2024 Vår

Start semester

70 405 Public Sector as Material for Design

Studiepoeng:

Full course name in English:

Public Sector as Material for Design

Emnekode:

70 405

Studienivå:

Syklus 2

Undervisningssemester:

2024 Vår

Eksamenssemester:

2024 Vår

Undervisningsspråk:

Norsk/Engelsk

År:

2024

Maksimum antall studenter:

Forkunnskapskrav

Passed foundation level (BA-level) courses at AHO or equivalent, 180 ECTS.

The course is open only for design students. Due to the specific context of the course working knowledge of Norwegian is required.

Om emnet

This course will investigate the complex structures, systems, experiences, connections and culture of the public service sector in Norway. The primary framing of the course is to consider the public sector as material for design and how investigating this material through visualization and mapping can give access and an understanding of this complex context.

Through the course students will be introduced to leading voices from design, public service management as well as others engaged in questions of public service innovation from several levels of government.

The course is positioned from an interdisciplinary perspective that represents systems orientated design and service design.

The main activity of the course will be to investigate, unpack, reflect, visualize and disseminate the material that is public service sector Norway and make this accessible to other designers and bureaucrats working in this context. The output and value of the activity is not only in the finalized visualizations but in the co-created and co-learning space created between students and the many actors with which they will engage.

Læringsutbytte

Students will gain an understanding of how the public sector in Norway is constructed; from governmental, to directorate to municipal level. You will also learn about how the Norwegian public services are organized, interconnected, managed and delivered. From a material perspective they will gain an understanding of tensions, flexibilities and qualities within the structure, system and relationships up and through the entire system. You will also learn techniques of dissemination and visualization that will make this material accessible to others whilst honing skills of facilitation and collaboration with others from outside of design.

Specifically you will gain:

An overview of how designers can work together with the public sector in Norway
An in-depth understanding of the system
A sense of the materiality of the system
Guidance on how we might unpack and communicate the public sector in Norway
Skills of critical reflection
Insight on how the use of visualization and mapping might be used as a strategic tool for engagement and reflection

Praktisk organisering og arbeidsmåter

The first few weeks of the course will start with direction from course leaders to help gain an overview of public sector Norway as a whole whilst, through practice, learning visualization skills necessary to engage and disseminate this knowledge.

After the introduction phase students will plan and run workshop activity together with leading experts engaged in public sector management and innovation, representing several disciplinary perspectives to draw out detailed material knowledge about service system.

Finally, students will further investigate, detail and refine their insights into visualizations for dissemination, exhibition and as a vehicle for further discussion.

Pensum

We will upload links and documents to Moodle. Here are some things to get you going.

Radical Help – Hillary Cottam

New Synthesis of Public Administration: Serving in the 21st Century – J. Bourgon

https://openpolicy.blog.gov.uk/2020/03/06/introducing-a-government-as-a-system-toolkit/

http://donellameadows.org/archives/leverage-points-places-to-intervene-in-a-system/

Lewis, J. M., McGann, M., & Blomkamp, E. (2020). When design meets power: Design thinking, public sector innovation and the politics of policymaking. Policy & Politics, 48(1), 111-130.

Junginger, S. (2013). Design and innovation in the public sector: Matters of design in policy-making and policy implementation. Annual Review of Policy Design, 1(1), 1-11.

Lenke til Leganto

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Vurderingsmappe	Individuell	Bestått / ikke bestått	You will deliver the following as part of the course and will be evaluated based upon this: -Individual visualizations of aspects of the area of study -Reflections on the material aspects of public sector Norway -A broader visual narrative that brings together insights from all students that disseminates findings You will be evaluated on the deliverables listed above and your contribution to discussions throughout the course. You should show your understanding of design and public service in your work. Your final piece of work shall be communicated so it highlights the unique characteristics, challenges and potentials of the public sector as material for design.

Aktivitet	Kommentar
Oppmøte	The students are expected to take active part and be present in the studio, attend lectures and groupwork throughout the whole course. They are expected to attend all presentations, workshops and formal counsellings.

Start semester

70 407 Ideation and Drawing Techniques in Product Design

Studiepoeng:

Full course name in English:

Ideation and Drawing Techniques in Product Design

Emnekode:

70 407

Studienivå:

Syklus 2

Undervisningssemester:

2024 Vår

Eksamenssemester:

2024 Vår

Undervisningsspråk:

Engelsk

År:

2024

Maksimum antall studenter:

Emneansvarlig

Stein Rokseth

Forkunnskapskrav

Passed foundation level coures (BA-level) at AHO or equivalent, 180 ECTS. The course is open for all programmes at AHO.

