Avslører hemmeligheten bak verdens vakreste museum

ARKITEKTUR: En grå, regnfull høstdag har vi lokket Magnus Wåge tilbake til sin alma mater, Akitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO), der han ble uteksaminert som arkitekt i 2003.

I studietiden orienterte Wåge seg mot det urbane i arkitekturen. Han ville skape arkitektur som fungerer i byrom, ikke bare lage bygninger. Som partner i arkitektfirmaet Mestres Wåge Architectes har han spesialisert seg på komplekse offentlige bygninger.

Kunstsilo i Kristiansand lyser opp som et forbilledlig eksempel på en offentlig bygning som kjennetegnes av høy grad av kompleksitet, signert Mestres Wåge Architectes og to samarbeidende arkitektfirmaer.

Spiren til det hele ble sådd da Nicolai Tangen, kristiansander, kunstsamler og sjefen for oljefondsjef, for noen år siden ruslet sammen med daværende ordfører Arvid Grundekjøn forbi den nedlagte kornsiloen til Christianssands Møller på Odderøya i Kristiansand.

Tangen skulle gi bort sin kunstsamling til Kristiansand by, og var på jakt etter lokaler som kunne huse samlingen.

Ordføreren på sin side grublet over hva byen skulle gjøre med tomme, nedlagte kornsiloen, som det var vedtatt å ta vare på.

Tanken ble luftet: Kunne kornsiloen bli til en kunstsilo?

Les også: Arkitekten som ble minister på Island

Fra kornsilo til kunstsilo for verden

Det ble etter hvert utlyst en internasjonal arkitektkonkurranse om hvem som hadde de beste ideene til hvordan den nedlagte, lukkede kornsiloen i Kristiansand skulle forvandles til et åpent, inviterende kunstmuseum av internasjonalt format.

Rundt 100 arkitektfirmaer deltok i konkurransen om å skape Kunstsilo. Spansk-norske Mestres Wåge Architectes allierte seg med to spanske arkitektfirmaer, og vant konkurransen med sine djerve forslag til løsninger.

Og resultatet er blitt et nytt prisbelønt landemerke i Kristiansand med internasjonal anerkjennelse og tiltrekningskraft.

Kunstsilo har vunnet flere prestisjefulle internasjonale og nasjonale priser for fremragende arkitektur.

Høyest rager RIBA International Award for Excellence 2026, utdelt av Royal Institute of British Architects (RIBA), Prix Versailles 2025 for Verdens vakreste museer og DOGA Hedersmerket som ble delt ut i 2026 av organisasjonen Design og arkitektur Norge.

Les også: Kunstsilo er helt spektakulær. Dette er en triumf!

Tre hovedgrep

– Hva vil du si er hemmeligheten bak, eller oppskriften på å skape verdens vakreste museum?

– Vi skulle gjøre Kunstsilo til en storstue for Kristiansand, et sted for å møtes i byen, forteller Magnus Wåge.

For å få til det, trekker han frem tre hovedgrep:

1. Radikal rehabilitering: Nøkkelgrepet for å åpne kornsiloen bestod i skjære ut de nederste delene av de innvendige sylindrene i kornsiloen. Da åpenbarte det seg en basilikalignende storstue. Dette var et dristig grep, et virkelig Wåge-stykke. For å sikre at konstruksjonen skulle holde, ble det laget en støttekonstruksjon med bærebjelker over nivået der sylindrene skulle skjæres.
2. Plass til samlingene: Vi la til en ekstra bygning (nytt volum) på baksiden av bygningen. Bygningen i forkant av sylindrene var i såpass dårlig forfatning at den måtte rives, for å gi plass til en tilsvarende bygning foran sylindrene. Utstillingene vises i bygningene som omkranser siloens sylindre.
3. Skape relasjoner med byen: Bygningen var opprinnelig laget for korn som ikke trenger noen utsikt. Arkitektene har åpnet opp store flater med glass som skaper relasjoner mellom ute og inne. Første etasje er åpnet med glass slik at forbipasserende kan se inn. Fasaden i trappeløpene er åpnet med glass, som gir publikum utsikt over byen. På toppen avrundes Kunstsilo med en innramming av glass der det er mulig å innta en Aperol Spriz en varm sommerdag med panoramautsikt. Om kvelden lyser toppen opp som et fyrtårn.

Hele første etasje av Kuntsilo er blitt til et nytt byrom i Kristiansand der alle som vil, kan møtes uten å betale så mye som en krone. Det er først når du skal opp i etasjene, og oppleve kuntsamlingene, du må løse billett.

Les også: Vil ivareta brukerstemmen i nytt 22. juli-senter

Bygningen utfordret oss

– Ville det være mulig å skape noe tilsvarende om dere kunne startet forfra med blanke ark og fargestifter på den samme tomten?

– Nei, tror jeg ikke. Bygningen i seg selv utfordret oss til å gjøre ting vi ikke hadde forventet at vi skulle gjøre, fremholder Wåge.

Den opprinnelige kornsiloen ble tegnet av arkitektene Arne Korsmo og Sverre Aasland. Bygningen stod ferdig i 1935, og regnes som et av de viktigste norske industribyggene innen modernismen.

