.jpg)
LANDSKAPSARKITEKTUR: For syv år siden, høsten 2018, lanserte UIT Norges arktiske universitet og Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) en helt ny femårig integrert master i landskapsarkitektur.
Dette er et av de få masterstudiene i Norge som er utviklet av og tilbys gjennom et faglig samarbeid mellom to utdanningsinstitusjoner.
Denne høsten tok det åttende kullet fatt på sine studier ved AHOs campus ved Akerselvas bredd. Om tre år fortsetter studiereisen i Tromsø.
– Studentene får en kompetanse som ikke finnes andre steder i Europa
De tre første årene av studiet gjennomføres i urbane omgivelser i Oslo mens de avsluttende to årene gjennomføres i subarktiske Nord-Norge. Dette er en unik kombinasjon.
Les også: Landskapene i Vardø blir varmere. Likevel består fortellingene om den kalde, arktiske byen
Får med seg en unik kompetanse
– Vi utdanner landskapsarkitekter som er særdeles godt rustet til å møte og håndtere de store, komplekse samfunnsutfordringene som blant annet klimaendringer forårsaker, understreker Hanna Dencik Petersson, som leder Institutt for urbanisme og landskapsarkitektur ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO).
– Studentene får en kompetanse som ikke finnes andre steder i Europa. De bor så lenge i Tromsø at de får et nordlig perspektiv på verden, supplerer Kjerstin Uhre, førsteamanuensis og studieprogramleder for programmet for landskapsarkitektur ved Kunstakademiet ved UIT.
I programmet spede begynnelse var ikke alle studentene like klare for å flytte nordover etter de første tre årene av studiet. Det har endret seg de de siste årene. Flere og flere studenter forstår relevansen og ser verdien av kombinasjonen av både studiested og curriculum som fellesgraden i landskapsarkitektur gir dem.
Kjerstin Uhre berømmer hvordan studentene aktivt har engasjert seg i å få til en bedre overgang fra tigerstaden til Nordens Paris. De første tre kullene er uteksaminert fra programmet. – De er med på å vise at det finnes et liv for dem etter studiene.
Les også: - Vi må skape steder som fungerer både for kriser og hverdagsliv
Opp til eksamen
Nylig ble fellesmasteren vurdert av et eksternt ekspertpanel ledet av professor Jonna Majgaard Krarup ved Det Kongelige Akademi i København.
Den eksterne evalueringen er en del av det systematiske kvalitetsarbeidet av programmet. Konsortsiumstyret for fellesgraden i landskapsarkitektur oppnevnte evalueringspanelet, som i tillegg til Krarup bestod av Pål Dixon Sandberg, Anders Larsson og Sindre Berg Bekkåsen.
«Dette er i internasjonal sammenheng en flott utdannelse som vitner om høye ambisjoner, gode hensikter og et høyt kvalitativt nivå», fastslår panelet, som er imponert over hva AHO og UiT sammen har fått til i løpet av syv år.
Evalueringspanelet har fått i oppgave å vurdere to hovedspørsmål: 1) Hvordan fremstår studietilbudet målt mot det fremste innen fagfeltets forskning og undervisning (fagdidaktikk) innen landskapsarkitektur og 2) Vurdere studietilbudets relevans for samfunns- og arbeidsliv.
For å besvare spørsmålene har panelet intervjuet studenter, undervisere, forskere, ledelse både ved AHO og UiT og tidligere studenter (alumni). De har også gransket tilgjengelig dokumentasjon og materiale om studieprogrammets oppbygging og innhold.
Les også: Skal bruke lokalkunnskap til å sikre verden vann
Høy relevans, på nivå med de beste
Panelet gir følgende skussmål til UiTs og AHOs felles femårige integrerte master i landskapsarkitektur:
- Studietilbudets nivå og innhold fremstår på nivå med det fremste innenfor forskning og fagdidaktikk i landskapsarkitektur
- Studietilbudet har høy relevans for samfunns- og arbeidsliv
Evalueringspanelet fremhever tre styrkeposisjoner ved utdannelsen:
- Kombinasjonen av tre år i urbane Oslo og to år i subarktiske Nord-Norge er unik i internasjonal sammenheng
- Høy faglig kvalitet og stor bredde på tross av utdanningen er ny og av liten skala målt i antall studenter
- Fokus på kritisk tenkning, å forstå og kunne «lese» landskapenes fortellinger i kombinasjon med kunstnerisk ambisjon og anstrengelse.
Panelet løfter også frem at utdanningen legger vekt på at forståelse for økologi skal være et fundament for å arbeide faglig med design og problemløsning i landskapsarkitektur.
Les også: Ti kjennetegn på gode, attraktive nabolag
Agenter for positiv samfunnsendring
«Vi har møtt en faglig sterk underviserstab som tydelig brenner for å utdanne landskapsarkitekter som er kvalifisert til å arbeide med våre sårbare landskaper», skriver evalueringspanelet i sin rapport.
Sårbare landskaper er nettopp et tema som landskapsarkitekter i stadig økende grad må gripe fatt i som et resultat av pågående forandringer i klima, biologisk mangfold, økonomi, geopolitikk, ressursknapphet og demografi.
– Vi utdanner landskapsarkitekter som vil fungere som agenter for å skape positive samfunnsendringer
– Jeg er veldig glad for at evalueringspanelet har sett og skjønt hva vi holder på med, og vurderer programmet som samfunnsrelevant, fremholder Kjerstin Uhre.
– Helt fantastisk! Panelet bekrefter at programmet er relevant, og hevder seg mot de beste i verden. Jeg er stolt av at UiT og AHO i løpet av få år har klart å bygge opp et masterprogram i landskapsarkitektur på internasjonalt nivå. Det hadde ikke vært mulig uten engasjerte undervisere og forskere og en ledelse på tvers av institusjonene som over tid har støttet denne satsingen, kommenterer Hanna Dencik Petersson.
Hun er glad for at panelet påpeker unike kvaliteter og styrkeposisjoner som samarbeidet mellom de to utdanningsinstitusjonene i Oslo og Tromsø gir.
– Vi utdanner landskapsarkitekter som vil fungere som agenter for å skape positive samfunnsendringer. Med en kombinasjon av sterke formgivningsevner, kunnskap om naturverdier og velutviklet systemtenkning har de både evne til å forstå utfordringene vi står ovenfor som samfunn og kunnskap til å håndtere dem, understreker Petersson.
Anbefalinger for videre utvikling
Evalueringspanelet kommer i sin rapport med anbefalinger om hva AHO og UiT kan gjøre for å videreutvikle og forbedre et allerede godt program:
- Flere faste underviser-/forskerstillinger, særlig på AHO
- Undersøke muligheten for å innføre en formell bachelorutdanning etter tre år
- Utdanne til et større og bredere arbeidsmarked og samtidig skjerpe utdanningens fokus
- Klar og entydig kommunikasjon via felles kanal og felles formater for formidling og kunnskapsdeling.
– Vi tar med oss forslagene fra panelet inn i arbeidet med å videreutvikle studieprogrammet og vil lage en handlingsplan for sikre god oppfølging på tvers av AHO og UiT sier Hanna Dencik Petersson.
Samarbeidet gjør verden litt større.
Samarbeidet med UiT Norges arktiske universitet er utrolig interessant, både faglig og organisatorisk, og kan bane vei for ytterligere samarbeid både om utdanning og felles forskning på feltet. Det ligger en stor verdi i å få til et slikt samarbeid. Potensialet for å få til mer er stort, avrunder Petersson.
Kjerstin Uhre legger ikke skjul på at et samarbeid mellom to ulike institusjoner krever at begge setter av nødvendig tid og ressurser til å opprettholde og videreutvikle samarbeidet.
Samtidig skaper innsatsen verdi.
– Samarbeidet gjør verden litt større. Vi lærer og utvikler oss på tvers av våre respektive fagmiljøer, sier Uhre, som ser et klart potensiale til å få til mer sammen. – Vi skriver blant annet felles forskningssøknader, avslutter hun.
Referanse:
Jonna Majgaard Krarup med flere (2025): Ekstern periodisk evaluering av studieprogrammet Master i landskapsarkitektur ved UiT Norges arktiske universitet og Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO). Rapport, mai 2025.
Vi vil gjerne høre hva du synes!
Send dine kommentarer og eventuelle spørsmål på e-post til kommunikasjon@aho.no.