Om emnet

The course focuses on ideation and drawing techniques through a design process, comprising ideation, conceptualization through drawing techniques, mock-up techniques, visualization through product sketches, oral and visual client presentation.

Læringsutbytte

Knowledge: Experience from a design process with emphasis on ideation, visualization through product sketching, mock-up model making, digital rendering, oral and visual client presentation.

Skills: Basic skills in design process comprising; ideation, conceptualization through drawing techniques, mock-up techniques, digital rendering, aesthetic assessment, visualization, oral presentation, and final exhibition design. Oral and visual client presentation.

General competence: Design methods, three-dimensional form and aesthetics.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

The course is organized around lectures, discussion groups, individual tutoring, individual work and delivery.

Pensum

Link to reading list in Leganto.

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Vurderingsmappe	Individuell	Bestått / ikke bestått	The following elements will count in the assesment: Process, final deliveries as specified, oral and visual presentation, and final exhibition. Required delivery: For exhibition: - 2 posters (A + B) in A2 format (portrait format) containing: - Descriptive concept name - Sketches that describe the concept idea and new functionality - Visualization through one digital product rendering - 1 physical mock-up model that conveys the new functionality - Oral presentation with arguments for the product concept Delivery of final course documentation on Moodle: - 1 photo of your exhibition stand - 1 photo of poster A - 1 photo of poster B - 1 image of mock-up model(s)

Start semester

70 700 Pre-Diplom Design

Studiepoeng:

Full course name in English:

Pre-diploma Design

Emnekode:

70 700

Studienivå:

Syklus 2

Undervisningssemester:

2024 Vår

Eksamenssemester:

2024 Vår

Undervisningsspråk:

Norsk/Engelsk

År:

2024

Forkunnskapskrav

Completed 240 ECTS (5 year degree) or 90 ECTS (2 year degree) in total.

Om emnet

The PreDip course aims to help students to develop a solid launch pad for their diploma projects, one that will allow them to start their design/research process from a knowledgeable and critical position and with a clear plan.

The choice of theme is primarily in the hands of each student, and the direction in which this subject is to take is mainly the result of consultations between each student and their supervisor, the institute leader, and the course staff.

The course is organized in two main phases. The first phase focus both on the individual student’s own skills and interests and the choice of the actual theme of the project. This first phase will be presented and assessed at a midterm-presentation (after app. 1 month). The second phase deals with designing the actual project with a feasible project proposal as its main and final delivery.

Læringsutbytte

KNOWLEDGE

- A reflective, constructive and critical stance to his or her own disciplinary interests, strengths and weaknesses.

SKILLS
- An ability to pitch concepts for as well peers as for potential tutors and partners.

- An ability to develop a feasible diploma project as required at the Institute of Design at AHO.

- An ability to plan an independent or colloborative project.

GENERAL COMPETANCE
- An ability to convey his or her maturity as a designer at a level that make a positive outcome for a diploma project at AHO very likely.

- An ability to conceptualize design ideas into an actionable project proposal.

- An ability to propose, discuss and plan an independent study and design project.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

The course will mix lectures, own research and writing with presentations and tutoring.

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Rapport	Individuell	Bestått / ikke bestått	Studenten er selv ansvarlig for å ta initiativ for avtale om veiledning med både hoved- og bi-veileder. Videre må studenten levere et oppgitt antall delinnleveringer og presentere disse i følge en oppsatt timeplan i kurset. Den endelige sluttinnleveringen består av den ferdigstilte prosjekt beskrivelsen levert skriftlig og en presentasjon av den i plenum. Begge deler er obligatoriske. Et bestått kurs krever godkjent skriftlig prosjektbeskrivelse og en muntlig presentasjon.

Start semester

12 802 Diplom design

Studiepoeng:

Full course name in English:

Diploma Design

Emnekode:

12 802

Studienivå:

Syklus 2

Undervisningssemester:

2024 Vår

Eksamenssemester:

2024 Vår

Undervisningsspråk:

Norsk/Engelsk

År:

2024

Forkunnskapskrav

Bestått pre-diplom og 270 studiepoeng totalt.

