Arkitektstudentene laget modeller og tegninger av Stortingets tilbygg fra 1956. Nå vises de frem i en utstilling på Stortinget. Og kan påvirke byggets rehabilitering.

ARKITEKTUR: På 1950-tallet utspilte det seg et høylytt arkitekturdrama om og på Stortinget med klare paralleller til dagens dragkamp om Nationaltheatrets fremtid.

Stortingsbygningen fra 1866, tegnet av den svenske arkitekten Emil Langlet (1824-1898), viste seg raskt å være for liten for formålet. Etter mange år med plassmangel, ble det i 1949 utlyst en arkitektkonkurranse om å lage et tilbygg og bygge om den opprinnelige bygningen.

Det kom inn 34 utkast med svært forskjellige løsninger. Erling Viksjø, som fikk 2. plass i konkurransen foreslå en høyblokk på Wessels plass. 

Vinneren, arkitekt Nils Holter, foreslo i sitt forslag Ex tre hovedgrep; en nesten usynlig utvidelse av Stortingssalen, en tidløs bygging av nytt i det gamle, som den TV-kjente vandrehallen, og et moderne tilbygg i 1950-talls-stil. Det siste skulle skape drama.

Juryen for konkurransen mente Nils Holters forslag var i en klasse for seg. Også Riksarkitekten var positiv til Nils Holters forslag. Siste ord var dermed ikke sagt. 

«Verdens styggeste»

Da Stortinget skulle bevilge penger til tilbygget, stemte Einar Gerhardsen imot. 

Kåre Willoch, den gang en ung Høyrerepresentant i Oslo bystyre, mente tilbygget ville ødelegge Stortingsbygningens helhetspreg. Det ville bli «verdens styggeste parlamentsbygning», advarte han i Morgenposten.

Da Aftenposten spurte Holter om han trodde stortingsrepresentantene «vil like funkis», moderne arkitektur, svarte han at god plass og pene kontorer nok var det viktigste for dem. 

Til tross for protestene og omkampene, ble Nils Holters forslag realisert én etasje lavere, og stod ferdig i 1956.

Den 70 år gamle bygningen er i dag utdatert teknisk, og trenger sårt til utbedring for å sikre tilfredsstillende arbeidsforhold for våre folkevalgte og deres medhjelpere. Statsbygg har tidligere i år satt i gang arbeidet med å rehabilitere bygningen.

Les også: Graver frem nye fortellinger om Kunstnernes Hus

Fant Nils Holters originaltegninger

Masterstudenter ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) forsket våren 2025 på tilbygget og transformasjonen av Stortingsbygningen.

– På kurset studerte vi arkitektkonkurransen for en utvidelse av bygningen avholdt i 1949, og utførelsen til prisvinnende arkitekt Nils Holter utover 1950-tallet, fremholder førsteamanuensis Jørgen Johan Tandberg som sammen med Louis Gervais veiledet arkitektstudentene.

Tandberg forteller at det er særlig to aspekter som lå til grunn for å sette opp masterkurset «Architecture and the Archives: Nils Holters Stortingsbygning»:

• Det ene aspektet handlet om Statsbyggs planlagte oppussingsprosjekt av Holters tilbygg som var blitt foreslått året før, men ennå ikke vedtatt. Det gjorde studier av Holters prosjekt veldig relevant.
• Den andre var at jeg i mitt doktorgradsprosjekt om Nils Holter og Kringkastingshuset var kommet over alle originaltegningene til Holter. De befant seg da i privat eie, og var ikke tidligere gransket av arkitekturhistorikere.

Da masterkurset på AHO begynte våren 2025, var disse tegningene flyttet til Stortinget, men var ikke gått gjennom eller behandlet på noen måte.

– Samlingen inneholdt blant annet tegninger av stortingssalens utvidelse, av den nye Vandrehallen, av Holters kontorfløy, og av alle de interessante koblingene mellom gammelt og nytt. Det er dette vi har studert sammen med studentene, sier Tandberg.

Jørgen Johan Tandberg forsvarte i juni 2026 sitt doktorgradsarbeid ved AHO med avhandlingen «Architecture, Resonance and Reverberation, Broadcasting NRK» et av Nils Holters mest kjente arbeider som stod ferdig i 1950.

Les også: På sporet av Kringkastingshusets hemmeligheter

Forskningsprosjekt for masterstudenter

Masterstudentene dykket våren 2025 ned i arkiver både på Stortinget og i andre relevante kilder. De fingransket Nils Holters tegninger og hvordan de utviklet seg i stadig nye versjoner. De studerte også de andre utkastene til arkitektkonkurransen i 1949.

Studentene levde seg også inn i datidens arkitekturdebatt om moderne arkitektur i møte med klassiske arkitekturidealer, som ikke var mindre opphetet enn den er i dag.

Gjennom kurset skapte arkitektstudentene modeller av Nils Holters vinnerforslag og seks andre forslag som deltok i konkurransen. De har også laget modeller av et forslag fra Riksarkitekten, samt den originale Stortingsbygningen. 

– Vi kan altså vise hvordan det kunne ha sett ut om en av de andre forslagene hadde vunnet frem, sier Jørgen Johan Tandberg.

