Forslag til mer bærekraftig og endringsdyktig arkitektur

ARKITEKTUR: – Arkitektur er ikke bare knyttet til et sted, men også til tid, hevder Marius Soløst, som er nyutdannet arkitekt fra Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO).

Samfunnet endrer seg raskere enn noensinne, og det med en hastighet som krever nye arkitektoniske svar. Vi kan ikke lenger sette opp bygg med best før-dato. Arkitekturen må stå seg i møte med usikkerhet og endringer over tid.

– Dersom vi tenker forbi en fastsatt levetid for bygninger, åpner vi opp for nye diskusjoner om materialvalg, konstruksjon og hva vi skal gjøre. Det peker i retning av en mer endringsdyktig og bærekraftig arkitektur som kan tilpasse seg økende kompleksitet, fremholder Soløst.

Les også: Vil vise hva arkitektur kan gjøre for Oslofjorden

Overveldet over Verdals komplekse landskap

Sommeren 2025 satte arkitektstudenten Marius Soløst føttene sine på fast grunn i Verdalsøra, en by i Trøndelag. Han ble overveldet over størrelsen, både på landskapene og bygningene.

Verdalsøra har gjennomgått en omfattende industriell transformasjon som følge av etableringen av offshore-næringen i Norge sent på 1960-tallet. Verdalsøra fikk i 1998 sin bystatus, og er i dag hjem til et av landets største industriverft, preget av tung industri. Det har blitt en sentral del av stedets identitet.

– Jeg ble fascinert over oljeindustriens eksplosive vekst i området, og hvordan det har endret byen og landskapet gjennom de siste 50 årene, forteller Soløst.

Det ble også spiren til hans masterprosjekt ved AHO: Hvordan forholder arkitekturen seg til skiftende landskaper og globale endringer over tid?

Les også: Viser omsorg for barn og bygninger

Tidsreise skaper nye behov

Marius Soløst har tegnet opp et fremtidsscenario for Verdalsøra der byens industri er avviklet. Stadig skjerpede krav om utslippskutt, har betydd kroken på døren for industri innrettet mot olje- og offshoreindustrien.

Store menger materialer er bundet til nedlagt industri, bygninger og infrastruktur, med potensiale for gjenbruk. Hva skal vi gjøre med det?

Globale utviklingstrekk, som ressursutarming, klimaendringer og migrasjonsmønstre, setter også sitt preg på samfunnsutviklingen. Det får konsekvenser for hvilke utfordringer arkitektur skal bidra til å løse.

Selv om fremtidsbildet er spekulativt, ser vi utviklingstrekkene utspille seg også i dag, med stadig flere mennesker på flukt, endringer i havnivå og knapphet på materialer og ressurser.

Gjennom prosjektet ønsker Soløst å demonstrere hvordan vi kan bevege oss fra kortsiktige og statiske løsninger mot en mer bærekraftig og endringsdyktig arkitektur.

Les også: Hun flytter stasjonsbygningen fra Tretten til Ljosanbotn, og gir den tomme bygningen nytt liv

Tre arkitektoniske svar

Marius Soløst har utviklet tre ulike bygningsstrukturer for Verdalsøra. De baserer seg på omfattende gjenbruk og robusthet mot en usikker fremtid; Et materiallager, en veksttunnel og en flerbrukshall. 

Hver av dem er et svar på en av de tre globale utviklingstrekkene materialmangel, klima og migrasjon.

Materiallageret, i stål, har som formål å etablere en infrastruktur for lagring og redistribusjon av gjenbruksmaterialer. Tilgangen på nye materialer blir mer begrenset, og behovet for gjenbruk øker. Konstruksjonen er fleksibel og kan lett tilpasses ulike materialer.

En vekst-tunnel, laget av gjenbrukte tresviller, sørger for stabile klimatiske forhold for matproduksjon. Klimaendringer har forårsaket mer ustabile værforhold og tap av dyrkbar jord. Det er enkelt å demontere og flytte konstruksjonene om behovene endrer seg.

En flerbukshall i betong tilbyr et robust og fleksibelt offentlig rom som kan brukes til ulike sosiale og kulturelle formål i møte med demografiske endringer frem i tid.

Hver av strukturene tilnærmer seg endring på hver sin måte, og representerer samlet en alternativ metode i studier av relasjoner mellom arkitektur og tid.

Les også: - Vi må skape steder som fungerer både for kriser og hverdagsliv

Prisbelønt prosjekt

Marius Soløst vant prisen for fremragende bruk av stål for sitt masterprosjekt Material Grounds: A Case Study of Verdalsøra. Han fikk prisen for eksemplarisk og gjennomtenkt gjenbruk av stål som en drivkraft for arkitektonisk form, landskapsintegrasjon og bærekraftig utvikling.

«Prosjektet Material Grounds viser hvordan stål, brukt med omtanke og klokskap, kan gi landskapet ny betydning og gi arkitekturen en sjelden grad av steds-spesifikk presisjon, kort sagt, stål brukt med både hode og hjerte», skriver juryen i sin begrunnelse.

– Hvilke råd vil du gi beslutningstakere basert på masterprosjektet ditt?

– Vi må forstå våre bygde omgivelser som en del av en større sammenheng og langsiktige pågående prosesser. Det innebærer blant annet at vi må være mer kritiske til materialitet, konstruksjon og bruk over tid. Ved å planlegge for usikkerhet og endring, kan vi bidra til en mer fleksibel arkitektur som står bedre rustet til å møte fremtidige utfordringer.

Lyst til å forme fremtiden?: Master i arkitektur

Vil fortsette å eksperimentere og utfordre

– Hva tar du med deg videre fra arkitekturstudiene ved AHO?

– AHO har gitt meg rammene og verktøyene til å eksperimentere innenfor fagfeltet. Jeg ønsker å ivareta denne lekenheten og utfordre normer som dominerer måten vi bygger på i dag. Dette innebærer blant annet å fortsette å tenke gjenbruk på nye måter, avrunder Marius Soløst.

Referanse:

Soløst, Marius (2025): Material Grounds: A Case Study of Verdalsøra. Masterprosjekt i arkitektur, Institutt for arkitektur, Arkitektur- og designhøgskolen I Oslo (AHO).

Vi vil gjerne høre hva du synes!

Send dine kommentarer og eventuelle spørsmål på e-post til kommunikasjon@aho.no.