Om emnet

Diplomprosjektet ved Institutt for design er det endelige prosjektet i masterprogrammet. Instituttet har en bred tilnærming til designprofesjonen som omfatter produkter, tjenester, systemer og interaktive opplevelser. Utdanningen knytter sammen estetikk og teknologi, kreativitet og designmetoder, kultur og forskning. Programmet har sine røtter i industridesign, men omfatter i dag også interaksjonsdesign, tjenestedesign og systemorientert design. Dette gjenspeiles i bredden av våre studenters diplomprosjekter og de varierte temaene de tar for seg.

Diplomprosjektet avslutter det femårige masterstudiet i design og gjennomføres i det siste semesteret. Diplomprosjektet iverksettes og organiseres av studentene selv og foregår over en periode på 18 uker. Studentene utvikler og definerer sine egne prosjektbeskrivelser (diplomprogrammet) i et pre-diplomkurs i semesteret før diplomprosjektet. Studentene har en hovedveileder på instituttet mens diplomprosjektet pågår, men kan også innhente ytterligere innspill og veiledning fra hele AHO og også eksternt. Diplomprosjekter gjennomføres vanligvis individuelt, men kan også gjennomføres i grupper.

Diplomprosjektene ved Institutt for design kjennetegnes av variasjon og bredde. Prosjektene iverksettes og utvikles vanligvis av studentene, og de står fritt til å utforske ulike temaer og formater. Dette kan være kreativ utforskning, produktutvikling og teoretiske prosjekter, eller samarbeid med kommersielle selskaper, offentlige tjenester eller forskningsprosjekter. Diplomprosjekter kan også være diskursive designprosjekter som har som mål å reise spørsmål eller utfordre samfunnsmessige eller kulturelle problemstillinger. Diplomprosjektene er ofte “hybrider” som forener ulike metoder og aktører, eller som går på tvers av de ulike designspesialiseringene.

Formålet med diplomprosjektet er sammensatt. Studentene må bruke alt de har lært gjennom utdanningen for å definere og utvikle sitt eget prosjekt. En utfordring her er hvordan prosjektet gjennomføres, hvordan det utvikles, og hvordan det utføres som et designprosjekt. I mastergradsammenheng er diplomprosjektet et relativt omfattende prosjekt som krever at studenten er selvstendig, organisert, strukturert og kreativ. Samtidig er diplomprosjektet en mulighet for studentene til å utforske sin egen identitet som designere, å forske på emner de finner interessante, eller utfordre sine ferdigheter og metoder. Diplomprosjektene bør derfor ses helhetlig som prosjekter hvor studentene får velge sine egne temaer, tilnærminger og prosesser, men hvor utfordringen også består i å organisere og utvikle selve prosjektet. Omfanget av og planen for prosjektet defineres og utvikles både i prosjektbeskrivelsen (diplomprogrammet) og i løpet av prosessen.

Det er viktig å merke seg at en helhetlig vurdering av diplomprosjektene betyr at fokuset bør være på selve prosjektet og ikke hvor nøye det følger den innledende beskrivelsen eller diplomprogrammet.

Læringsutbytte

KUNNSKAPER

Etter endt diplomprosjekt skal studentenes kunnskapsgrunnlag omfatte:

- designmetoder, materialer, teknologier og verktøy

- designhistorie på beslektede felt

- forskningsmetoder, designprosesser

- bruk av brukere og målgrupper i prosjekter

FERDIGHETER
- kunne utvikle designløsninger gjennom kunstnerisk og vitenskapelig forskning, konseptvisualisering, samarbeid og ferdigstillelse av et prosjekt.

- mestre designdrevne metoder, verktøy og uttrykksformer og kunne bruke dette i en kreativ prosess, på en målrettet, profesjonell og eksperimenterende måte.

- kunne reflektere over forholdet mellom innholdet i prosjektet og verden for øvrig.

- kunne presentere både prosess og sluttresultat på en god måte.

GENERELL KOMPETANSE
- kunne formidle verdier og konsepter og inspirere til dialog og tverrfaglige prosesser ved hjelp av en rekke ulike designmetoder og verktøy.

- kunne bekle ulike roller og samarbeide godt med andre yrkesgrupper.

- kunne reflektere over egen prestasjon og egne leveranser og utfordre egne grenser.

- ta ansvar for egen læring og faglig progresjon, og kunne overføre kunnskap til andre felt.

- ta hensyn til aktuelle etiske spørsmål i forbindelse med eget bidrag.

