Hvordan kan designere bidra til å redde Oslofjorden?

DESIGN: Oslofjorden er i skikkelig krise. Tilstanden forverrer seg dag for dag for livet og miljøet både over og under vannskorpen. Dessverre er det ikke noen enkeltårsak til problemene som lett kan fikses.

Noe må gjøres for at vi og fremtidige generasjoner fortsatt skal ha glede av Oslofjorden. Hva som må gjøres er ikke like opplagt.

– Vi snakker for lite om hvor komplekse problemene rundt Oslofjorden faktisk er. Det er skikkelig vanskelig å fange opp den samlede belastningen på fjorden både i nyhetssaker og fagartikler. Da ender vi ofte opp med å skylde på enkeltpåvirkninger, erklærer Saskia Trubbach, forsker ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

Hun har gjennom syv intense uker samarbeidet med studenter og undervisere ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) og sosiale entreprenører i organisasjonen Pådriv om studentprosjektet «Our Fjord, Our Future?».

Les også: Fem prinsipper for hvordan skape fleksible offentlige tjenester

Designernes superkraft

Prosjektet inngår i det tverrfaglige masterkurset «Design for Very Complex Systems» som undervises for studenter på tvers av fagområdene design, arkitektur og landskapsarkitektur ved AHO.

– Vi jobber med reelle case i samarbeid med folk som virkelig bryr seg om de samfunnsutfordringene vi griper fatt i. Dette er ikke bare en teoretisk øvelse, sier universitetslektor Abel Crawford ved Institutt for design ved AHO.

Nettopp fordi utfordringene knyttet til Oslofjorden og vannsystemene rundt kjennetegnes av høy grad av kompleksitet, er det en ideell case for å prøve ut designernes verktøykasse, fremholder professor Jonathan Romm, som er kursansvarlig.

For det er nettopp i møte med de virkelig komplekse flokene at designdisiplinen systemorientert design (se faktaboks) kommer til sin fulle rett.

– Hva kan designere bidra med når Oslofjordens fremtid står på spill?

– Designerens superkraft ligger i evnen til å se oppgavene og utfordringene fra flere ulike perspektiver, svarer Crawford og Romm.

Denne superkraften forutsetter tilgang til og dialog med eksperter og involverte aktører som kan bidra til å kaste lys over det større puslespillet.

Les også: – Designere må lære å danse med makten

Samarbeid for å få tilgang til ekspertise

I forkant av kurset har AHOs undervisere inngått undervisningssamarbeid med Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og organisasjonen Pådriv som stiller sine forskere og eksperter til disposisjon for studentene. 

Pådriv leder prosjektet «Fjorden vår», som er et samlende og koordinerende arbeid for alle som vil være med på å gjøre en reell forskjell for Oslofjorden.

– Samarbeid er kritisk viktig for å få tilgang til eksperter som er motivert for å engasjere seg i prosjektet. Vi har mobilisert nettverket vårt for å få til møter med ulike aktører som kan dele av sin kunnskap, kompetanse og erfaringer, fremholder Abel Crawford.

Masterkurset er gjennomført som en kombinasjon av klasseromsundervisning, feltstudier og løpende arbeid i designrom (rich design space).

– Dette skal være et håndgripelig prosjekt. Vi ønsker å finne frem til rotårsakene til problemene. Vi ønsker å ta problemene i øyesyn, oppsøke problemenes kilder og bokstavelig talt se hvor det forurensede vannet kommer fra, fortsetter Crawford.

Hold deg oppdatert: Meld deg på nyhetsbrev fra AHO 

Feltstudier i og utenfor fjorden

Skal vi avdekke årsakene til hvorfor Oslofjorden er i dyp krise, må vi studere hele nedbørfeltet  inn mot fjorden, som omfatter 118 kommuner. 

– Skal vi rydde opp i fjorden, må vi først stoppe forurensningen som renner inn i den, understreker Crawford. Det krever at studentene undersøker forholdene oppstrøms og stopper forurensningen ved kilden, i stedet for å behandle symptomene i selve fjorden.

Studentene har gransket representative deler av nedbørfeltet til Oslofjorden, - fra urbane og landbruksrelaterte vannveier som munner ut i fjorden, til være ute i fjorden. De har blant annet vært ute på Gressholmen, i Nydalen, besøkt et vannrenseanlegg, undersøkt vann fra landbruket og vært på taket av kulturhuset Vega for å se på naturbasert håndtering av vann.

Ute i felten møtte studentene sentrale interessenter i tillegg til prosjektpartnerne. De møtte blant annet ansatte i kommunen som jobber med å redusere overvann i avløpsnettet, og hørte bønder fortelle om planer for å restaurere en naturlig vannvei for å redusere omfanget av forurensing fra gården til fjorden.

