Aktivist for arkitekturvern fornemmer uventet medvind

ARKITEKTURVERN: – Jeg er grunnleggende sett utrolig glad i fagfeltet. Arkitekturvern er historie og kulturell identitet. Jeg synes seriøst vi må ta vare på mer av det vi har, svarer Even Smith Wergeland når vi ber ham avsløre drivkraften for sitt faglige engasjement.

Han har lenge vært predikant og aktivist for at vi må bli flinkere til å ta vare på og gjenbruke de bygningene vi allerede har. Budskapet har ikke alltid skapt gjenklang.

– Jeg har ofte følt at arkitektur- og kulturvern har stått i veien for fremskrittet og en nødvendig utvikling av byer og steder i landet, forteller Even Smith Wergeland.

Han trives med å være motstrøms.

– Det er kult å dyrke noe som ikke alle andre er interessert i, bekjenner han.

Allerede som 20-åring prøvde han hardt å se ut som en gammel professor for å bli tatt på alvor. Nå som han faktisk er blitt professor, trenger han ikke jobbe like hardt med å se ut som en.

Les også: – Maison Horta i Brüssel åpnet øynene mine for hva arkitektur kan være

Uventet medvind

– Jeg er glad for at fagfeltet arkitekturvern nå har fått et eget professorat, fremholder Even Smith Wergeland.

Arkitekturvern og kulturmiljø kjemper mot sterke økonomiske og politiske krefter. Aktivisten for å ta vare på bygningene våre, fornemmer nå en uventet medvind.

Både politisk og økonomisk er det sterkere motivasjon for å ta vare på mer av det vi allerede har.

– Å ta vare på det vi har, er i seg selv et ekstremt viktig klimatiltak. Blir vi ikke bedre på nettopp det, vil vi ikke klare oss som klode og samfunn, fremholder Smith Wergeland alvorlig.

Økt kunnskap om arkitektur- og kulturvern er nødvendig for å ta vare på og gjenbruke eksisterende bygninger til nye formål.

– Skal utsatte bygninger klarer seg, trenger de kyndig hjelp og omsorg fra engasjerte og kunnskapsrike folk. Å arbeide med arkitekturvern er ikke bare viktig i seg selv, det er også bra for miljøet.

AHO-professoren har håp om at trangere økonomiske tider for kommunene, vil få norske kommuner til å tenke gjenbruk i enda større grad. – Krise åpner også for muligheter.

Les også: Avslører hemmeligheten bak verdens vakreste museum

Musikken lokket ham inn i historiefag

Even Smith Wergeland er mer enn gjennomsnittlig interessert i musikk, og fulgte tonene til Universitetet i Bergen. Der tok han mastergrad i kunsthistorie i 2007 med en avsluttende oppgave om stadionanleggene i sommer-OL i Athen i 2004.

Veien gikk etter hvert til fagmiljøet i arkitekturhistorie ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO).

Han tok sin doktorgrad ved AHO med en studie av motorveien som kunstverk. Den handler om estetiske visjoner for moderne infrastruktur fra en tid med sterk tro på store grep med bilen og veien i sentrum.

Even Smith Wergeland utforsket fascinasjonen over hvordan bilen åpnet for nye muligheter til å bevege seg fritt i landskapet. Han undret over hvordan vi kan visualisere denne forflytningen.

Les også: Fotballstadionene eser ut: – De som husker den gamle fotballen, inkludert Ullevål og Parken, kjenner på skuffelse når de ser den nye arkitekturen

Vekkelsen

Even Smith Wergeland ble tidlig vekket av en interesse for modernisme i arkitekturen. Også det motstrøms. Han følte seg kallet til å engasjere seg i å ta vare på bygninger også fra denne tidsperioden.

– Det var med på å tenne en aktivistisk flamme i meg, bekjenner han. Han engasjerte seg i den internasjonale interesseorganisasjonen Docomomo som kjemper på at vi skal ta vare på vår moderne kulturarv.