Evaluering og kvalitetssikring

Vurdering
Studentene leverer diplomprosjektet i form av samlet produksjon, en presentasjon og en rapport. Produksjonen kan bestå av modeller, prototyper, installasjoner, diagrammer, visualisering, kartlegginger osv. Diplomrapporten bør gi en oversikt over prosjektet, prosessen, mulige resultater (påvirkning) og studentens refleksjoner. Rapporten bør ikke vurderes alene, men som en oversikt over prosjektet. Studentene skal også gi en 20-minutters presentasjon av diplomprosjektet på vurderingsdagen. Sensorene skal vurdere diplomprosjektet som helhet, inkludert studentens samlede produksjon, rapporten og den offentlige presentasjonen.

Vurderingsprosessen
Vurderingen av diplomprosjektene gjøres av et eksternt sensorteam. Sensorteamet representerer de ulike designretningene studentene kan spesialisere seg mot. Alle sensorene er ansvarlige for helhetsvurderingen av alle diplomprosjektene, men hver enkelt sensor får et særlig ansvar for et utvalg av prosjektene. Sensorteamet mottar først diplomrapportene digitalt. Disse rapportene gir en oversikt over diplomprosjektene. Rapportene bør deretter leses av sensorene som en del av forberedelsene til vurderingen på AHO. Det fysiske resultatet av prosjektene presenteres for sensorene på AHO. På presentasjonsdagen får hver student 20 minutter til å presentere sitt diplomprosjekt. Sensorteamet har deretter totalt 15 minutter til spørsmål, diskusjon og tilbakemelding. Disse 15 minuttene bør også omfatte et kort sammendrag av sensorenes vurdering og generelle tilbakemelding. Dette er et offentlig arrangement for hele skolen, og intensjonen med presentasjonsformatet er å legge til rette for dynamisk diskusjon om diplomprosjektene og interessant respons, så vel som å gjøre det til en læringssituasjon for de andre studentene. Sensorteamets endelige vurdering gis som en skriftlig rapport for hvert prosjekt og leveres en stund etter den offentlige presentasjonsdagen.

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Prosjektoppgave	Individuell	Bestått / ikke bestått	In evaluating a diploma, the aim is to consider how the diploma has been developed as a project; including both its thematics, its processes, its outcomes and its reflections. The diplomas should be evaluated on the terms, problematics and scope that the students themselves have defined in their project. The delivery consists of: Diploma report, models - if that is part of the project, exhibition, public presentation.

Start semester

60 160 GK6 By og Arkitektur

Full course name in English:

GK6 By og Arkitektur

Studiepoeng:

Emnekode:

60 160

Studienivå:

Syklus 1

Undervisningssemester:

2024 Vår

Eksamenssemester:

2024 Vår

Undervisningsspråk:

Norsk

År:

2024

Emneansvarlig

Andreas Kalstveit

Forkunnskapskrav

Bestått alle emner i GK1 og GK2.

Bestått studiodelen av GK3 og GK4.

Gjennomført (dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) i øvrige emner GK3, GK4 og hele GK5.

Om emnet

6. semester utgjør overgangen til masterstudiet, som i større grad enn grunnundervisningen preges av individuelle valg og faglig spesialisering. Dette skal reflekteres både i oppgavestilling og undervisningsform på GK6. Studioet inneholder aspekter fra de øvrige semestrene i grunnundervisningen, og er ment å samle og videreutvikle allerede tilegnet fagkunnskap. I tillegg skal studioet styrke studentenes teoretiske kompetanse og evne til fagdiskusjon som del av et individuelt prosjektforløp. Studioet reflekterer kompleksiteten i arkitektfaget sett som praksisform, hvor en gitt oppgave kan være preget av ulike faglige innfallsvinkler og ha mange mulige formsvar. Oppgaven som stilles vektlegger undersøkelse og avveining av til dels motsetningsfylte faktorer i en kompleks bykontekst, hvor møtet mellom program, struktur og morfologi skal formuleres i et større arkitekturprosjekt.

