Arkitektur som våpen i spillet om Svalbard

Masterprosjekt i arkitektur

Navn på prosjekt: Claiming Svalbard - A Speculative Fabulation on Architecture and Territory

Arkitekter: Vilde Malmberg Gimming og Johannes Andersen Krogh

Veileder: Kim Pløhn, Institutt for arkitektur ved AHO.

«Claiming Svalbard» er nominert som finalist til Statsbyggprisen 2026 som deles ut i juni.

ARKITEKTUR: Det geopolitiske spillet om Svalbard, Arktis og nordområdene har tilspisset seg etter at USAs president Donald Trump proklamerte at USA bare «må ha» Grønland.

Stadig flere nasjoner ønsker seg et forfeste i arktisk, enten fysisk eller økonomisk. Oppmerksomheten om Grønland har bidratt til fornyet interesse og oppmerksomhet også om Svalbard.

Den mer enn 100 år gamle Svalbardtraktaten slår fast at det er Norge som har suverenitet over øygruppen. USA, Russland og Kina er blant landene som har undertegnet traktaten som gjør det klart at Svalbard ikke skal kunne brukes i krigsøyemed.

– Selv om Norge står fast ved at det ikke er noen tvil om at Svalbard er norsk, så oppleves det i realiteten som et territorium i konstant forhandling. Norsk suverenitet må håndheves, og også vises i større grad enn på fastlandet, fremholder Vilde Malmberg Gimming og Johannes Andersen Krogh, nyutdannede arkitekter fra Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO).

Arkitektduoen har i sitt masterprosjekt ved AHO utforsket hvordan arkitektur kan brukes som et verktøy til å fortelle om den geopolitiske maktkampen som utspiller seg på Svalbard, og som et oppspill til en kritisk debatt om hvordan Norge utøver sin rolle.

Les også: Forslag til mer bærekraftig og endringsdyktig arkitektur

Studietur til Longyearbyen

– Vi hadde begge lyst til å jobbe med et litt stort politisk tema. Svalbard kjennetegnes av geopolitisk spenning, og har også en interessant, særpreget arkitektur, forteller Johannes Andersen Krogh.

– Vi ønsket å vise hvordan arkitektur kan brukes som verktøy til å belyse og forstå større sammenhenger, supplerer Vilde Malmberg Gimming.

Fascinasjonen for Svalbard, arkitekturen der og de geopolitiske spenningene forsterket seg på en studietur til Longyearbyen på Svalbard.

– Vi snakker med så mange som mulig om hvordan det er å leve på Svalbard. Vi oppsøkte kirken og andre møteplasser for å komme i prat med folk, og få en mest mulig nedpå-jorden oppfatning av Svalbard, forteller de. Arkitektene stilte spørsmål ved alt de så og opplevde, og dykket ned i historiene.

De begynte tidlig å tegne ut alt de syntes var interessant og skrev om det, og skapte seg et faglig Svalbard-bibliotek. Du fant blant annet ut at «bjørneskjørt» betegner trepanel som er lagt utenfor pålene som bygningene står på. De er satt opp for å hindre isbjørn å komme seg inn under husene.

Gimming og Krogh kunne også trekke veksler på både forskning og kunnskap om Arktis fra fagmiljøet ved AHOs Institutt for urbanisme og landskapsarkitektur.

Les også: Vil vise hva arkitektur kan gjøre for Oslofjorden

Fire fortellinger om spenninger og maktkamp

Masterstudentene har tatt utgangspunkt i kreftene som styrer øygruppen i dag og utforsker hvordan dette påvirker og viser seg gjennom arkitekturen, det bygde miljøet.

Dette har resultert i fire arkitekturprosjekter; Statens hus, Fyllinga, Russki dom og Huset. Hvert av prosjektene tar for seg ulike grupper og krefter i sving på Svalbard. Prosjektet er kritisk til hvordan Norge forvalter sin tilstedeværelse.

De understreker at de har fortalt historier om et Svalbard som ikke finnes. De har blandet fakta og fiksjon i en cocktail for å vise hvordan eksisterende sosiale, politiske og miljømessige forhold på Svalbard kan gjøres forståelige gjennom arkitektur.

Hensikten har ikke vært å løse Svalbards politiske situasjon, men å bidra til å gjøre de underliggende samfunnsstrukturene mer håndgripelige.

De fire arkitekturprosjektene er ikke forslag til bygg som skal realiseres, men tenkt som et oppspill til kritiske, romlige tolkninger av de politiske dynamikkene som utspiller seg på øygruppen i dag.

– Selv om prosjektene i seg selv er spekulative og konstruerer en slags parallell virkelighet, så er kreftene og aktørene i sving høyst reelle.

Les også: Viser omsorg for barn og bygninger

Episode 1: Statens hus – Norge viser sin suverenitet

Statens hus forteller en historie om den norske stats tilstedeværelse på Svalbard. Staten bekymrer seg over den synkende andelen norske statsborgere på Svalbard. Staten svarer på utfordringen ved å øke sin egen fysiske og symbolske tilstedeværelse.

Dette tar form ved å utvide den historiske boligen til sysselmesteren på skjæringa. Flere statlige instanser som er til stede på Svalbard samles i ett større anlegg.

Prosjektet er bygget som en hybrid av laftet tre og massivtre, en kombinasjon av historiske og moderne norske byggemetoder.

