Om graveprosjektet:
Masterkurset «Re-Store: Kunstnernes hus The Provenance of a Kunsthalle» ble gjennomført høsten 2025, ledet av Erik Langdalen og Nicholas Coates ved AHO.
Resultater fra prosjektet presenteres i utstillingen «Re-Store: Kunstnernes Hus», 7. november – 21. desember 2025. Deler av utstillingen vil vises frem til våren 2026.
Graveprosjektet på Kunstnernes Hus er en del av forskningsprosjektet «Provenance Projected. Architecture Past and Future in the Era of Circularity».
Forskningsprosjektet legger til grunn at av vi må vite så mye som mulig om bygningens historie og bruk av materialer når vi skal bruke den til nye formål (transformere den).
ARKITEKTUR: Kunstnernes Hus i Oslo kan markere sitt 100 års-jubileum i 2030. Men, før vi kan sprette champagnekorkene og virkelig feire begivenheten med pomp, prakt og bobler, trenger den ikoniske kunsthallen en omfattende rehabilitering.
Bygningen er i sørgelig dårlig forfatning. Ledelsen på Kunstnernes Hus arbeider intenst for å finansiere hva det koster å sette i stand den fredede bygningen som vender ut mot Slottet. Rehabiliteringen er beregnet å beløpe seg til 186 millioner kroner.
– Dette er et kritisk øyeblikk i bygningens historie. Samtidig er det et fantastisk tidspunkt for oss å grave frem ny kunnskap som kan komme til anvendelse i transformasjon og rehabilitering av bygget, erklærer Erik Langdalen. Han er arkitekt, professor og underviser ved Institutt for arkitektur ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO).
Høsten 2025 har Langdalen og universitetslektor Nicholas Coates ledet og undervist om «Re-Store: Kunstnernes hus, The Provenance of a Kunsthalle», som er et masterkurs i arkitektur ved AHO.
Målet med kurset har vært å forstå bygget på nye måter ved å granske og utforske arkitekturen i alle dens små detaljer og større linjer over tid.
Les også: Graver frem arkitekturhistorien på Henie Onstad

Åsted for grave-arkitektur
Arkitektur-detektivene:
Følgende arkitektstudenter har deltatt i graveprosjektet på Kunstnernes Hus:
Lorenz Andexer, Solveig Koløen Birkeland, Herman Bjerke, Gentiana Dobra, Sofie Holme, Guro Kalstveit, Emanuel Victor Kjellberg, Silja Klæstad, Haakon Andresen Lindstad, Eirik Uhre Løvhaug, Emily Suong Ngoc Nguyen, Einar Runde Saxegaard, Marie Hag Simensen og Astrid Aune Tveita.

Hver tirsdag gjennom ti uker har 14 masterstudenter i arkitektur og forskere ved AHO hatt Kunstnernes Hus som base for å grave i fysiske arkiver, søke i digitale databaser og bokstavelig tall grave seg inn i bygningens vegger, gulv og tak.
– Vi har hatt en innsatsstyrke på 14 masterstudenter til å granske historien, bygningene og arkivene. Det gir et rikt materiale som vi forskere kan jobbe videre med, fremholder Langdalen.
Hver av studentene har blitt tildelt et eget bygningselement de har utforsket i minste detalj gjennom bygningens 95-årige historie.
Det gjelder for eksempel historien til stedet (tomten) til Kunstnernes Hus, fasaden og mursteinene som er brukt, løvene som vokter kunsthallen, logoen, gulvene, møblene i utstillingsrommet, radiatorene, hvordan veggene har endret seg, bruk av lamper og pidestaller gjennom tidene, kunstig belysning, naturlig lys, hovedtrappen opp til utstillingssalene og historien bak Per Krohgs tak-freske.
Les også: Bli med på vandring gjennom 170 år bolighistorie på Sagene