Læringsutbytte

Etter endt kurs har studentene opparbeidet kunnskap om, og vise ferdigheter i: 1. Å arbeide selvstendig med et arkitekturprosjekt i urban kontekst, basert på enn gitt tomt og delvis gitt program. 2. Å utvikle en reflektert og kritisk holdning til plankrav, program og arkitektonisk/urban kontekst. 3. Å utvikle romlige konsepter og kunne ta avgjørelser basert på komplekse og ofte motsetningsfylte urbane og arkitektoniske behov.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Studiet vil være basert på prosjekteringsprosesser knyttet til en gitt problemstilling og kontekst. Studentene vil arbeide med å utvikle en egen innfallsvinkel til oppgaven gjennom analyse og tematiske studier. Basert på dette, vil studentene individuelt utarbeide et arkitekturprosjekt. Det vil gjennomføres delgjennomganger, individuell prosjektveiledning og workshops i tillegg til avsluttende gjennomgang.

Pensum

Pensum vil finnes på kursets hylle i biblioteket ved kursoppstart. Tekster vil også ligge på moodle.

Obligatorisk arbeidskrav	Påkrevde arbeidskrav	Oppmøte påkrevd	Kommentar
Øvinger		Ikke påkrevd	Øvinger i løpet av semesteret må være lastet opp innen dato for sluttgjennomgang for at sluttprosjektet skal bli vurdert. Detaljer om og antall øvinger og semesterplan se Moodle.

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Prosjektoppgave	Individuell	Bestått / ikke bestått	Karakteren settes på bakgrunn av innlevert sluttprosjekt og muntlig presentasjon av dette. Kriterie for å få sluttprosjekt vurdert, er at obligatoriske øvinger er levert. Sluttprosjekt kan bestå av bl.a. tegninger (snitt og planer), modeller, illustrasjoner og tekst. Endelige innleveringskrav er beskrevet i detalj på Moodle.

Aktivitet	Kommentar
Oppmøte	Oppmøte og tilstedeværelse på sal er forventet.
Ekskursjon	Deltagelse på ekskursjon er forventet. Studenter som ikke har mulighet til å delta vil få tildelt en oppgave som skal bidra til å kompensere for det faglige utbytte av ekskursjonen.

Start semester

60 161 GK6 Arkitekturproduksjon

Studiepoeng:

Full course name in English:

GK6 Arkitekturproduksjon

Emnekode:

60 161

Studienivå:

Syklus 1 og 2

Undervisningssemester:

2024 Vår

Eksamenssemester:

2024 Vår

Undervisningsspråk:

Norsk

År:

2024

Emneansvarlig

Halvor Weider Ellefsen

Forkunnskapskrav

Bestått alle emner i GK1 og GK2. Bestått studiodelen av GK3 og GK4. Gjennomført (dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) i øvrige emner i GK3, GK4 og hele GK5.

Om emnet

Arkitekturproduksjon er et teorifag som gir innblikk i hvordan politiske, økonomiske, juridiske og tekniske parametere påvirker utviklingen av et byggeprosjekt, fra unnfangelsen av en idé, gjennom tidligfase, til prosjektering og ferdigstilling. Målet med kurset er å vise hvordan ulike rammeforutsetninger og byggeprosesser preger produksjonen av arkitektur, men også hvordan de virker sammen med arkitektfagets praksisformer, og anvendes i utvikling av arkitektur. Kurset er bygget opp som en case-basert forelesningsrekke der hvert foredrag tar utgangspunkt i ett eller flere realiserte bygningsprosjekter som ramme for å diskutere en spesifikk problemstilling.

Læringsutbytte

Kunnskaper: Kurset tar sikte på å øke studentenes kunnskap om hvordan reguleringer, rammeforutsetninger, byggesystemer og produksjonsmetoder kan forstås, fortolkes og anvendes i arkitekturproduksjonen.

Ferdigheter: Styrke studentenes forståelse av arkitektfaget som mangefasettert praksisform, og deres operative kompetanse, med vekt på hvordan konkrete problemstillinger løses i praktisk prosjektutvikling.

Generell kompetanse: Kurset gir studentene verktøy for å kunne diskutere og analysere arkitektur som verk i kontekst av byggets fysiske, tekniske og politisk-økonomiske kontekst, hvor byggesystemer og produksjonsmetoder kan og bør betraktes som en integrert del av fagpraksis. Kurset vil også vekte hvordan bærekraftspørsmål kan og bør integreres som del av denne fagpraksisen.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kurset er bygget opp som en case-basert forelesningsrekke. Hvert foredrag tar utgangspunkt i et eller flere realiserte bygningsprosjekter som ramme for å diskutere en spesifikk problemstilling innenfor et gitt tema.

Pensum

Kurshylle og moodleside med artikler og referanser.

