Å bo med usikker grunn: Hva kan Venezia lære oss om arkitektur?

ARKITEKTUR: Arkitektur og samfunnet legger ofte til grunn at omgivelsene skal være stabile og forutsigbare. 

I virkeligheten er både det fysiske og konseptuelle grunnlaget vi bygger på, konstant i bevegelse. Klima, vann, materialer og menneskelig aktivitet endrer stedene vi lever. Dette skjer i et tidsperspektiv som strekker seg lengre enn våre egne liv.

Min forskning undersøker hva arkitektur kan lære av steder der mennesker gjennom generasjoner har utviklet byggeskikk og livsformer for ustabile grunnforhold.

Jeg har tatt utgangspunkt i Venezia i et prosjekt som jeg presenterte på WORKS+WORDS-biennalen for kunstnerisk utviklingsarbeid i arkitektur i Aarhus i Danmark våren 2026.

Les også: Arkitektur kan forme gode liv, både for mennesker og omgivelser

Vann og land nekter å la seg stabilisere

Venezia har sine røtter i samfunn som flyktet ut i en lagune der vann og land nekter å la seg stabilisere. Gjennom århundrer har menneskene utviklet bygningstyper og vedlikeholdspraksiser, måter å bo på, i samspill med lagunens dynamiske grunn.

I feltarbeidet åpner jeg blikket for tre offentlige plasser i Venezia. Når vi går over plassene, merker vi at stenbelegget har sunket eller forskjøvet seg. Føttene våre møter små variasjoner i overflaten.

Disse deformasjonene gjør det mulig å sanse grunnens trege bevegelser. Dermed kan vi knytte hverdagslige erfaringer til større geologiske og økologiske prosesser. 

Prosjektet undersøker hvordan slike erfaringer kan påvirke måten vi tenker og handler på som arkitekter.

Les også: Ut i feltet på La Réunion, hjem for en av verdens mest aktive vulkaner

Utforsker grunnens bevegelser

Grunnen under føttene våre er livsgrunnlaget vårt. Forbindelsene mellom menneskelige og ikke-menneskelige prosesser er en sentral del av det å bo.

Arkitektur materialiserer større samfunnstendenser som kultur, politikk og miljøsyn. I en verden som tenderer mot økt isolering, kontroll og naturødeleggelse, har arkitekturen kapasiteten til å jobbe i motsatt retning.

Jeg undersøker hvordan forbindelser i og med miljøet kan bli sansbare for mennesker gjennom arkitektur, og hvordan oppmerksomhet på grunnens bevegelser kan fremme en dypere empati for omgivelsene våre.

Les også: Hva arkitekter kan lære av måten beveren bygger på

Både ord og fysiske verk

For å registrere og formidle erfaringen fra Venezia arbeider jeg med både ord og fysiske verk.

Verkene som jeg viste i Kunsthal Aarhus er utviklet gjennom en eksperimentell prosess der jeg registrerer små deformasjoner i de venetianske plassenes overflater og oversetter dem til keramikk.

Jeg bruker mobiltelefonen for å registrere overflatene digitalt. Skanningen fanger både plassenes geometri og spor etter selve registreringen, mine bevegelser, skiftende lys, forstyrrelser og ting som kommer og går mens jeg jobber på stedet. De digitale modellene inneholder egne deformasjoner som også forteller om møtet mellom grunn, kropp og teknologi.

Jeg bearbeider og nedskalerer modellene og overfører de nye topografiene til isopor med en datastyrt fres. Deretter følger en serie oversettelser gjennom støping i gips og leire, glasering og brenning, som resulterer i nye keramiske grunnformer. Hvert materiale tilfører nye variasjoner i møte med luft, tyngdekraft og varme.

Bringer Venezia inn i utstillingsrommet

Den iterative oversettelsesprosessen endrer geometrienes karakter. Jeg er involvert i utviklingen, men jeg kontrollerer den ikke.

Jeg arbeider med teknologiens og materialenes egenskaper, begrensninger og egenvilje og tar stilling til det som oppstår underveis. Som arkitekt er jeg trent på å arbeide med tegninger, modeller og digitale verktøy for å undersøke og kontrollere form. I dette prosjektet forsøker jeg å underordne meg de digitale og fysiske materialene og prosessene.

Relieffene bringer med seg noe av Venezia inn i utstillingsrommet. De er registreringer av konkrete steder, men også selvstendige undersøkelser av hva det innebærer å arbeide med usikkerhet.

Det kunstneriske essayet undersøker hvordan erfaringene fra Venezia kan forstås i en større økologisk sammenheng.

I min forskning og undervisning ser jeg til konseptuelle posisjoner innen miljøhumaniora og kunst for å åpne nye perspektiver for arkitektur om hvordan mennesker forholder seg til omverdenen.

Sanselige erfaringer som gir livet mening

Her på AHO har vi en god tradisjon for slik tverrfaglig tenkning rundt arkitektur. I stedet for å sette teori og handling opp mot hverandre, ser jeg dem som komplementære. Vår jobb som forskere og undervisere blir så å sette gode idéer ut i praksis.

I Venezia-prosjektet har jeg brukt antropologen Deborah Bird Roses begrep ontological-ecological terrains som grunnlag. Det retter oppmerksomheten mot konkrete steder og tider der forbindelser mellom livsformer, generasjoner og ulike skalaer blir sansbare.

Sanselig erfaring av slike forbindelser gir livet mening. Det gjør livet godt. Samtidig bidrar det til å utvikle empati og omsorg for verdenen. Dette handler også om arkitekturens rolle. 

Arkitektur former og medierer forhold mellom mennesker og resten av verdenen, historien og fremtiden. Menneskets erfaring av disse forhold må stå sentralt når vi former steder og tid.

Kunstnerisk utviklingsarbeid gir mulighet til å utforske disse forholdene gjennom teori, materialer og arbeidsprosesser. Verk og ord utvikler kunnskap på ulike måter, samtidig som de beriker og utfordrer hverandre.

I mitt prosjekt åpner kunstnerisk utviklingsarbeid for andre måter å registrere steder på og for nye måter å tenke og utøve arkitektur på, blant annet gjennom en forståelse for beredskap som handler om vår evne og vilje til å forholde oss til ting vi ikke kan kontrollere.

På denne måten kan oppmerksomheten mot usikker grunn utvide arkitekturens verktøy for å arbeide med endring og vedlikehold, steder og tid.

Referanse: 

Matthew Dylan Anderson beskriver prosessen bak sitt bidrag til Works + Words Biennale 2026 i Kunsthal Aarhus 5. - 10. april 2026. Her kan du lese hans essay Dwelling with Uncertain Ground: Ontological-ecological terrain studies, Venice som inngår i bidraget.

Vi vil gjerne høre hva du synes!

Send dine kommentarer og eventuelle spørsmål på e-post til kommunikasjon@aho.no.