Hvordan kan vi revitalisere de glemte isdammene i Oslofjord-regionen?

LANDSKAPSARKITEKTUR: 25 internasjonale studenter fra fem av Europas ledende utdanningsinstitusjoner i landskapsarkitektur ble i midten av august 2026 sendt ut på et ukesoppdrag på Nesodden og i Asker.

Studentene ble innkvartert i enkle hytter av god gammel norsk standard uten innlagt vann. De fikk tildelt hvert sitt område for feltstudier.

Landskapsarkitektstudentene skulle utforske hvordan glemte og bortgjemte isdammer kan spille en ny, viktig rolle i en preget av klimaendringer og knapphet på rent vann. 

For vel hundre år siden ble isdammene brukt til å produsere natur-is for eksport.

Les også: AHO-professor Karin Helms mottar prestisjefylt europeisk pris for fremragende undervisning i landskapsarkitektur

Fem av Europas ledende

Arkitektur- og designskolen i Oslo (AHO) var vertskap og arrangør av EMiLA Summerschool 2026, en sommerskole som arrangeres årlig i regi av masterprogrammet European Master in Landscape Architecture (EMiLA).

EMiLA er et partnerskap mellom fem av Europas ledende utdanningsinstitusjoner i landskapsarkitektur. Formålet er å lære av hverandre og trekke veksler på rikdommen som ligger i forskjeller mellom de ulike landene.

– Samarbeidet gir grobunn for gode faglige diskusjoner, nye forskningsideer og kontinuerlig utvikling av kvaliteten på utdanningene våre. Kort sagt: Vi utvikler oss som institusjon, fremholder professor Karin Helms ved Institutt for urbanisme og landskap ved AHO.

Helms var i initiativtager til EMiLA da hun var tilknyttet École Nationale Supérieure de Paysage (ENSP) Versailles. Nå blir AHO tatt opp som ny partner i EMiLA-programmet. Sommerskolen er obligatorisk for både studenter og undervisere tilknyttet European Master in Landscape Architecture-programmet.

Hver sommer arrangerer en av partnerinstitusjonene EMiLAs sommerskole på omgang, med et eget tema, faglig fokus og arbeidsmetodikk.

Temaene for EMiLAs sommerskoler er knyttet til landskapsutfordringer som hittil har fått liten oppmerksomhet innenfor fagfeltet landskapsarkitektur. Temaet for årets sommerskole ved AHO var «The forgotten water bodies».

– Vertsinstitusjonen får mulighet til å vise fram sine særegne landskap, utfordringer og kulturhistoriske kontekster. Sammen undersøker vi hvordan landskapsarkitektur kan bidra til løsninger, sier Helms.

Les også: Ut i feltet på La Réunion, hjem for en av verdens mest aktive vulkaner

De glemte isdammene

Ved inngangen til 1900-tallet eksporterte Norge rundt 1 million tonn isblokker til Europa hvert år, særlig til Storbritannia og til Nederland. Mye av dette ble hentet ut is-dammer i Oslo-fjord-regionen og fraktet med skip til Europa.

Denne norske isen var internasjonalt anerkjent for sin krystallklare kvalitet. Isen ble ikke bare høstet fra naturen, men produsert gjennom et omfattende og komplekst system. Bekker ble demmet opp, og det ble anlagt dammer for å møte den økende etterspørselen etter is fra naturen.

Produksjonen av is ble lagt til jordbruksområder som allerede hadde en velfungerende infrastruktur for transport av tunge varer, særlig på Sørlandet og i Oslo-regionen. Eksport av is var et ideelt supplement til den eksisterende næringsstrukturen.

Det ble også oppført store ishus av tømmer for å lagre isblokkene. Bare i Asker kommune, på vestsiden av Oslofjordområdet, fantes det hele 22 kunstig anlagte isdammer.

Første verdenskrig markerte begynnelsen på slutten for den norske iseksporten med sterke begrensninger for sjøtransporten. Da kjøleskap og frysere ble alminnelig utbredt fra 1950-tallet og utover, forsvant de lokale isbedriftene gradvis.

I dag er mange av isdammene er gjengrodde, noen er omdannet til naturdammer, mens andre er tørrlagte eller nærmest glemt. De fleste av dammene er fortsatt der, og representerer et kulturhistorisk landskap og kanskje også et uutnyttet potensial.

Les også: UiT og AHO har skapt en masterutdanning i landskapsarkitektur på nivå med de beste som finnes internasjonalt

Øyeåpnende prosjekter

Studentene ble delt inn i fire grupper som fikk tildelt hvert sitt område i Asker eller på Nesodden utenfor Oslo med et komplett isdam-system fra vannmagasin til selve dammen der isblokkene ble produsert.

– Studentene viste stor selvstendighet. Til tross for at de ikke kjente hverandre fra før, etablerte de raskt gode samarbeidsformer og utviklet gjennomarbeidede forslag på kort tid, forteller Karin Helms.

En av de eksterne sensorene, professor Sabine Müller, karakteriserte studentenes arbeider for «øyeåpnende», de åpnet opp for nye perspektiver og muligheter.

Løsningsforslagene var svært ulike og reflekterte både de forskjellige hydrologiske forutsetningene, den lokale historien knyttet til isdammene og deltakernes ulike utdanningsbakgrunn. Her er en kort beskrivelse av de fire løsningsforslagene:

• Som en hage: Én gruppe undersøkte hvordan isdammene på vestsiden av Nesodden kunne forvaltes på samme måte som en hage, gjennom lokal dugnadsinnsats og en detaljert veiledningsplan for lokalsamfunnet.
• Produksjon av mat: En annen gruppe foreslo å gjenopplive dammenes opprinnelige produktive funksjon. Isproduksjonen skulle ikke tilbake, men erstattes av matproduksjon. Forslaget fremsto som en svært overbevisende strategi.
• Gjenopprette sammenheng mellom dammene: En tredje gruppe arbeidet med å gjenopprette sammenhengen mellom dammene. Som følge av byutvikling og utbygging har vannsystemene blitt skjult og fragmentert. Studentene foreslo å åpne bekkeløpene, synliggjøre vannet og etablere mindre dammer mellom innsjøene for å holde tilbake vann, rense det og gjøre systemet lesbart igjen.
• Framtidsscenarier knyttet til boligbygging: Den siste gruppen, «Ice Breaker», tok utgangspunkt i økologien i de tidligere isdammene og utforsket mulige framtidsscenarier knyttet til den pågående boligbyggingen på vestsiden av Nesodden.

– Deltakerne fikk oppleve Oslofjordregionen på nært hold ved å bevege seg gjennom skog, åser, elver og skjulte damanlegg. Mange oppdaget vakre landskap de ellers aldri ville ha sett. Studentene satte også stor pris på den norske friluftslivskulturen, hytteoppholdet og nærheten til fjorden.

– Kan noen av forslagene realiseres?

– Flere av forslagene har potensial til å videreutvikles. Professor Sabine Müller ved AHO har allerede uttrykt interesse for å arbeide videre med tematikken i et designstudio neste år. Hun mener de tidligere isdammene representerer et sjeldent kulturhistorisk landskap med betydelige, men foreløpig lite utforskede, muligheter, avrunder Karin Helms.

Referanse: 

Feltreportasje fra THE FORGOTTEN WATER BODIES. The Ice-dams in the Greater Oslo region. EMiLA Summerschool 2026, 14. - 20. august 2026.

Vi vil gjerne høre hva du synes!

Send dine kommentarer og eventuelle spørsmål på e-post til kommunikasjon@aho.no.