Diplomprosjekt i arkitektur
Tittel: The Measure of a School – From Typological Inquiry to Spatial Concepts for Inclusive Learning
Arkitekter: Maria Dahl Nielsen og Åsne Fulsås Storli
Veileder: Kim Pløhn, Institutt for arkitektur ved AHO
Maria Dahl Nielsen og Åsne Fulsås Storli er tildelt Profesjonalitetsprisen av bransjeorganisasjonen Arkitektbedriftene i Norge.
ARKITEKTUR: Hvordan virker skolens arkitektur inn på barns trivsel, læring og mulighet til å delta? Dette spørsmålet var utgangspunktet for diplomprosjektet vårt, The Measure of a School.
Vi ønsket å undersøke hvilke romlige kvaliteter som kan støtte ulike måter å lære, konsentrere seg, bevege seg og være en del av fellesskapet på.
Med Stridsklev skole i Porsgrunn som case har vi utforsket disse spørsmålene gjennom videreutviklingen av et skolebygg fra 1970-tallet.
Både pedagogikk og skolepolitikk har vært i rivende utvikling gjennom det forrige århundret og så langt i vårt.
Gjennom historiske og typologiske studier undersøkte vi hvorfor skoler fra ulike perioder ser så forskjellige ut, hvilke idealer de er utviklet som svar på, og hvilke muligheter og begrensninger de rommer.
I nyere tid har utviklingen mot større skoler, mer individualisert undervisning og økt vekt på teoretisk og testorientert læring sammenfalt med en renessanse for mer åpne skoletypologier, best kjent som baseskoler. Likevel er eldre klasserom–korridor-skoler fortsatt godt likt av både lærere og elever.
Spennet mellom typologiene er særlig relevant i lys av økt oppmerksomhet rundt nevrodivergens, ulike sensoriske behov og synkende trivsel blant barn og unge, samt en fornyet interesse for mer praktisk, variert og fysisk aktiv undervisning.
Les også: Viser omsorg for barn og bygninger
Videreutvikle eksisterende kvaliteter fremfor å bygge nytt
Finn ekspertene:
Ekspertliste: Transformasjon (ny bruk av eksisterende bygninger)
Prosjektet søker derfor å si noe allmenngyldig om læringsmiljøer i barneskolen og kunne i prinsippet tatt utgangspunkt i hvilken som helst skole.
Situasjonen på Stridsklev er imidlertid gjenkjennelig for mange norske kommuner, med demografiske endringer og skiftende krav til infrastruktur og økonomi.
Skolen skal i nær fremtid slås sammen med Klevstrand, og kommunen skal utrede om den sammenslåtte skolen skal få et nybygg eller etableres gjennom rehabilitering og ombygging av det eksisterende anlegget.
For oss lå den mest interessante muligheten i det siste: å videreutvikle skolens eksisterende kvaliteter og ressurser for å møte nye behov, fremfor å begynne på nytt.
Les også: Hun utfordrer rive-syken i byggebransjen
Fleksibilitet er mer enn åpne rom
Både ved å se til nyere relevant forskning og ved å analysere eksisterende skoletypologier har vi undersøkt hvilke romlige kvaliteter som støtter fleksibilitet i hverdagen, og hva som kan støtte tilhørighet, læring og ulike behov blant barn.
Gjennom arbeidet ble det stadig tydeligere at spørsmålet om fleksibilitet var både viktig og samtidig mer sammensatt enn skillet mellom åpne og lukkede planløsninger skulle tilsi.
Et stort åpent rom er ikke nødvendigvis mer fleksibelt enn flere mindre rom; det avgjørende er hvilke valgmuligheter som finnes i hverdagen, og hvor lett det er å bevege seg mellom ulike grader av fellesskap, konsentrasjon, aktivitet og tilbaketrekning.
Gradvis tok prosessen vår opp i seg, og bygget videre på, en forståelse av begrepet fleksibilitet i tre nivåer; for anledningen forsøksvis oversatt og oppsummert til bruksfleksibilitet (agility), omstillingsfleksibilitet (convertibility), og endringskapasitet (adaptability).
