Slik kan historiske fotballstadioner kan få nytt liv

TRANSFORMASJON: Pengene spiller en stadig viktigere rolle i fotballens verden. Det får konsekvenser også for fotballarenaene.

Fra å være katedraler for fotballen, har fotballstadioner verden over endret karakter til å bli pengemaskiner som skal hente inn mest mulig penger ikke bare fra fotballen, men også fra andre kommersielle aktiviteter.

Siden midten av 1990-tallet har sterke krefter i fotballens verden ivret for å rive ned eksisterende stadioner for å bygge nye, moderne anlegg som kan møte galopperende økonomiske forventninger og nye tekniske krav.

Det skal stadig bygges større, flottere og mer storslagent for å gjøre seg attraktiv for sponsorer og andre samarbeidspartnere. Det blir så grandiost at kjernepublikummet av fotballsupportere ikke lenger har råd til å gå på kampene.

Les også: Fotballstadionene eser ut: – De som husker den gamle fotballen, inkludert Ullevål og Parken, kjenner på skuffelse når de ser den nye arkitekturen

Storstue på Stovner

Norges fotballforbund har nylig lansert grandiose planer om å bygge en ny storstue for fotballen på Oslos østkant med plass til 45 000 tilskuere. Stovner er lansert som mulig plassering av det nye fotballanlegget.

Bodø/Glimt er i gang med å bygge et nytt, storslått stadion utenfor sentrum. Aspmyra blir historie og erstattes av et stadion som er foreslått å døpes «PowerOffice Arctic Arena». Klarer Bodø/Glimt å opprettholde magien?

– Det skal bygges nytt og det skal bygges stort. De eksisterende fotballstadionene har dårlige odds i møte med økte økonomiske forventninger, økte tekniske krav og higen etter storslagenhet, konstaterer professor Even Smith Wergeland ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO).

Han forsker blant annet på arkitekturvern, gjenbruk av eksisterende bygninger (for eksempel gjennom transformasjon) og stadionarkitektur.

– Dette hadde vært kult med et fotballstadion på Stovner. Men, et stadium må fungere også når det ikke er solskinnsdager for norske fotballprestasjoner. Det er noe trist over stadion med tomme tribuner, sier eksperten på fotballarkitektur.

Fotballen dårlig skodd for bærekraft

Nye fotballstadioner profileres som mer energieffektive enn de eldre anleggene, og dermed mer klimavennlige i bruk. Dette brukes ofte som argument for å rive gamle stadioner for å bygge nye fotballarenaer.

– Det er langt fra hele bærekraftregnskapet for et nytt fotballstadion, fastslår Even Smith Wergeland.

Vi kan ikke bare ta hensyn til hvor energieffektive de nye anleggene er i drift. Vi må også regne inn klimaavtrykket for å produsere materialene og teknologien som skal brukes i det nye anlegget, transport til byggeplassen og selve byggeprosessen. Som om ikke det var nok må vi legge til klimaeffekter av å rive det gamle stadionet, for eksempel forsøpling i form av materialer som ikke gjenbrukes.

I tillegg kan eventuell flytting av fotballstadionet resulterte i økte utslipp og belastning fra endrede transportbehov.

Legger vi sammen alle relevante faktorer, vil det ta lang tid før et nytt, storslagent fotballstadion vil kunne forsvare seg i et bærekraft-perspektiv.

– Det er slett ikke gitt at nye stadioner er mer bærekraftige enn de gamle, fremholder Wergeland. Han vil utfordre fotballens tilbøyelighet til å rive historiske anlegg for å bygge nytt og grandiost.

Potensiale for gjenbruk av fotballstadioner

Even Smith Wergeland har sammen med professor Hans Kristian Hognestad ved Universitetet i Sørøst-Norge gjennomført en studie for å utforske potensialet for å gjenbruke og oppgradere eksisterende fotball-stadioner fremfor å bygge nytt.

De har gjennomført omfattende feltstudier på Tynecastle Park i Edinburgh i Skottland og Stadio Flaminio i Roma i Italia.

Tynecastle Park, som er hjemmebanen til fotballaget Hearts, er et historisk stadion som ligger innenfor bykjernen av Edinburgh. Her er det tatt et bevisst valg om ikke å flytte stadion ut av sentrum.

I stedet for å bygge nytt, er det satset på gjenbruk og gradvis oppgradering av det eksisterende stadion. Her er det lagt vekt på sosial bærekraft knyttet til identitet og lokal tilhørighet.

– Tynecastle Park viser at oppgradering kan være et realistisk alternativ til nybygg. Det gir både miljømessige og sosiale gevinster. Her er det tatt hensyn til fotballsupportere og lokalsamfunnet rundt arenaen, kommenterer Even Smith Wergeland. 