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Annen vurderingsform, definer i kommentarfelt	Gruppe	Bestått / ikke bestått	Faget undervises gjennom 10 forelesninger over 10 uker, fulgt av en evalueringsuke i slutten av mai etter avsluttende gjennomganger på GK6 studio. Evalueringsuka består av en case-basert bygningsanalyse utført som gruppearbeid. Innleveringskravet omfatter både presentasjon, utvikling av grafisk materiale og tekst. Arbeidet er ment å operasjonalisere et utvalg av temaene diskutert i forelesningene, og avsluttes med en felles gjennomgang.

Aktivitet	Kommentar
Oppmøte	Deltagelse på forelesninger, evalueringsuke og innlevering av materiale.

Start semester

80 162 GK6 Arkitektureorienes historie

Full course name in English:

History of Architectural Theories

Studiepoeng:

Emnekode:

80 162

Studienivå:

Syklus 2

Undervisningssemester:

2024 Vår

Eksamenssemester:

2024 Vår

Undervisningsspråk:

Norsk

År:

2024

Emneansvarlig

Mari Hvattum

Forkunnskapskrav

Om emnet

Kurset er en introduksjon til arkitekturteori og arkitekturtenkning gjennom historien. Ulike tanketradisjoner og perioder belyses ved hjelp av originaltekster, forelesninger og diskusjon. Kurset er organisert som en forelesnings- og seminarserie. Forelesningene finner sted en gang i uken, etterfulgt av obligatoriske leseseminarer. Seminarene foregår i flere parallelle grupper og er ledet av seminarlærere. Kurset begynner med samtidsteorien og går gradvis bakover i tid. Innimellom legger vi inn skriveseminarer og skriveøvelser.

Læringsutbytte

Studentene skal få kjennskap til og forståelse av grunnleggende teoridannelser i arkitekturen gjennom historien. Målet er å oppøve studentenes teoretiske engasjement samt gi trening i akademisk skriving og argumentasjon.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Forelesninger, leseseminarer og essayskriving.

Pensum

Pensumlitteratur legges ut på Moodle.

Obligatorisk arbeidskrav	Påkrevde arbeidskrav	Oppmøte påkrevd	Kommentar
Oppmøte til undervisning		Ikke påkrevd	Det er obligatorisk å delta på minimum 10 av 12 forelesninger og delta på tilhørende seminar.

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Prosjektoppgave	Individuell	A-F	Prosjektoppgaven er et essay. Essayet skal være på ca 2000 ord og leveres i stående A4 format med dobbel linjeavstand og 12 punkt skrift. Det skal skrives i Word, og fotnotefunksjonen i dette programmet skal benyttes. Eksakt frist for innlevering er opplyst på Moodle. Essayet skal leveres i WISEflow. Du må gjøre deg kjent med innlogging og innleveringsmåte i forkant av frist for innlevering av besvarelse. Se informasjon om Wiseflow på nettsiden. Ved oppgaveskriving plikter du å gjøre deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd på reglene kan du bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk. Se nettsiden for mer informasjon.

Start semester

80 144 GK4 Norsk Arkitekturhistorie

Full course name in English:

Norwegian Architectural History

Studiepoeng:

Emnekode:

80 144

Studienivå:

Syklus 1

Undervisningssemester:

2024 Vår

Eksamenssemester:

2024 Vår

Undervisningsspråk:

Norsk

År:

2024

Emneansvarlig

Kolbjørn Nesje Nybø

Forkunnskapskrav

Bestått studiodelen av GK1 og GK2.

Gjennomført (dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) øvrige emner i GK1 og 2, samt hele GK3.

Om emnet

Innføring i norsk arkitekturhistorie.

Læringsutbytte

Kurset gir innsikt i bygningstyper, byggeskikker og sentrale arkitekter i den norske arkitekturhistorien. Studenten får innføring i akademisk essayskriving, og skal være i stand til å presentere en arkitekt, en sak eller en bygning historisk og arkitektonisk med presise kildebruk.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kurset består av forelesninger om norsk arkitektur fra bronsealder til slutten av 1900-tallet. Siktemålet er å kontekstualisere norsk byggeskikk og arkitektur kulturelt og teknologisk, med blikk for utviklingstrekk, grunnprinsipper og verdier.

Underveis skriver studentene tre essays som gruppearbeid, som presenteres og diskuteres på tre litteraturseminarer. Mot slutten av kurset skriver studentene et selvvalgt, individuelt essay. Dette er å betrakte som kursets eksamen. Kurset avsluttes med en ukes buss-ekskursjon i Norge

Pensum

Lenke til kurslitteratur i Leganto.