Bak Statens hus kan vi se nye påler som er satt ned i permafrosten som signaliserer nye byggeprosjekter som er i gang.

Episode 2: Fyllinga – lovløst område

En annen måte Staten prøver å holde kontroll på befolkningen på Svalbard, er å bestemme hvem som får mulighet til å leie boliger på øygruppen. Det har ført til at mange ikke-norske innbyggere plutselig står utenfor boligmarkedet. Situasjonen oppstår på tross av at de er høyst nødvendige for at den lokale turistnæringen skal gå rundt.

Fyllinga spekulerer i konsekvensene av denne typen lovgivning. Det har resultert i en ny bydel på den gamle fyllinga på Svalbard, hvor containere har blitt tatt i bruk som improviserte boliger.

Bydelen har blitt etablert på utsiden av loven, og derfor også på utsiden av fjernvarmenettet. Derfor har svalbardovnen blitt en viktig del av alle containerhjemmene. Den kan enkelt konstrueres fra en utskåret standardplate med 10mm stål, og settes sammen uten å sveise.

Episode 3: Russki dom – Et stykke Russland

Ved foten av et fjell ligger Russki Dom, et russisk gjestehus bygget like ved en gammel kullgruve drevet av det russisk statelige kullselskapet Trust Arktikugol. Bygget står på en forhøyet stålkonstruksjon og er inspirert av russisk-ortodoks trearkitektur.

Ved inngangen står et tydelig skilt: Russki Dom – oversatt til Russisk hjem. Gjestehuset er et populært overnattingssted for besøkende på vei til andre russiske bosetninger på øya. Rommene er enkelt møblert med to senger og utsikt mot fjellene og interiøret domineres av treverk i både konstruksjon og overflater.

Ved resepsjonen selges suvenirer – fra Spitsbergen-kopper til russiske kulturartikler – som uttrykker et tydelig russisk perspektiv på øygruppen.

Bygget markerer Russlands langvarige tilstedeværelse på Svalbard, fra Pomorene til sovjetiske gruvesamfunn. Norsk regulering har tidvis skapt spenninger når Russland oppfatter sine traktatrettigheter som utfordret.

Dette geopolitiske bakteppet ligger latent i Russki Dom: et tilsynelatende enkelt gjestehus som samtidig formidler russisk identitet og en traktatbeskyttet posisjon i Arktis.

Episode 4: Huset – Kina trekker i trådene

Huset ble opprinnelig bygget som et samfunnshus på “nøytral grunn” for å samle byens kullarbeidere og administrasjon. Til tross for sin isolerte beliggenhet har Huset lenge vært regnet som “byens hjerte”, med funksjoner som kafé, skole, teater og restaurant.

I dag eies bygget av et kinesisk investeringsfond og drives som verdens nordligste kasino. Transformasjonen ble lansert som et kulturelt tilbud for lokalsamfunnet, men økonomien hviler på Svalbards unike juridiske status, med lave skatter og færre begrensninger på gambling enn på fastlandet.

Interiøret fremstår som et romlig arkiv av ombygginger og skiftende maktforhold. Gamle og nye elementer – fra skolestoler til kasinodekor – overlapper hverandre, og spor av politiske, økonomiske og sosiale omveltninger er synlig i både vegger, møbler og programmering.

I dag fungerer Huset igjen som en form for nøytral grunn, der både lokale, turister og tidvis norske og russiske aktører møtes.

Bygget fremstår som et slags romlig arkiv over skiftende politiske og økonomiske interesser, et palimpsest av uavklarte bruksformer og eierskap.

Alarmerende relevant

Gjennom fire arkitekturprosjekter har Vilde Malmberg Gimming og Johannes Andersen Krogh demonstrert hvordan ulike ambisjoner, interesser og ideologier kan avsløres gjennom arkitektur.

– Dette er et sterkt og tidsriktig prosjekt som løfter frem arkitektur som eksplisitt verktøy i konflikter. Det er en interessant utforsking av hva arkitektur kan gjøre. Det er storartet at et slikt prosjekt kan gjøres, sier en av de tre eksterne sensorene.

Sensorene lot seg imponere av bruken av arkitektur som historiefortelling og spekulativ fabulering. – En kompleks metode der fakta og fiksjon driver frem historien. Svalbard er det perfekte åsted for en slik fortelling.

– Dere har lykkes i å beholde nerven i historien. Dere overlater til oss å tenke over hva som skjer mellom de fire episodene. Dette er fascinerende og alarmerende relevant. Dere viser hvordan arkitektur kan gjøres til en metode for å utforske store geopolitiske spørsmål. Dere får oss til å reflektere over hva som skjer i nordområdene, kommenterer den tredje av de eksterne sensorene.

Vilde Malmberg Gimming og Johannes Andersen Krogh er nominert som finalist til Statsbyggprisen 2026 for masterprosjektet «Claiming Svalbard».

Referanse:

Vilde Malmberg Gimming og Johannes Andersen Krogh (2025): Claiming Svalbard - A Speculative Fabulation on Architecture and Territory. Masterprosjekt, Institutt for arkitektur, Arkitektur- og designhøgskolen I Oslo (AHO).

Vi vil gjerne høre hva du synes!

Send dine kommentarer og eventuelle spørsmål på e-post til kommunikasjon@aho.no.