Dette er verdier som i liten grad vektlegges når det skal bygges nytt og storslått nesten for enhver pris.

Stadio Flaminio ble bygget til Sommer-OL i Roma i 1960, og ble brukt til gjennomføring av lekenes fotballturnering. Det arbeides med å revitalisere det forlatte olympiastadionet gjennom å rehabilitere og oppgradere anlegget til å møte nye tekniske krav. Stadio Flaminio kan bli ny hjemmebane forfotballklubben Lazio.

– Det er krevende, men teknisk mulig, å oppgradere komplekse idrettsanlegg til å møte nye krav og regelverk. Og det vil være problematisk å rive anlegget når vi vurderer konsekvensene for miljøet, fremholder Wergeland.

Etterlyser begeistring og glede over gjenbruk

Studien indikerer at det er et klart potensial for økt gjenbruk og oppgradering av eksisterende fotballstadioner i stedet for å rive og bygge nytt.

Det krever at fotballen sikter mot økt reell bærekraft i årene som kommer. Det innebærer blant annet økonomisk moderasjon, enklere og mer nøktern fotballarkitektur, evne til å se verdien av å ta vare på det vi har, økt fokus på vedlikehold som får anleggene til å vare lenger og mer fleksible krav til teknikk og fasiliteter.

– Jeg skulle ønske meg større begeistring og glede når vi lykkes i å gjenbruke og oppgradere eksisterende stadioner, og ikke bare når vi bygger nytt, erklærer Even Smith Wergeland, og sparker utfordringen til fotballens ledere.

Sjokkbølger fra San Siro

For noen måneder siden, 24. februar 2026, sendte Bodø/Glimt sjokkbølger gjennom en hel fotballverden ved å vinne over og slå ut den italienske storklubben Inter ut av Champions League. Avgjørelsen falt på italiensk jord, på gressmatten til det ikoniske fotballstadionet San Siro (Giuseppe Meazza) i Milano.

San Siro, som er et av verdens mest kjente fotballstadioner, kan i år markere sitt 100 års-jubileum. Men, det skjer med kraftig malurt i begeret. San Siro har dødsdommen hengende over seg.

Storklubbene AC Milan og Inter planlegger å bygge et nytt moderne fotballstadion. Når det nye stadionet åpner for publikum, er det meningen å rive 100-åringen.

Bystyret i Milano har godkjent salget av San Siro til AC Milan og Inter, og dermed også gitt sin velsignelse til å rive et stykke stolt fotballhistorie og et stykke ikonisk fotballarkitektur.

100-åring med dødsdom

– Fra et bærekraftperspektiv er det vanvittig dumt å rive San Siro, fastslår professor Even Smith Wergeland ved AHO. Stadionet er bygget med store betongelementer. Det gir begrenset potensial for gjenbruk og høy grad av forsøpling.

– Det vil ta minst 50-60 år før vi det vil svare seg å rive for å bygge nytt hvis vi vurderer bærekraften i prosjektet.

Det er ikke bare bærekraft som gjør det dumt å rive San Siro, mener AHO-professoren. Rives San Siro, mister vi Italias mest ikoniske fotballstadion, en identitetsmarkør, en bygning med arkitektoniske kvaliteter og et symbol på en stolt historie.

San Siro kjennetegnes av sine karakteristiske sylinderformede betongtårn og røde tak. Da Italia skulle arrangere fotball-VM i 1990, valgte landet å oppgradere San Siro i stedet for å rive det for å bygge nytt.

– Publikumskulturen er bokstavelig talt risset inn i anlegget. Fotballsupportere har et nært forhold til stadionet fotballen spilles på. For disse supporterne er ikke seter som har falmet i sola eller maling som flasser tegn på slitasje, det er spor av ekte tribunekultur.

Fortsatt spilles det fotball på San Siro i Milano. Det er fortsatt tid for omkamper om 100-åringens skjebne. Kan mer økonomisk uro i verden bremse vekstkåtheten?

Referanser:

Wergeland, Even Smith og Hans Kristian Hognestad (2021): Reusing Stadiums for a Greener Future: The Circular Design Potential of Football Architecture. Frontiers in Sports and Active Living. The History, Culture and Sociology of Sports. Volume 3 – 2021. 

Denne formidlingsartikkelen er publisert som nyhetsartikkel i nettavisen forskning.no 13. juni 2026.

Vi vil gjerne høre hva du synes!

Send dine kommentarer og eventuelle spørsmål på e-post til kommunikasjon@aho.no.