Obligatorisk pensum

Brekke, Nils Georg, Per Jonas Nordhagen, Sir Skjold Lexau. Norsk arkitekturhistorie. Fra steinalder og bronsesalder til 21. århundre. Oslo: Det Norske Samlaget Oslo, 2003.

Bugge, Gunnar. Christian Norberg-Schulz. Stav og laft I Norge. Oslo: Norsk arkitekturforlag 1990.

Christensen, Arne Lie. Den norske byggeskikken: Hus og bolig på landsbygda fra middelalder til vår egen tid. Oslo: Pax, 1995.

Lund, Nils Ole. Arkitekturteorier siden 1945. Arkitektens Forlag 2001.

Anbefalt litteratur

Aarønes, Lars. Norsk Funkis. Oslo: Stenersens, 2007.

Amundsen, Kari et al. Complet færdige huse – Strømmen trævarefabrik, ferdighusproduksjon 1884–1929. Oslo: Forlaget Bonytt, 2002.

Anker, Peter. Stavkirkene: deres egenart og historie. Oslo: Cappelen, 1997.

Berre, Nina. Arkitekt Rolf Prag. Moderne på Hedmarken. Hamar: Hedmark fylkesmuseum, Domkirkeodden, 2012.

Bing, Morten og Espen Johnsen, Espen (red.). Nye hjem – Bomiljøer i mellomkrigstiden. Oslo: Norsk Folkemuseum, 1998.

Brænne, Jon et al. Arne Korsmo – Arkitektur og design. Oslo: Universitetsforlaget, 2004.

Bugge, Gunnar og Christian Norberg-Schulz. Stav og laft i Norge. Early wooden architecture in Norway. Oslo: Byggekunst, 1975.

Christie, Håkon. Middelalderen bygger i tre. Oslo: Universitetsforlaget, 1974.

Christensen, Arne Lie. Det Norske landskapet. Om landskap og landskapsforståelse i kulturhistorisk perspektiv. Oslo: Pax, 2002.

Donnelly, Marion C. Architecture in the Scandinavian Countries. Cambridge, Mass: MIT, 1992.

Dobloug, Margrethe. Bak verket – Kunnskapsfelt og formgenererende faktorer i nyttearkitektur 1935–1985. Oslo: AHO, 2006.

Drange, Tore, Hans Olaf Aanensen og Jon Brænne. Gamle trehus. Historikk, reparasjon og vedlikehold. Oslo: Universitetsforlaget, 1992.

Eldal. Jens Christian. Sveitserstil? – den internasjonale historismens mangfoldige trearkitektur. Oslo: Pax 2019.

Erichsen, Jon. Drømmen om Norge – Norske huse i Danmark gennem 250 år. København: Christian Ejler´s Forlag, 1999.

Findal, Wenche. Funksjonalismens boliger – form, funksjon, komfort. Oslo: Pax, 2007.

Findal, Wenche. Nordisk Funksjonalisme – det internasjonale og det nasjonale. Oslo: Ad Notam/Gyldendal, 1995.

Findal, Wenche. Norsk Modernistisk Arkitektur – om funksjonalismen. Oslo: Cappelen, 1996.

Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers bevaring. Årbok 1992.

Grønvold, Ulf. Frederik Konow Lund – arkitekten som moret seg. Oslo: Norsk Arkitekturforlag, 1989.

Grønvold, Ulf. Lars Backer og hans tid. Oslo: Pax, 2016.

Grønvold, Ulf. Lund & Slaatto. Oslo: Universitetsforlaget, 1988

Gunnarsjaa. Arne. Norges arkitekturhistorie. Oslo: Abstrakt forlag, 2006.

Gunnarsjaa, Arne. Norsk arkitekturleksikon. Oslo: Abstrakt Forlag, 1999.

Holan, Jerry. Norwegian wood: Tradition of building. Foreword by Christian Norberg-Schulz. New York: Rizzoli, 1990.

Horgen, Jan E. Norske Prestegårder – folk og hus. Landbruksforlaget, 1999.

Hvattum, Mari. Heinrich Ernst Schirmer. Kosmopolittenes arkitekt. Oslo: Pax, 2014.

Johnsen, Espen. Erling Viksjø – eksperimenter i form og betong. Oslo: Pax 2020

Langdalen, Erik et al. Concrete Oslo. Oslo: Torpedo, 2018.