Bruker anekdoter som hypoteser
– Vi har blant annet brukt anekdoter, myter og vandrehistorier om bygningen som spor, ledetråder og hypoteser som vi enten bekrefter eller avkrefter gjennom våre undersøkelser, forteller Nicholas Coates.
Kan det for eksempel være tilfelle at linoleumsgulvet i utstillingssalene på Kunstnernes Hus er samme type belegg som ble brukt på passasjerskipet Titanic, som sank på sin jomfrutur 15. april 1912?
Det ble brukt linoleumsbelegg på gulvene både på Titanic og i Kunstnernes Hus. Det er likevel ikke den samme typen linoleum som ble brukt, viser studentenes gransking. Teknologien i linoleumsbelegg har endret seg fra Titanics grunnstøting i 1912 til Kunstnernes Hus ble bygget i 1930. Samme type linoleum som ble brukt på Kunstnernes Hus eksisterte ikke da Titanic ble bygget. Myten er dermed avkreftet.
Er grønnfargen på veggene i det lille utstillingsrommet som vender ut mot Wergelands gate den opprinnelige fargen som ble brukt på rommet?
For å finne svar, har studentene gravd seg gjennom til sammen 14 lag med farger i veggene. Avisartikler om åpningen av Kunstnernes Hus skriver at veggene var ikledd grågrønn velour. Den omtalte velouren ble ikke funnet, og kan være fjernet. Fargen studentene har gravde seg ned til, er en annen enn grønnfargen som i dag dekker veggene rommet.
Hvordan ville det sett ut om naturlig dagslys ble hentet inn i taket der Per Krohgs har dekorert taket? Og hvordan kunne det ha seg at kunstneren Per Krohg fikk lov til å prege bygningen med sitt eget kunstnerskap på et bygg som egentlig skulle være et blankt lerret for alle landets kunstnere?
Her har studentene gravd deg opp i taket for å få et inntrykk av hvordan det kunne ha blitt om kunstig lys ble erstattet av naturlig lys. Svaret på hvorfor Krogh fikk prege taket på toppen av trappen opp til utstillingshallene, er ikke entydig.
Les også: - Vi må skape steder som fungerer både for kriser og hverdagsliv

En gavepakke uten sidestykke
.jpg)
– Hvordan har du opplevd samarbeidet med forskere og studenter i arkitektur ved AHO denne høsten?
– Kunstnernes Hus er i en utrolig viktig tid nå. Vi planlegger for en rehabilitering og bevaring av det ikoniske bygget. Det er derfor en gavepakke uten sidestykke å få forskere og studenter til at studere byggets historie. Det hadde vi aldri klart å realisere uten dette samarbeidet, svarer Sarah Lookofsky, som er direktør for Kunstnernes Hus.
– Hvordan vil du karakterisere masterstudentens bidrag til å forstå Kunstnernes Hus?
– Det har vært veldig lærerikt for oss. Gjennom å isolere undersøkelser av de enkelte bygningsdeler ser vi de mange forskjellige faktorer som har vært med på å skape det bygget vi kjenner i dag. Det har gitt et annet perspektiv enn vi ellers har vært vant til, som typisk kunsthistoriske eller praktisk byggetekniske tilnærminger. Det supplerer kunnskapen vi har om bygningen.
– Hva har du selv lært om Kunstnernes hus gjennom samarbeidet?
– Mye av hva jeg har trodd var opprinnelig i bygget, viser seg faktisk ikke å være det. Kurset har skapt en forståelse for at et bygg også er en levende historie og at der ikke er et tydelig "nullpunkt" som vi enkelt kan vende tilbake til. Det har skjedd mange endringer gjennom 95 år. Noen av endringene kan også betraktes som å oppfylle noen av de opprinnelige planene for hva huset skulle romme. Bygget ble skapt for å huse mange store drømmer og møtte hele veien eksterne rammer.
– Hva har overrasket deg mest?
– Prosessen har avdekket mange morsomme historier. For eksempel at bygningen som var her før Kunstnernes Hus ble bygget, var hjem både for en fagskole for kvinner og hjem for dyrenes rettigheter. Den opprinnelige lerretsbekledningen er fortsatt der under de hvite veggene. Og at det stod trær på plenen da bygget åpnet i 1930
– I hvilken grad og på hvilke måter kan kunnskapen som er skapt gjennom prosjektet bli til nytte for Kunstnernes hus?
– For at kunne ta valg som balanserer mellom fortidens historier og fremtidig bruk, er det utrolig verdifullt å ha forståelse for hvordan huset har utviklet seg i løpet av nærmere 100 år. Det er også ideer og arkitektoniske løsninger fra arkitektene Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas som passer til morgendagen. De bør vi vurdere å gjeninnføre.
Les også: Tre ting på én gang: Kan en bygning være både vakker, funksjonell og klimavennlig?
.jpg)
Bygningen som arkiv
Arkitektur-detektivene fra AHO fikk lov til å gyve fysisk løs på bygningene i sin gransking av materialenes opprinnelse (proveniens).
– Vi har hamret, saget og drevet arkeologiske utgravinger i både tak, vegger og gulv. Når vi kom opp med nye idéer til utforskningen, fikk vi klarsignal fra Kunstnernes Hus til å realisere dem, sier professor Erik Langdalen.
– Vi ønsker å få frem nye fortellinger og ny forståelse av det ikoniske bygget som kan supplere den eksisterende kunnskapen. Det er nødvendig når vi skal transformere og rehabilitere bygningen for fremtidig bruk. Vi skriver bygningen inn i en større historie og legger et kunnskapsbasert grunnlag for hvordan Kunstnernes Hus kan utvikles videre, fortsetter han.
Resultatene av gravearbeidet på Kunstnernes Hus ble viet en egen utstilling på Kunstnernes Hus som ble vist fra 7. november til 21. desember 2025. Deler av utstillingen vil vises frem nede frem til våren 2026.
Kunnskapen blir foredlet videre inn i et større forskningsprosjekt ved AHO.
Hva er det som overrasket forskerne mest? – Det mest overraskende er hvor lite av materialet vi finner i arkivene, som tidligere har vært utforsket, sier Erik Langdalen og Nicholas Coates.
Gjør meg til en bedre arkitekt

