Kontakt fagprofilene:
- Matthew Dylan Anderson, universitetslektor
- Lisbeth Funck, professor
ARKITEKTUR: – Vi må slutte å bidra til å ødelegge verden, sier Matthew Dylan Anderson, universitetslektor ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO).
Anderson ønsker å få arkitekturstudenter til å bli bevisste på hvordan produksjon av arkitektur kan gjøre vondt mye verre for oss alle. Samtidig ønsker han å motivere neste generasjons arkitekter til å utforske hvordan arkitektur kan bidra til å skape gode liv.
Arkitektur er en disiplin som har potensiale til å transformere verden. Også til det bedre. Det gir håp. Da må økologi, bærekraft og hensynet til kloden bli en naturlig, og integrert kvalitet i arkitekturen.
– Vi ønsker å gjøre studentene våre bevisste på at de gjennom arkitektur kan ta bedre vare på verden enn vi gjør i dag, fremholder professor Lisbeth Funck ved AHO.
Les også: Tre ting på én gang: Kan en bygning være både vakker, funksjonell og klimavennlig?
.jpg)
Arkitektur for gode liv
Arkitektur kan bidra til å skape gode liv, ikke bare for menneskene, men for dyrene, naturen og alt annet vi omgir oss med. Men, da må vi endre perspektivet på arkitektur, og hvordan vi underviser i faget.
– Skal vi få til positiv forandring gjennom arkitektur, kan vi ikke lenger ha mennesket i sentrum. Vi må se på hvilke relasjoner menneskene skal ha til naturen, dyrene og alt annet som omgir oss, fremholder Funck.
– Det handler om å se mennesket som del av en rik, mangfoldig verden. Å ta vare på denne rikdommen blir et sentralt element når vi skal vurdere arkitekturens kvalitet, supplerer Anderson.
Les også: Arkitektur er forvandlingens kunst
Mer enn mennesker
Funck og Anderson baserer sin undervisning på et fundamentalt prinsipp om å forstå arkitekturprosjekter som meglere mellom menneskene og den verden vi omgir oss med. Og da ikke lenger med menneskene i sentrum.
– Gode liv handler ikke bare om menneskene, men om mennesker i samhandling med den mangfoldige verden vi har rundt oss. Naturen må ha det bra. Dyrene må ha det bra.
Les også: Hvordan kan arkitektutdanningene best navigere når arkitekturens rolle i samfunnet endrer seg?
Undersøkende arkitektur
Funck og Anderson utfordrer studentene til å bruke arkitektur som verktøy til å undersøke, utforske og foreslå gode løsninger på aktuelle samfunnsutfordringer.
Våren 2025 underviser de et masterkurs i utforskende arkitektur der studentene skal utvikle protyper for å bo langs Glomma, en elv som er svært utsatt for klimaendringer.
«Hvordan kan vi leve med elven i en tid med klimaendringer?», spør Anderson og Funck i tittelen på studiokurset «Speculative futures».
Arkitekturlærerne utfordrer studentene til å ta i bruk hele sanseapparatet når de skal løse tekniske utfordringer som arkitekter. Om vi for eksempel betrakter elven som et eget subjekt, endrer det måten vi ser eleven på.
Studentene oppfordres til å bringe med seg egne erfaringer og opplevelser inn i prosjektene. Arkitekturen skal ikke bare løse tekniske utfordringer, men bidra med en estetikk som appellerer til sanseapparatet.
Funck og Anderson ønsker at studentene tar i bruk en større del av sin menneskelighet og sanselighet i prosjektene.
Og det skaper resonans hos studentene.
– Det er spennende å utforske hvordan vi kan leve og bo i sameksistens med natur og dyr, sier arkitekturstudent Guro Laa mens hun entusiastisk peker på en av modellene hun har laget underveis i kurset.
Les også: Hvorfor blir noen hus så fine? Det handler om kvalitet, ikke om stil.
Arkitektur som kommunikasjon
Gjennom å bygge og eksperimentere med fysiske modeller, blir arkitektur en kommunikasjonsplattform.
Modellene danner utgangspunkt for kritiske spørsmål, konstruktive tilbakemeldinger og gode samtaler om mulige alternative løsninger.
– Vi ønsker å utvikle studentenes evne til å argumentere for sine løsninger, sier Funck og Anderson, som gjennom sin undervisning ønsker å bidra til å utvide repertoaret og potensialet for hva arkitektur kan gjøre.
På spørsmål om hvilke ambisjoner de har for sine studenter, trekker de frem fem faktorer:
- Være seg bevisst sitt ansvar som arkitekt
- Få trygghet i rollen som skapende arkitekt
- Ta et ståsted der kvalitet i arkitektur handler om mer enn tekniske løsninger
- Se prosjekter fra flere posisjoner enn fra menneskene
- Gjøre studentene modige
Matthew Dylan Anderson og Lisbeth Funck er opptatt av å utforske hvordan vi kan gjøre verden bedre gjennom arkitektur. Sammen med studentene ønsker de å legge grunnlaget for en mer inkluderende arkitektur.
Vi vil gjerne høre hva du synes!
Send dine kommentarer og eventuelle spørsmål på e-post til kommunikasjon@aho.no.