Hvordan kan arkitektutdanningene best navigere når arkitekturens rolle i samfunnet endrer seg?

SAMARBEID: Ledere fra 19 arkitekturskoler i Norden og Baltikum møttes på AHO for å utveksle erfaringer og diskutere forskning og utdanning for arkitekturdisiplinen i en brytningstid. Særlig syv temaer gikk igjen.

Bildet kan inneholde: sosial gruppe, smil, team.

Ledere fra 19 arkitektskoler møttes på AHO for å utveksle erfaringer og diskutere hvordan de best kan møte nye forventninger og krav. Foto: Daniel Stubsjøen. 

Fakta: 

  • Nordic Baltic Academy of Architecture samler 19 arkitekturutdanninger i Norden og Baltikum. Organisasjonen ble etablert i 1963. 
  • Akademiets medlemmer møtes, knytter kontakter og deler kunnskap for å lære og inspirere hverandre. Det gjør de ved å dele og diskutere god praksis og nye konsepter i arkitekturutdanning og -forskning.   

Les mer på nettsidene: Nordic Baltic Academy of Architecture 
 

ARKITEKTUR: Arkitektur som yrke og disiplin er i rask endring. Globale temaer som klima og bærekraft, både økonomisk og sosialt, slår for alvor inn i arkitekturdisiplinen. 

Det betyr blant annet økte krav og forventninger om sirkularitet, økt bruk av eksisterende bygninger til nye formål (transformasjon) og utforsking av mer klimavennlige materialer.

Samtidig endrer kunstig intelligens forutsetninger for forskning, undervisning og praksis i arkitektur. 

Tradisjonelle roller i arkitektur utfordres og risikerer å forsvinne, mens helt nye roller blir til. Vi er inne i en brytningstid der arkitekturdisiplinen må skape seg en ny plass i samfunnet. 

Hvordan skal arkitektskolene som utdannings- og forskningsinstitusjoner best navigere i dette landskapet?

Det var bakteppet da ledere fra medlemmene i det Nordisk-baltiske arkitektur-akademiet (Nordic Baltic Academy of Architecture) møttes på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) i slutten av april 2025. 

Les også: Tre ting på én gang: Kan en bygning være både vakker, funksjonell og klimavennlig? 

Nordisk-baltisk nettverk av arkitektskoler

Nettverket fungerer som en viktig plattform for faglig utveksling, hvor medlemmene møtes for å dele kunnskap, lære av hverandre, og diskutere god praksis og nye konsepter innen arkitekturutdanning og forskning.

Selv om landene i regionen deler et felles kulturelt utgangspunkt, varierer tilnærmingene til arkitektur og undervisning. Dette mangfoldet gir verdifull innsikt og muligheter for gjensidig læring. 

Nettverket styrker samtidig forbindelsen mellom utdanningsinstitusjonene og bidrar til en bredere forståelse av arkitekturfaget i en nordisk-baltisk sammenheng.

Les også: Arkitektur er forvandlingens kunst 

Født ut av krise, klar for nye samfunnsutfordringer 

– Det er en stor glede for meg å ønske velkommen til Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, som i år markerer sitt 80-års-jubileum, sa rektor Irene Alma Lønne ved AHO i sin åpning. 

AHO ble opprettet i 1945 for å møte behovet for arkitekter i forbindelse med gjenoppbyggingen av Norge etter 2. verdenskrig. 

- Vi ble født ut av krise og nødvendighet. I dag står vi overfor nye samfunnsutfordringer. Det er viktig for oss å vise hvordan vi fortsatt tar ansvar og bidrar i møte med vår tids utfordringer, fremholdt Lønne. 

AHOs rektor understreket verdien av å utveksle gode eksempler og erfaringer og diskutere felles utfordringer på tvers av arkitektskolene i de nordiske og baltiske arkitektskolene. 

– Kanskje er dette også en tid for økt samarbeid både i undervisning og forskning mellom de nordiske og baltiske arkitektutdanningene, inviterte hun.

Syv sentrale tendenser 

Hver av arkitektskolene i nettverket holdt en presentasjon der de delte eksempler på hvordan de jobbet med forskning og undervisning relatert til det overordnede teamet om fremvoksende roller i arkitekturdisiplinen. 

Her er syv temaer som står høyt på agendaen hos de nordiske og baltiske arkitektskolene: 

  • Styrke relasjonene mellom forskning og utdanning, og samspillet med praksisfeltet
  • Konvergering av fagene arkitektur og landskapsarkitektur for å løse samfunnsutfordringer
  • Større grad av tverrfaglighet og samarbeid mellom fagdisipliner 
  • Integrering og bruk av kunstig intelligens og teknologi i kreative prosesser, forskning, utdanning og praksis
  • Økt vektlegging av gjenbruk av bygningsarv og urbane strukturer
  • Gi naturen en større rolle for å skape grønnere byer og steder
  • Kritisk gjennomgang av undervisningen for å sikre at den svarer på samfunnets behov 

Dette er temaer som kan bidra til å forme en arkitekturutdanning som er godt rustet til å svare på nye krav og forventninger fra samfunnet. 

Vi hører gjerne hva du synes: 

Send dine kommentarer og eventuelle spørsmål på e-post til kommunikasjon@aho.no

Emneord: Arkitektur, Arkitekturutdanning, Samarbeid Av Audun Farbrot, seniorrådgiver kommunikasjon, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO)
Publisert 12. mai 2025 11:52 - Sist endret 12. mai 2025 11:54