– Maison Horta i Brüssel åpnet øynene mine for hva arkitektur kan være

ARKITEKTUR: Even Smith Wergeland er professor ved Institutt for arkitektur ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) og aktuell som en av redaktørene og forfatter av et kapittel i boken «Hvorfor ble det sånn. En bok om norsk arkitektur og byutvikling".

Han er først ute i artikkelserien «Min favorittbygning». 

Målet er å vise hva arkitektur kan være godt for gjennom eksempler på vellykkede bygninger både i Norge og internasjonalt.

– Hva er din favorittbygning? Hvilken bygning inspirerer deg mest?

– Min favorittbygning er Maison Horta, i dag kjent som Hortamuseet, i Brüssel, Belgia. Bygningen ble oppført 1898-1901 som bolig for arkitekten selv, Victor Horta, og hans kone. Ble omgjort til museum i 1969, oppført på UNESCOS verdensarvliste i år 2000.

– Hva er det som gjør at akkurat denne bygningen har fått en spesiell plass i hjertet ditt?

– Alt ved denne bygningen er spesielt, fra byggesystemet ned til minste detalj. Den har et uvanlig rikt dekorativt program i den tidens art nouveau-palett. 

Samtidig er den et distinkt eksempel på moderne funksjonalitet. Alle rommene er spesialdesignet for sine funksjoner (veldig “form follows function”) uten at de føles pragmatiske eller stive. 

Flere rom er multifunksjonelle, som stua, som både er oppholdsrom og spesialdesignet for et lite kammerensemble. Midt i stuetaket er det en akustisk forsterkning, ment for sangere, slik at de kan bryte gjennom akkompagnementet.

– Når oppdaget du bygningen første gang? Hvilket inntrykk gjorde den på deg?

– Jeg opplevde den for første gang i forbindelse med en studietur til Brüssel i 2013, da jeg jobbet hos Byantikvaren i Oslo.

– Hva er de mest bemerkelsesverdige kvalitetene ved bygningen?

– Den helt spesielle miksen av fantasirik dekor, et usedvanlig rikt materialspekter (fra stålkonstruksjoner til vinduer i farget glass) og perfekte funksjonelle kvaliteter.

Dette er en godtepose for arkitekter som er opptatt av kvalitet i alle ledd.

Les også: Syv kvaliteter som gjør en bygning god for mennesker

– Hva kan dagens arkitekter og studenter lære av denne bygningen?

– Kombinasjonen av helhetlig karakter og et lekent mylder av detaljer. I Maison Horta er alt gjennomarbeidet, fra det konstruksjonstekniske til lister, lamper og dørhåndtak. 

Dette er en godtepose for arkitekter som er opptatt av kvalitet i alle ledd.

– Hva kan resten av oss lære om arkitektur av denne bygningen?

– Uansett kunnskapsnivå vil man umiddelbart skjønne at dette er en unik bygning, fra fasaden til det innerste kottet. Hvert rom er en verden i seg selv, samtidig som helheten aldri forsvinner. Det er en estetisk perle innenfor et formspråk som stadig har bred appell.

– Hvordan har bygningen påvirket din egen forståelse av god arkitektur eller ditt arbeid som underviser?

– Jeg var ikke så opptatt av arkitektur i denne tidsperioden før jeg besøkte Maison Horta. Det åpnet opp dørene for arkitektur jeg lenge har visst om rent faglig, men som tidligere ikke hadde fenget meg personlig. 

Det var den første bygningen som virkelig fikk meg til å dykke inn i arkitektur fra andre halvdel av 1800-tallet, fra arts & crafts til jugend og art nouveau.

– Hvis du skulle beskrive bygningens viktigste bidrag til arkitekturen med én setning, hva ville du sagt?

– Den optimale kombinasjonen av fri fantasi og brukervennlighet.

– Noe annet du vil trekke frem?

– Dette huset er et oppkok av oppfinnsomhet. Mellom det ene badet og Hortas eget soverom er det en luke som ikke bare kan åpnes, men også roteres, slik at innholdet på den ene siden kan bli en del av rommet ved siden av. 

Hvis arkitekten ikke orket å gå inn på badet for å hente seg et glass vann, kunne han enkelt skaffe seg tilgang via luka. Jeg skulle gjerne hatt en slik sinnrik mekanisme i mitt eget hjem!

Vi vil gjerne høre hva du synes!

Send dine kommentarer og eventuelle spørsmål på e-post til kommunikasjon@aho.no.