Ved siden av sin professorgjerning ved AHO, har Even Smith, sin egen praksis, Smith Wergeland kulturbyrå, der han er rådgiver for aktører som jobber med arkitekturvern i konkrete prosjekter.

Her får han kontakt med praktikere som han også trekker inn i undervisningen.

– Studentene kommer dermed nærmere praksisfeltet, og vi får også tilgang til bygninger som ikke alltid er like tilgjengelige.

På veien til sin professorstol har Even Smith Wergeland arbeidet utenfor akademia hos Byplankontoret i Stavanger kommune og Byantikvaren i Oslo.

– Jeg har som mål for prosjektene jeg engasjerer meg i, at de også skal resultere i forskningspublikasjoner. Jeg prøver å skrive på minst et forskningsarbeid til enhver tid, sier han.

Les også: Syv kvaliteter som gjør en bygning god for mennesker

Hvorfor ble det sånn?

Det er ikke alt som bygges i dag, som er like vellykket eller pent. De som roper høyest om hvor stygt vi bygger, får boltre seg i media. De uttaler seg med megafon uten nødvendigvis ha hverken faglig belegg eller forslag til hvordan vi kan bygge bedre.

– På tross av gode intensjoner, bygges det mye dårlig. Fremfor å slenge ut sterke påstander, er det mer konstruktivt å se på de bakenforliggende årsakene til at det ble sånn det ble, og se hva vi kan lære av det, fremholder Even Smith Wergeland.

Han er en av redaktørene og kapittelforfatter i antologien «Hvorfor ble det sånn? En bok om norsk arkitektur og byutvikling», som ble lansert på «Byens tak» på toppen av Folketeaterbygningen våren 2026.

Even Smith tar til orde for at vi må tenke variasjon i hvordan vi bygger tidlig i prosjekter for å hindre at vi får boligprosjekter som vi ser på Løren og Sinsen i Oslo.

– Når vi bygger nytt, må vi i større grad samhandle med det som allerede står der. Arkitekter må i større grad tilpasse det nye til eldre strukturer. Mange prosjekter har blitt til vepsebol fordi kontrasten mellom gammelt og nytt ble for stort.

– Hva er god arkitektur for deg?

– Jeg liker bygninger som kan brukes til mye, som tåler tidens tann og varer lenke. Tenk på Pantheon i Roma som har overlevd i nærmere i 2000 år. Jeg bryr meg mer om arkitektur som vare lenge og mindre om hvordan det ser ut.

– Hva kan arkitektur være godt for?

– Arkitektur kan gi noe som løfter hverdagen til folk. Det tilfører noe som samfunnet kan ha nytte av. Arkitektur på sitt beste gir mennesker lett tilgang til glede. Det er rammeverk , svarer Smith Wergeland.

Les også: Viser omsorg for barn og bygninger

Arkitekturen i lydstudioer

Arkitekturvern-professoren har ikke lagt musikkinteressen på hylla. Even Smith Wergeland trakterer både tangenter og fløyte i det semiprofesjonelle progressiv rock-bandet Great Galactic Ghoul, som har spilt både på Rockefeller, Blå og Revolver i Oslo.

Han har også klart det kunststykke å forene musikkinteresse og arkitekturvern i en studie av arkitekturen i lydstudioer der musikk spilles inn. Der konsertarenaene er åpne for publikum som betaler, er innspillingslokalene lukkede og lite tilgjengelige arenaer.

– Jeg ville dokumentere lydstudioene fra et arkitektonisk perspektiv. Musikkbransjen er en foregangsbransje for gjenbruk. De er flinke til å få mye ut av lokaler som andre har gitt opp, forteller Even Smith Wergeland.

Han mener evnen til gjenbruk er med på å gi lydstudioene identitet. – Her får jeg en fornemmelse av at kulturen lever videre ved at vi tar vare på den, sier Smith Wergeland, som har latt seg forbløffe over de mange variasjonene over det som skal til for å skape et godt lydstudio.