– Det var en interessant måte å lære på, kommenterer Bloem Brouwers, en av masterstudentene som har gjennomført studentprosjektet.

– Jeg satte stor pris på de forskjellige ekskursjonene der studentene (og vi) kom oss ut av klasserommet. Det er noe helt annet å lese om en kantsone eller et dreneringsanlegg under bakken, enn å faktisk stå ved et stykke erosjonsutsatt jord mens det regner kraftig og jordpartikler skyldes ut i vassdraget, kommenterer forsker Saskia Trubbach.

Vil du samarbeide med oss: Samarbeid med AHO

Tegner scenarier for Oslofjorden i 2060

Gjennom kurset får studentene erfaring i å arbeide med systemorientert design, som er en måte du raskt lærer mye om et område. Det handler om å utvikle overbevisende visuelle fortellinger som gjør det mulig å skape gjenkjennelse, forståelse og dialog mellom eksperter og ikke-eksperter.

Skal fortellingene bli troverdige, må designere engasjere og involvere eksterne aktører i å skape dem. Gjennom å snakke med eksterne aktører fra ulike ståsteder, er det mulig å ta hensyn til flere perspektiver.

Underveis i kurset har studentene presentert sine foreløpige resultater for forskere og eksperter i NIVA og Pådriv, og videreutviklet fortellingene basert på tilbakemeldingene.

Masterstudentene har gjennom kurset benyttet seg av giga-kartlegging (gigamapping), som er en designmetode for å visualisere og forstå hva problemene egentlig består i, hvem aktørene er, relasjonene mellom dem og kompleksiteten i systemet. Hensikten med «gigamapping» er å legge til rette for samtaler som gir og beslutningstakere økt innsikt om hvor og hvordan man bør gripe inn for å forbedre systemet.

Studentgruppene har utviklet fremtidsbilder for Oslofjorden i 2060 der de viser både en ønskelig fremtid og en vi ikke ønsker oss (om vi ikke foretar oss noe).

Studentene kommer også med konkrete forslag til hva vi må gjøre innen 2030 for å forbedre vannkvaliteten og sikre at vi får en livskraftig fjord i 2060.

Resultatene av prosjektet ble vist frem på en utstilling i lokalene til SoCentral i Sentralen i Oslo.

– Arbeidet som studentene har gjort, peker presist på de store sammenhengene. De viser tydelig at utfordringene er sammensatte, og ikke kan løses av en sektor eller aktør alene, sier samfunnsplanlegger og prosjektutvikler Anna Linstad hos samarbeidspartner Pådriv.

Imponert over studentene

– Jeg er utrolig imponert over hva studentene fikk til på så kort tid, og hvor mye fremgang det var mellom de ulike sesjonene, sier NIVA-forsker Saskia Trubbach.

Mange av studentene kom fra utlandet og kjente ikke til Oslofjorden i det hele tatt.

– Så det å forstå en så kompleks problemstilling, og fange opp nyansene i hvordan ulike aktører agerer er virkelig imponerende, fortsetter hun.

Trubbach forteller at de har hengt opp studentens plakater på kontoret på NIVA, og fått masse positive og nysgjerrige tilbakemeldinger fra kolleger og besøkende.

– De klarer å lage et sluttprodukt som både er visuelt engasjerende og som favner hele bredden av tematikken. Det viser hvor stor verdi designferdigheter kan ha, sier Trubbach, som selv har lært noe nytt gjennom samarbeidet.

– Vi har lært nye metoder å arrangere diskusjoner og presentere resultater på. Studentene kom frem til resultater som vekker mange nye tanker om det vi selv jobber med.

– Studentene har laget kart som kan fungere godt som samtaleverktøy og utgangspunkt for diskusjon i vårt videre arbeid. Vi gleder oss til å dykke ytterligere ned i materialet og utforske noen av de konkrete løsningene studentene foreslår, sier Anna Linstad i Pådriv.

Faglig diskusjonspartner

– Det føltes litt skremmende å skulle presentere forslag til løsninger for et publikum som kan så mye på feltet, erkjenner masterstudent Pernille Nilson Ramstad.

– Da var det fantastisk å oppleve at vi i løpet av syv uker faktisk ble tatt på alvor som faglige diskusjonspartnere fortsetter hun.

– Det er skikkelig motiverende å få så gode tilbakemeldinger fra folk som arbeider i feltet, supplerer medstudent Nikolai Yago Conde.

– Dette var et storartet tema som åpner opp for nye muligheter, sier medstudent Esther Sigauke.

Vi vil gjerne høre hva du synes!

Send dine kommentarer og eventuelle spørsmål på e-post til kommunikasjon@aho.no.