Studieplan for Master i arkitektur (2026–2031)

KUNNSKAP

• Ha kunnskap om arkitekturfaget som disiplin ved å kjenne fagets vitenskapelige og kunstneriske aspekter, dets historie, teori, metoder og medier.

• Beherske arkitekturprosjektering, det vil si å skape en fysisk løsning i form av bygninger, bygningsmiljøer eller bystrukturer, forankret i kunnskap om relevante forhold som:

  • natur- og menneskeskapte omgivelser
  • program- og samfunnsbehov
  • arkitektonisk kvalitet og romlig forståelse
  • materialer, konstruksjon og teknologi
• Beherske en kreativ og kunstnerisk arbeidsprosess basert på romlige studier.
• Ha kunnskap om den rollen byggeteknisk regelverk spiller i arkitekturprosjekter.
• Ha kunnskap om, og forholde seg til, etiske problemstillinger i praktisering av faget.

FERDIGHETER

• Kunne utvikle arkitekturprosjekter på en selvstendig måte.
• Kunne drive vitenskapelig og kunstnerisk kunnskapsproduksjon i faget, med spesiell vekt på arkitektens hovedarbeidsform; prosjektering.
• Beherske fagrelevante verktøy, både digitale og analoge.

• Kunne arbeide fram arkitektoniske løsninger på komplekse bygge- og planprosjekter ved hjelp av arkitektfaglige metoder og framstillingsformer:

  • utvikling og visualisering gjennom tegning
  • utvikling og visualisering gjennom modell
  • skriftlig og muntlig redegjørelse og presentasjon
• Kunne bidra med arkitektfaglig kompetanse og innsikt i tverrfaglige team.
• Kunne analysere og diskutere hvordan arkitekturen påvirker omgivelsene på kort og lang sikt, og i stor og liten skala.

GENERELL KOMPETANSE

• Kunne bidra til nyskapning og videreutvikling av arkitekturfaget.
• Kunne anvende sin fagspesifikke kompetanse i ulike prosesser og arbeidsoppgaver i et samfunn i stadig endring.
• Kunne benytte forskningsbasert kunnskap som grunnlag for arkitekturpraksis og arkitekturkritikk.
• Kunne bidra til opprettholdelse og utvikling av etiske standarder i arkitekturfaget.
• Kunne ta fagbasert lederskap for en bærekraftig samfunnsutvikling.

Kunne kommunisere og formidle arkitekturfaglige problemstillinger, analyser og konklusjoner både til spesialister og til allmennheten.

Opptakskrav til studiet er fastsatt i forskrift om opptak til høyere utdanning. Opptak foretas gjennom Samordna opptak.

For opptak til AHO kreves generell studiekompetanse og beståtte opptaksprøver. Søkerne rangeres i en kombinasjon av ordinær rangering i henhold til Forskrift om opptak til høyere utdanning §§ 7-1 til 7-13, og beståtte opptaksprøver etter regler fastsatt av AHO. Opptaksprøvene går over to trinn; hjemmeoppgave og skoleoppgave.

Søkere som har bachelor eller tilsvarende treårig grunnutdanning i arkitektur fra annen institusjon, kan søke om opptak. Søknad sendes gjennom SøknadsWeb. Søkerne rangeres på bakgrunn av dokumentert grunnutdanning, språkkunnskaper og portfolio.

Undervisningsform

• Utdanningen har Problembasert Læring (PB) gjennom prosjektering som en viktig arbeidsform.
• Forelesninger gir oversikt og problemstillinger for videre studiearbeid og tilbys når studentene introduseres for nytt lærestoff.
• I løpet av utdanningen skal studentene utarbeide skriftlige oppgaver i teoretiske studier. I tillegg benyttes diskusjoner, litteraturstudier og prosjektarbeid.
• All undervisning er forskningsbasert. Konkret innebærer dette at studentene tidlig i studiet skal kunne forholde seg til vitenskapelige artikler. Enkelte kurs er direkte knyttet opp til AHOs forskningsprosjekter. Forskningsprosess, -etikk og resultater synliggjøres overfor studentene som en del av undervisningen. Det legges spesiell vekt på systematikk, tolkning av litteratur, kildekritikk og bruk av referanser. AHOs vitenskapelige ansatte driver FoU-arbeid som synliggjøres i undervisning og veiledning av studentene.

Organisering og arbeidsmåter

Studiet er inndelt i to nivå. Grunnundervisningen er lagt opp som et obligatorisk løp over de første seks semestrene, 180 studiepoeng (sp). Denne delen av studiet foregår på norsk.

Masterundervisningen går over fem semestre, som tilsvarer 150 sp. Denne delen av studiet foregår på engelsk og består av et studiokurs per semester (24 sp) og et fordypningskurs (6 sp). Studentene velger blant et bredt spekter av kurs. Det siste semesteret brukes til diplomoppgaven, en selvstendig og selvvalgt oppgave som en avslutning på studiet (30 sp).