Frykten for KI fikk henne til å skape et rom som gir næring til kreativitet

Diplomprosjekt i arkitektur

Tittel: Ceremony of life. Ritualizing Living Space in the Age of Artificial Intelligence.

Arkitekt: Meiyan Fang

Veiledere: Rolf Gerstlauer og Wenkai Xu

ARKITEKTUR: «Jeg ser for meg at jeg befinner meg i et gammelt kinesisk maleri. Vi møtes ute i naturen. En liten brønn, en te-paviljong, noen trær og noen få mennesker skaper sammen et rom for samtale, ettertanke og kreativ utfoldelse. Vi skriver dikt, maler, gjennomfører teseremonier. Vi puster, lever og skaper».

– Frykten for kunstig intelligens (KI) ble min største motivasjon i arbeidet med diplomprosjektet, sier Meiyang Fang, som er nyutdannet arkitekt fra Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO).

Den beste måten å overkomme frykten på, er å møte den. Fryktløst, uten å vike en tomme.

Med seg i konfrontasjonen har hun hentet styrke, glede og inspirasjon i Gongfu Tea, den tradisjonelle kinesiske te-seremonien. Det handler om mye mer enn å drikke te. Det er en måte å komme i nærkontakt med kroppen, materialene og naturen.

Fang bestemte seg tidlig for å arbeide frem et diplomprosjekt som kunne føres tilbake til sin kinesiske kultur. Hun fikk muligheten til å bruke hendene til å forme te-sett av leire i arkitekt-studiet til Rolf Gerstlauer.

– Mye kan skje når du arbeider med leire. Prosessen er uforutsigbar. Resultatet blir annerledes fra gang til gang, forteller hun.

Fang har i sitt diplomprosjekt ved AHO skapt en cocktail av kinesisk te-seremoni, kunstig intelligens og en visjon om hvordan hun kommer til å leve i fremtiden.

Les også: Kan ny teknologi hjelpe oss med å inkludere flere i hvordan vi former byene og stedene våre?

Hvordan leve i fremtiden, med KI?

Mens Meiyan Fang levde seg inn i te-seremoniens magiske verden, beveget den virkelige verden seg raskere og raskere med KI som en faktor som endre spillereglene.

Som arkitektstudent konstaterte hun at KI kunne gjøre mange oppgaver både raskere og bedre. KI kunne i løpet av fem minutter generere en visualisering (rendring) hun kunne bruke en hel natt på.

Når KI kan gjøre stadig flere oppgaver, hva er det som blir igjen til arkitektene? Hva er det KI ikke kan gjøre? Hva blir kjernen av hva mennesker fortsatt kan bidra med?

Fang har aktivt brukt KI som verktøy, dialogpartner og scenariebygger i diplomprosjektet sitt, både i research, designfasen og til visualisering. Hun har dokumentert samtalene hun har hatt med KI. Dialogene med KI gav henne overraskelser, kamper, frustrasjon og kunne også gjøre henne sinna.

– Jo mer jeg brukte KI, jo mer forstod jeg både kraften og begrensningene, forteller hun. Hun fant også svar på hva som kan være de genuint menneskelige verdier i samspill med maskinene.

– Menneskelig vurderingsevne, smak, tillit og kreativitet er kvaliteter som blir stadig viktigere i en tid der KI gjør stadig flere av de grunnleggende oppgavene, spår Fang.

Hun er ikke i tvil om at KI og maskinene kan gjøre mye av jobben hennes.

– Men jeg har fortsatt behov for inspirasjonen jeg får fra å snakke med andre mennesker, fra naturen, fra å forme med hendene og fra andre virkelige opplevelser for fortsatt å skape levende og interessant design, sier hun.

Les også: – Bruk kunstig intelligens der det er relevant. Ikke overlat tenkningen til maskinene.

Skape et sted som fremmer menneskelige kvaliteter

Meiyang Fang begynte å fundere over hvilken type arkitektur som kan fremme menneskelige kvaliteter til å bli så unike at vi ikke lenger trenger å være redd for KI og maskinene.

Igjen kom hun til å tenke på sitt fødelands tradisjonelle te-seremonier der helt enkle ting som et bord, en paviljong, bålet, vann, kopper og te kan forme et meningsfullt rom og ritualer for å stimulere kreativiteten til skapende mennesker, enten de er malere, diktere, forskere eller også arkitekter.

Meiyan Fang har utviklet en visjon for fremtidige arnesteder for kreativitet og næring av menneskelige kvaliteter.

For eksempelets skyld har hun lagt en versjon av sin typologi for inspirerende arkitektur ut i en av Norges skoger. Her kan du se blomstene i all sin fargeprakt, høre det sildrende vannet fra bekken, lytte til fuglelydene, sanse og leve i pakt med den vakre naturen.

Det er lagt til rette for at du kan forme materialer med hendene i studioer. Om du ønsker det, kan du innta måltidene langs langbordet. Og naturligvis oppleve en tradisjonell kinesisk te-seremoni eller også en vinsmaking.

Det er ikke meningen at du skal bosette deg fast i den kreative landsbyen, du bor her for en periode. Og kanskje føler du en dag behov for å reise til et helt annet sted på kloden for å hente inn en annen type inspirasjon?

For å skape fysisk arkitektur av sin visjon for kreative landsbyer, har hun tatt utgangspunkt i gammel kinesisk tegnekunst, og samarbeidet med KI å visualisere arkitektur for fremtiden.

– Jeg er ikke så redd for KI lenger. Som arkitekt finner jeg fortsatt inspirasjonen i det virkelige liv. Det er fortsatt menneskene som gir retning og tar avgjørelsene, avrunder Meiyan Fang.

Referanse:

Fang, Meiyan (2026): Ceremony of life. Ritualizing Living Space in the Age of Artificial Intelligence. Diplomprosjekt våren 2026. Institutt for arkitektur, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO).

Vi vil gjerne høre hva du synes!

Send dine kommentarer og eventuelle spørsmål på e-post til kommunikasjon@aho.no.