Studentene fikk også i oppgave lage illustrasjonene med utgangspunkt i hundrevis av detaljtegninger fra Holters arkiver. Målet er å fremstille tegningene i et språk som er forståelig også for "ikke-arkitekter". 

Basert på Holters originale konstruksjonstegninger har studentene 3D-modellert fragmenter av bygningen, og forsket på hvilke materialer og konstruksjonsmetoder som er benyttet.

Illustrasjonene viser både Holters nye kontorfløy som ble ferdigstilt i 1956, og ombyggingen av den gamle stortingsbygningen, ferdigstilt i 1959. Tegningene viser hele arkitekt Holters register: hvordan han sømløst utvidet stortingssalen med kopier av gamle detaljer, og integrerte et "moderne" kontorbygg som tilsvarte tidens krav.

Les også: Hva arkitektene trenger for å takle vår tids kriser

Utstilling på Stortinget

Både modeller og tegninger vises frem i utstillingen i Holters gang, som ligger i en travel passasje i Stortingets underjordiske korridorer.

– Dette lover godt for fremtiden. Dette er studenter som leverer arbeid av svært høy kvalitet, sa Stortingets første visepresident Morten Stordalen under den høytidelige åpningen av utstillingen om arkitektkonkurransen i 1949 og Nils Holters arbeid med stortingsbygningen.

– Jeg er utrolig stolt over at de ansatte på Stortinget likte studentenes arbeider såpass godt at de ønsket å stille dem ut. Samtidig håper jeg enda flere nå får åpnet øynene for hvor vakkert og spennende Holters prosjekt faktisk var, sier Jørgen Johan Tandberg.

– Det var fint å se at utstillingen fikk et liv også etter studiokurset, sier Lucas Engen Gjessing, en av studentene som presenterte arbeidene under utstillingsåpningen på Stortinget. 

– Det føltes mer ærbødig enn jeg trodde det skulle være. Og med langt flere fremmøtte enn jeg var forespeilet, sier han.

Lucas Engen Gjessing synes det var givende å bruke mye tid på diskusjoner om et spesifikt prosjekt de var sammen om, både studenter og veiledere.

– Det var flott å kunne grave i arkivene på Stortinget og studere hvordan tegningene endret seg over tid, sier Gjessing som nå er i innspurten av sitt avsluttende masterprosjekt ved AHO.

Les også: Fire fasader som gjør Nationaltheatret unik

Heldige med timingen

Gjennomføringen av masterkurset sammenfalt med den offentlige debatten om transformasjon av Nationaltheatret der frontene fortsatt er steile mellom de som mener et tilbygg skal være i klassisk stil og de som mener et tilbygg i klassisk stil var å regne som en kulturell fallitterklæring.

– Vi følte vi var heldige med timingen på dette kurset, sa Jørgen Johan Tandberg i sin tale på utstillingsåpningen i Stortinget.

I likhet med dagens aktuelle debatt om Nationaltheatrets fremtid, var det på midten av 1900-tallet en debatt om det i det hele tatt var mulig å bygge på den gamle stortingsbygningen, eller om det ville være bedre å bygge en ny stortingsbygning et annet sted i byen.

– Vi så at dette egentlig var en gjentakende debatt, gammelt mot nytt, med mange av de samme argumentene. Det er nettopp i denne debatten Nils Holters prosjekt må forstås, og hvordan han klarte å navigere forskjellige hensyn for å få prosjektet gjennomført, sier Jørgen Johan Tandberg.

Les også: Aktivist for arkitekturvern fornemmer uventet medvind

Bygninger fra 1950-tallet er også kulturarv

Den forestående rehabiliteringen av Stortingets tilbygg ut mot Akersgata viser også at arkitekturhistorisk viktige bygninger fra siste halvdel av det 20. århundre også må behandles som kulturarv på linje med andre arkitekturverker.

Stortingets tilbygg mot Akersgata sto ferdig i 1956, og er et kulturminne med nasjonal symbolverdi. Rehabiliteringen er nødvendig for å sikre et funksjonelt bygg som skal understøtte det politiske arbeidet som foregår på Stortinget, og for å ivareta Stortinget som arena for folkestyret, skriver Statsbygg om prosjektet, som ennå ikke har fått noen offentlig kjent prislapp.

– I forlengelsen av dette bør kunnskap om en bygnings historie, særlig når det gjelder et av våre aller viktigste nasjonale monumentalbygg, komme byggets fremtid til gode, avrunder Jørgen Johan Tandberg.

Da trenger vi arkitekter som har kunnskap og erfaring i hvordan de kan dykke ned i og granske fysiske arkivene for å finne frem til informasjonen om bygningers opprinnelige utførelse til beste for fremtiden.

Referanse: 

Artikkelen baserer seg på masterkurset «Architecture and the Archives: Nils Holters Stortingsbygning», gjennomført ved Institutt for arkitektur, AHO, våren 2025.

Kursansvarlige: Førsteamanuensis Jørgen Johan Tandberg og universitektslektor og arkitekt Louis Gervais. 

Kurset er del av forskningsprosjektet Provenance Projected. Architecture Past and Future in the Era of Circularity.

Vi vil gjerne høre hva du synes!

Send dine kommentarer og eventuelle spørsmål på e-post til kommunikasjon@aho.no.