Smith Wergeland har ikke bare skrevet bok om arkitekturen i lydstudioene. Han har også skrevet om bandet Seigmen’s ikoniske album Total fra 1994. 

– Det var det første bandet jeg ble ordentlig fan av, bekjenner han.

Hvordan kan vi redde historiske stadioner fra rivedøden?

Som aktivist for arkitekturvern opplever Even Smith Wergeland medvind. Det samme kan ikke sies når han følger fotballaget Bryne i med- og motgang.

Den skriveglade og fotballinteresserte professoren har også fartstid som skribent for fotballmagasinet Josimar.

Fotball er også kultur. Fotball er også arkitektur. Even Smith Wergeland har alliert seg med professor Hans Kristian Hognestad om å forske på den historiske utviklingen av historiske stadionanlegg. Dermed blir fotball også arkitektur- og kulturvern.

Hognestad har vært opptatt av å studere fotballfans med antropologens briller, mens Smith Wergeland har vært opptatt av omgivelsene til denne stammen og hvordan den reflekterer seg i arkitekturen.

Fra å være katedraler for fotballen, har fotballstadioner verden over endret karakter til å bli pengemaskiner som skal hente inn mest mulig penger ikke bare fra fotballen, men også fra andre kommersielle aktiviteter.

Siden midten av 1990-tallet har sterke krefter i fotballens verden ivret for å rive ned eksisterende stadioner for å bygge nye, moderne anlegg som kan møte galopperende økonomiske forventninger og nye tekniske krav.

Even Smith Wergeland og Hans Kristian Hognestad viser gjennom sine studer at det er fullt mulig å bevare, fornye og utvide eksisterende fotballstadioner i stedet for å rive dem for å bygge nytt.

– Heldigvis ser vi nå en krusning i retning av å tenke mer gjenbruk også i idrettens verden, kommenterer Smith Wergeland.

Les også: Slik kan historiske fotballstadioner kan få nytt liv

«Sats på noe ingen har gjort før»

– Hvilke råd vil du gi til dagens arkitektstudenter?

– Sats på noe som ingen har gjort før, men helst innenfor eksisterende bebyggelse. Nå har du en luke der du kan fristille deg og ta noen sjanser. Bruk mulighetene du har til å eksperimentere og tenke nye tanker. Vi venter på hvem som skal gjøre det neste spennende, utfordrer Even Smith Wergeland.

Selv har Even Smith Wergeland levd som han lærer ved å finne nisjer som ikke tidligere er utforsket.

Mye tyder på at aktivisme for arkitekturvern nytter. Fortsatt må mange kamper utkjempes for at tomme, brukbare bygninger skal få et nytt liv i stedet for å rives.

Referanser (utvalg):

• Kenneth Dahlgren, Even Smith Wergeland og Johanne Borthne (redaktører): Hvorfor ble det sånn? En bok om norsk arkitektur og byutvikling. Fagbokforlaget 2026.
• Wergeland, Even Smith (2024): The Architecture and Geography of Sound Studios: Sonic Heritage. Routledge.
• Wergeland, Even Smith (2023): Seigmen - Total. Falck forlag.
• Wergeland, Even Smith (2022): Norwegian Garden Cities: Yesterday, Today - and Tomorrow? Cappelen Damm akademisk forlag.
• Wergeland, Even Smith & Hognestad, Hans Kristian (2021): Reusing Stadiums for a Greener Future: The Circular Design Potential of Football Architecture.
  Frontiers in Sports and Active Living. 3, s. 1–14. doi: 10.3389/fspor.2021.692632
• Wergeland, Even Smith & Hognestad, Hans Kristian (2023).: Nordic national football stadiums: past and present.
  Soccer and Society. ISSN 1466-0970. 24(3). doi: 10.1080/14660970.2023.2179196

Vi vil gjerne høre hva du synes!

Send dine kommentarer og eventuelle spørsmål på e-post til kommunikasjon@aho.no.Kontakt artikkelforfatter: