Arkitektur for Oslofjorden
Tittel på masterprosjekt: Coastal practices — The Oslofjord. Alternative scenario: a wastewater treatment plant at Langøya.
Arkitekter: Malin Sem og Julia Stenstadvold
Veiledere: Beate Hølmebakk og Chris-Johan Engh, Institutt for arkitektur ved AHO
Malin Sem og Julia Stenstadvold vant Profesjonalitetsprisen under utdelingen av AHO Works Awards. Prisen sponses av Arkitektbedriftene i Norge.
ARKITEKTUR: – Vi har en felles interesse for Oslofjorden og hvordan vi bruker den, sier Malin Sem og Julia Stenstadvold, nyutdannede arkitekter fra Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO.
Oslofjorden er i sørgelig dårlig tilstand. År etter år har fjorden vært utsatt for stadig nye utslipp og forurensing fra landbruk, industri, byggevirksomhet og alskens menneskelige aktiviteter. Langt mer enn fjorden tåler.
Da Sem og Stenstadvold sommeren 2025 startet arbeidet med sitt avsluttende masterprosjekt ved AHO, gjorde de grundige undersøkelser for å forstå hvorfor det står så dårlig til med Oslofjorden, og så etter mulige løsninger på problemene.
– Vi ønsket å utforske hva arkitekter og arkitektur kan gjøre for Oslofjorden. Vi ville komme frem til noe konkret og fysisk som kan bidra til å gjøre en positiv forskjell for fjorden vår. Skal vi bevare og revitalisere fjorden, må vi endre måten vi bruker, bygger og planlegger på i og rundt fjorden, erklærer de.
Her kan arkitektur bidra til å forme en bedre fremtid for Oslofjorden, hevder Sem og Stenstadvold.
Les også: Hvordan kan designere bidra til å redde Oslofjorden?

Gikk etter den store fisken
Hold deg oppdatert!
Meld deg på nyhetsbrev fra AHO. Vi gir deg nytt om forskning, utdanning, kunstnerisk forskning, samarbeid og samfunnsforbedringer
Arkitektduoen identifiserte 12 mindre prosjekter som alle kunne bidra til å gjøre en positiv forskjell.
– Men, vi touchet bare på overflaten av samfunnsfloken, sier de. Vendepunktet i prosjektet kom da de bestemte seg for å adressere et av de virkelig store underliggende problemene: De høye nivåene av nitrogen i fjorden. Og det har ikke bedret seg gjennom de siste 30 årene.
– Som våre veiledere, Beate Hølmebakk og Chris-Johan Engh, så fint sa det: Der vi tidligere hadde gått etter flere små fisker, fanget vi den store fisken og gikk i dybden på det som kunne gjøre en større forskjell.
Det foreligger i dag flere planer om å bygge flere mindre renseanlegg på land langs Oslofjorden.
– Vi er kritiske til disse forslagene. De vil legge beslag på natur og hindre sikt og tilgang til kysten. Dessuten blir anleggene uforholdsmessig store sammenlignet med øvrig bebyggelse der de er forslått plassert, sier Malin Sem.
De bestemte seg for å konsentrere innsatsen om å utforme planer for et stort regionalt anlegg som fjerner nitrogen fra avløpsvannet før det renner ut i fjorden.
Les også: Hestehandel om vekst og vern i Sauda

Monumentalt renseanlegg på Langøya
Arkitektene nøyer seg ikke med å kritisere eksisterende planer. – Vi spurte oss selv: Er det noe sted som allerede er ødelagt av inngrep hvor vi kan plassere et renseanlegg, forteller Julia Stenstadvold.
De fant den perfekte plassen for et virkelig stort renseanlegg på Langøya utenfor Holmestrand. Øya har nærmere 400 år industriell historie med bruk av den lokale kalksteinen som ressurs, og naturen er for lengst preget av dype inngrep og steinbrudd. Utenfor Langøya og midtre delen av Oslofjorden er det dessuten et av stedene med høyest konsentrasjon av nitrogen i vannet. Et renseanlegg vil kunne håndtere avløpsvann fra Drammen til Tønsberg og Moss-regionen, og vil kunne avlaste anleggene i Oslo ved høy belastning.
Siden 1993 har bedriften NOAH AS, eid av Bjørn Rune Gjelsten, brukt Langøya som deponi for farlig avfall fra industri. Det er ikke uproblematisk. Berggrunnen er ikke ugjennomtrengelig, og det har ved flere anledninger vært lekkasjer ut i fjorden
Malin Sem og Julia Stenstadvold har vært opptatt av å forstå prosessene som foregår i et vannrenseanlegg. De fant lite arkitektfaglig litteratur om vannrenseanlegg.
Sem og Stenstadvold dro på befaring til et renseanlegg som er under bygging i Fredrikstad. De studerte også tegningene ved Oslo kommunens renseanlegg på Bekkelaget og Veas sitt renseanlegg på Slemmestad for å lære mest mulig om prosessene anlegget skal ivareta.
De legger ikke skjul på at det var utfordrende å forstå renseprosessen for avløpsvann gjennom referansene de undersøkte.
– Vi kom tidlig opp med idéen om at anleggets utforming kunne bidra til å formidle de ulike stegene i renseprosessen, kommenterer de. Det kan vi se tydelig i det ferdige prosjektet. Alle bassengene i anlegget er organisert i en vertikal sekvens, der hvert av bassengene representerer et trinn i prosessen.
Les også: Hun flytter stasjonsbygningen fra Tretten til Ljosanbotn, og gir den tomme bygningen nytt liv