Hva passer vel bedre enn at Kuntsilo i dag rommer verdens største samling av nordisk modernisme, kunst fra perioden 1910 til 1990? Vi opplever altså en duett her mellom bygningen og kunsten fra samme tidsperiode.

Kunstsilo forvalter mer enn 8000 kunstverk fra de tre samlingene Tangen-samlingen, Sørlandssamlingen og Christianssands Billedgalleri. Samlingene omfatter maleri, grafikk, skulptur, tekstilkunst, keramikk, fotografi og konseptkunst.

– Hva betyr det for deg som arkitekt og for arkitektfirmaet å vinne priser for arkitekturen dere skaper?

– Det gir oss energi og lyst til å fortsette. Det skaper også oppmerksomhet som kan gi oss drahjelp når vi leter etter neste oppdrag. Men vi må fortsatt å kjempe for jobbene, svarer Wåge.

Les også: Vant prestisjepris for å lage håndverksski som skal vare evig

Øvelse i å tenke selv

– Hva har du tatt med deg fra studiene her på AHO?

– Studiene på AHO var øvelser i å tenke selv. Arkitektur er ikke å sette to streker under svaret. Det er en stadig søken etter noe som kan være bra. Og samtidig vite at det også er andre måter å gjøre det på som kunne ha vært bra.

Underveis i studiene var Magnus Wåge på utveksling til en arkitektskole i Spania. Der opplevde han at lærerne i større grad bestemte hvilken arkitektonisk stil du skulle utvikle. Den stilen ble du til gjengjeld god i, og behersket det tekniske arbeidet godt.

På AHO opplevde han i større grad å tenke selv og være konseptutviklende. Til gjengjeld måtte han lære seg en del tekniske ferdigheter etter studiene.

På et sommerkurs i Venezia møtte han den spanske arkitektstudenten Maria Mestres. Sammen etablerte de arkitektfirmaet Mestres Wåge Architectes da de var ferdige med sine arkitektstudier.

På slutten av AHO-studiene deltok han i en arkitektkonkurranse om å lage et teater i Athen som skulle være flyttbart. Teateret skulle stå ut i byen, og invitere og oppfordre til deltakelse. Oppdraget bestod i å skape arkitektur som ramme rundt mellommenneskelige møter i byrommet.

Wåge videreutviklet konkurransebidraget i sitt diplomprosjekt ved AHO med professor Peter Hemmersam som veileder.

– Det var kjekt å jobbe med et reelt prosjekt som kom utenfra, sier han.

Kontorer i Barcelona og Oslo

Mestres Wåge Architectes er et relativt lite arkitektfirma med kontorer i Barcelona. Det har spesialisert seg på offentlige bygg med høy grad av kompleksitet.

De samarbeider gjerne med andre arkitektkontorer for å vinne frem i konkurransen om større prosjekter, som Kunstsilo og Flytårnet metro-stasjon på Fornebubanen som er under bygging.

– Hvordan opplever du eventuelle forskjeller mellom Norge og Spania?

– Spania og Norge er to verdener med ulike tradisjoner for arkitektur. Spania har større fokus på det urbane dom en viktig byggestein i arkitekturen. Her tenkes det bevisst på å utforme byrom, ikke bare bygning. I Norge er det en sterkere kultur for å skape vakre ting i dialog med naturen, forteller Wåge.

Han trekker også frem en vesentlig forskjell i hvordan prosessen med å skape arkitektur er organisert.

– I Norge er designfagene splittet opp og fragementert. Arkitekten er en av mange som sitter rundt bordet for å få til noe. I Spania har arkitekten i større grad totalansvar både for prosjektering og budsjett. Det gir større kontroll over det arkitektoniske sluttproduktet, svarer han.

I Spania er det lovpålagt å utlyse arkitektkonkurranser for større offentlige bygninger. Det gjøres i mindre utstrekning i Norge. Her kunne Norge med fordel se til Spania.

Råd til dagens arkitektstudenter: – Finn frem noe du synes er viktig»

– Hva er god arkitektur etter din oppfatning?

– God arkitektur bidrar til at vi føler oss bra. Arkitektur skaper rammer rundt livene våre. Rammene som arkitektur skaper, påvirker oss sterkt.

– Hva er de største utfordringene for arkitekter og arkitekturen i årene som kommer?

– Vi må bli enda mer bevisst på å ta vare på det vi har. Vi må finne gode måter å gjenbruke på. Vi må også se på prosessene for hvordan arkitektur skapes. Jeg har liten tro på arkitekturveiledere. God arkitektur er avhengig av gode prosesser. Jeg har tro på å lovfeste prosedyrer som garanterer at arkitektonisk kvalitet alltid blir vurdert. Plan- og design konkurranser er eksempel på en prosedyre som garanterer vurdering av det vi skal bygge og som samtidig gir rekruttering i bransjen.

– Hvilke råd vil du gi til dagens arkitektstudenter?

– Vær søkende og nysgjerrig. Finn frem til ting du synes er viktig å få til selv om det ikke er enkelt. Prøv igjen og igjen. Stå på. Tegn masse. Ikke glem analoge verktøy. Benytt enhver anledning til å oppleve rom, avrunder han.

Vi vil gjerne høre hva du synes!

Send dine kommentarer og eventuelle spørsmål på e-post til kommunikasjon@aho.no.