Les også: Trafo-stasjoner fortjener å bli vurdert for ny bruk
Hvordan skape inkluderende og aktive læringsmiljøer
På bakgrunn av dette utviklet vi en serie designprinsipper for inkluderende og aktive læringsmiljøer som ikke er knyttet til én bestemt typologi, men som kan brukes som verktøy i videreutviklingen av eksisterende og nye skoler.
Prinsippene undersøker hvordan romlig variasjon, tydelig organisering og gode overganger kan støtte ulike måter å lære, samarbeide, bevege seg, konsentrere seg og trekke seg tilbake på.
Designmanualen er blant diplomens mest sentrale produkter, og videre i prosjektet var det denne vi selv så til for å forankre valg om hvordan vi skulle behandle bygningsmassen på Stridsklev.
Å forstå en skole i bruk
Gjennom diplomsemesteret ble arbeid i plan et av de viktigste verktøyene våre. Vi arbeidet i flere skalaer samtidig, fra organiseringen av skolen som helhet til de mindre situasjonene rundt en enkelt læringsgruppe.
To besøk på Stridsklev ga oss et mer konkret bilde av hvordan bygningen faktisk brukes. På bakgrunn av skisser og fotografier tegnet vi klasserom i bruk, møbleringsmønstre og hverdagslige tilpasninger i plan og aksonometri. Samtaler med skolens rektor ga i tillegg viktig innsikt i både driften og de praktiske utfordringene ved skolen.
Disse observasjonene fikk stor betydning for prosjektet. Vi ble blant annet opptatt av hvordan tilsynelatende små forhold påvirker bruken av rommene, som mangel på oppbevaring, smale garderobesoner og møbler som må fylle flere funksjoner.
I stedet for å behandle improviserte tilpasninger som tilfeldige avvik fra den opprinnelige arkitekturen, ble de en kilde til kunnskap om hvilke behov rommene faktisk måtte kunne møte.
Gir rom for økt kapasitet og fleksibilitet
Rehabilitering av fasade og interiør, beskjedne men målrettede tilbygg i limtre og en ny organisering av sirkulasjon, program og alderssoner ble anledninger til å teste designprinsippene vi hadde utviklet, for både å forløse bygningens potensial og å møte behovene vi hadde identifisert.
Klasserom og grupperom er beholdt som viktige og tydelige rom, men suppleres med teamrom for lærere, fellesarealer, og mindre rom for konsentrasjon og tilbaketrekning. Garderober flyttes ut av korridorene, som utvides med nisjer, møteplasser og tydeligere overganger. SFO er bedre integrert i skolen, og bibliotek og verksteder utviklet som ressurser som også kan få betydning utenfor selve skoledagen.
Tilbyggene får bærekonstruksjoner i limtre, som tilfører et fornybart materiale til skolens eksisterende palett av betong, stål og tegl og knytter prosjektet til materialtradisjonene i industribyen Porsgrunn.
Gjennom kollasjer og fargestudier av fasaden undersøkte vi hvordan skolen kunne få en tydeligere identitet og bedre lesbarhet uten å miste sin karakter. Den eksisterende fasaden er delvis i dårlig stand, og det enhetlige uttrykket gjør bygningens organisering lite tydelig. I forslaget videreføres fasadens rytme og volumetriske logikk, mens tilbyggene tilfører større variasjon i komposisjon og en tydeligere, mer leken bruk av farge.
Beskjedne inngrep åpner for større romlig variasjon
Prosjektet viser hvordan eksisterende skolearkitektur kan videreutvikles med utgangspunkt i de ressursene som allerede finnes, og hvordan relativt beskjedne inngrep kan åpne for større romlig variasjon, slik at læringsmiljøene byr på genuin fleksibilitet slik vi lærte oss å forstå ordet.
Å bygge videre på det eksisterende handler dermed ikke bare om å bevare, men om å åpne for nye muligheter.
Referanse:
Maria Dahl Nielsen og Åsne Fulsås Storli (2026): The Measure of a School – From Typological Inquiry to Spatial Concepts for Inclusive Learning. Diplomprosjekt, Institutt for arkitektur, Arkitektur- og designhøgskolen I Oslo (AHO).
Vi vil gjerne høre hva du synes!
Send dine kommentarer og eventuelle spørsmål på e-post til kommunikasjon@aho.no.