Arkitektens blikk på teknisk infrastruktur
Renseanlegg har tradisjonelt vært utviklet av ingeniører. – Store tekniske anlegg er ikke bare et spørsmål om ingeniørkunst, de er også offentlige bygninger med en identitet og et ansvar for samfunnet, fremholder de samfunnsengasjerte arkitektene.
Arkitekter kan bidra til å skape form, og bruke arkitekturen til å vise frem og formidle prosessene i anlegget, hevder de. Det kan bidra til økt forståelse for prosesser som er sentrale for at Oslofjorden kan få en fremtid vi ønsker.
– Arkitekten kan se industrianlegg med friske øyne. Vi vil utfordre og stille kritiske spørsmål som kan bidra til et bedre resultat. Arkitektur kan også ivareta hensyn til ulike interesser.
Malin Sem og Julia Stenstadvold lanserer planer for et vakkert 58 000 kvadratmeter stort renseanlegg som får plass i det 400 ganger 200 meter store steinbruddet i hjertet av Langøya. Et stort anlegg vil kunne gi større samfunnsøkonomiske gevinster enn flere små anlegg når vi også tar hensyn til verdien av natur og kystlinje.
De forteller at steinbruddet i dag nesten er fyllt helt opp av avfall, og forklarer at de ønsket ta fatt i et alternativt scenario som viser hvordan man kunne utnyttet og samtidig beholdt de romlige kvalitetene som har oppstått gjennom kalkutvinning. De har likevel en idé til NOAH om hvordan de fortsatt kunne tatt imot avfall og sammen med kalkstein bruke det til å lage bygningsmaterier. Dette demonstreres i prosjektet, der blokkene er brukt som konstruksjon i anlegget.
Les også: Viser omsorg for barn og bygninger
-og-julia-stenstadvold-(foto---aho).jpg)
Prisbelønt prosjekt
Malin Sem og Julia Stenstadvold har lagt til rette for at skoleklasser, politikere og alle andre som er interessert i Oslofjordens fremtid kan besøke anlegget.
Her vil de få oppleve Langøyas industrielle historie, få en innføring i hvordan et renseanlegg fungerer og hva det er godt for, og de vil få kunnskap om Oslofjordens utfordringer.
Malin Sem og Julia Stenstadvold vant Profesjonalitetsprisen under utdelingen av AHO Works Awards for fremragende masterprosjekter i arkitektur.
– Malin og Julia har lykkes i å utforme et vakkert og poetisk svar på et høyaktuelt problem. De viser hvordan en teknisk kommentar kan løses gjennom et overraskende og estetisk arkitektonisk grep. Det er så monumentalt at det har potensial til å bli en destinasjon for opplysning og læring om Oslofjordens vannmiljø, sier juryen i sin begrunnelse.
Juryen legger vekt på at arbeidet er analytisk velfundert og metodisk solid samtidig som det uttrykker en sterk og tydelig arkitektonisk visjon.
– Prosjektet viser hvordan god arkitektur kan skape merverdi utover det rent funksjonelle, avrunder juryen sin begrunnelse. Det er sensorene som nominerer kandidatene til AHOs priser for fremragende masterprosjekter. Profesjonalitetsprisen sponses av bransjeorganisasjonen Arkitektbedriftene i Norge.
Referanse:
Malin Sem og Julia Stenstadvold (2025): Coastal practices — The Oslofjord. Alternative scenario: a wastewater treatment plant at Langøya. Masteroppgave i arkitektur. Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO).
Vi vil gjerne høre hva du synes!
Send dine kommentarer og eventuelle spørsmål på e-post til kommunikasjon@aho.no.