– Jeg tror det å ha kjennskap til arkiv og hvordan bruke databaser, gjør meg til en bedre arkitekt. Erfaringene fra kurset ruster meg for fremtidig arbeid med restaurering og ombygging. I tillegg vil det forbedre hvordan jeg arkiverer prosjektene mine fremover, sier Einar Runde Saxegaard, masterstudent i arkitekt.
Han fikk i oppgave å utforske møbler og objekter i kunsthallen.
– Jeg fant at tre møbler; en sofa, en benk og en sittegruppe, har vært utstillingshallenes desidert viktigste møbler helt siden 1930. Møblene har på hver sin måte kunne påvirke rommets bruk uten å stjele fokus bort fra kunsten. Sofaen og benken støtter deg under iakttagelsen av rommets bilder og objekter, mens sittegruppen inviterer til dialog om kunst, mens man fremdeles beskuer den, fremholder han.

Arkitektstudenten Marie Hag Simensen fikk i oppgave å utforske hvordan Per Krohgs freske i taket ble til.
– Jeg ønsket å forstå hvorfor Krohgs freske ble bestilt til tross for den uttalte motstanden mot interiørdekorasjon, og hva denne beslutningen sier om den stadig utviklende identiteten til Kunstnernes Hus, forklarer hun.
For å finne mulig svar, har Marie undersøkt arkivmateriale, personlige forbindelser, institusjonelle idealer og den bredere kulturelle tidsånden. Hun finner ikke et entydig svar, men finner klare indikasjoner på personlige relasjoner og tilfeldigheter som åpnet for at Per Krohg fikk lov til å bli evig (?) assosiert med Kunstnernes Hus.
– Kurset har hjulpet meg til å lese et bygg ved hjelp av elementer som man ikke kan se ved det blotte øyet. Det har også lært meg en prosess der jeg går litt baklengs inn i et bygg på et vis og dermed lærer meg å se noe med et annet øye enn det jeg har lært frem til nå. Dette kurset skulle jeg gjerne tatt igjen, avrunder Marie Hag Simensen.
Så får vi håpe vi kan feire en 100-års-jubilant i god, rehabilitert tilstand i 2030! Med spor fra arkitektur-detektivene fra AHO.
Referanse:
Atikkelen baserer seg på masterkurset «Re-Store: Kunstnernes hus The Provenance of a Kunsthalle», som ble gjennomført høsten 2025.
Vi vil gjerne høre hva du synes!
Send dine kommentarer og eventuelle spørsmål på e-post til kommunikasjon@aho.no.