Lexau, Siri Skjold. Kongens Byer. Den internasjonale bakgrunnen for Christian 4s byplanlegging i Norge. Oslo: Vigmostad og Bjørke, 2007.

Lending, Mari og Mari Hvattum. «Vor tids fordringer». Norske arkitekturdebatter 1818–1919. Oslo: Pax, 2012.

Losnegård, Gaute og Rolf Losnegård. Peter Andreas Blix – I strid for vern og vekst. Førde og Leikanger: Selja forlag/ Skald forlag, 2001.

Norberg-Schulz, Christian og Gennaro Postiglione. Sverre Fehn. Ssamlede arbeider. Oslo: Damm, 2003.

Norberg-Schulz, Christian. Nattlandene. Om byggekunst i Norden. Oslo: Gyldendal, 1993.

Nybø, Kolbjørn Nesje. Husa våre. Arkitekturarven i Sogn og Fjordane. Selja forlag, 2019.

Røyrane. Eva. Arkitekt Peter Helland Hansen. Skald 2021.

Seip, Elisabeth (red.). Grosch. Arkitekten som ga form til det nye Norge. Oslo: Pax, 2001.

Sørby, Hild. Klar ferdig hus. Norske ferdighus gjennom tidene. Oslo: Ad Notam/Gyldendal, 1992.

Thiis-Evensen. Thomas. (m. Kolbjørn Nesje Nybø). Europas arkitekturhistorie. Fra ide til form. Oslo: Gyldendal, 1995.

Thiis-Evensen, Thomas. The Postmodernists Jan&Jon. Oslo: Universitetsforlaget, 1984.

Torvanger, Åse Moe. Kristian Bjerknes. Bevarer og fornyer. Oslo: Messel, 2001.

Tostrup, Elisabeth. Planetveien 12. Arne Korsmo og Grete Prytz Kittelsens hus. Oslo: Pax, 2012.

Tostrup, Elisabeth. Wenche Selmer. Omtankens arkitektur. Oslo: Gaidaros, 2002.

Valebrokk, Eva et al. Norske slott herregårder og gods. Oslo: Andresen og Butenschøn, 2003.

Obligatorisk arbeidskrav	Påkrevde arbeidskrav	Oppmøte påkrevd	Kommentar
Oppmøte til undervisning		Ikke påkrevd	Studenter må delta på litteraturseminarene og delta på minimum 50 % av forelesningene.

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Prosjektoppgave	Individuell	A-F	Studenten skal skrive et individuell vitenskapelig essay med referanser og noteapparat. Essayet leveres i WISEflow. Du må gjøre deg kjent med innlogging og innleveringsmåte i forkant av frist for innlevering av besvarelse. Se informasjon om Wiseflow på nettsiden. Ved oppgaveskriving plikter du å gjøre deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd på reglene kan du bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk. Se nettsiden for mer informasjon.

Aktivitet	Kommentar
Ekskursjon	Deltagelse på ekskursjon er forventet. Studenter som ikke har mulighet til å delta vil få tildelt en oppgave som skal bidra til å kompensere for det faglige utbytte av ekskursjonen.

Start semester

40 140 GK4 Offentlig bygning

Studiepoeng:

Full course name in English:

Public building

Emnekode:

40 140

Studienivå:

Syklus 1

Undervisningssemester:

2024 Vår

Eksamenssemester:

2024 Vår

Undervisningsspråk:

Norsk

År:

2024

Emneansvarlig

Espen Surnevik

Forkunnskapskrav

Bestått studiodelen av GK1 og GK2.

Gjennomført (dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) øvrige emner i GK1 og 2, samt hele GK3.

Om emnet

Andreåret, i arkitekturprogrammet, bygger videre på forkunnskapene gitt i førsteårets; Introduksjon til arkitektur, og skal forberede for tredjeårets; By og arkitektur. Læringsmålene i andreåret er å oppøve evne til integrasjon av hovedelementer i arkitekturprosjektering av komplekse byggverk. Gjennom oppgaven skal studentene utvikle et prosjekt for offentligheten. Prosjekteringen strekker seg gjennom hele semestrene, og tilstreber en lineær utvikling fra oppgavestilling og frem til komplett besvarelse. Det blir lagt særlig vekt på utvikling av egen arkitektonisk idé, og dens forhold til rom, konstruksjoner, materialer og teknikk.

GK4-oppgavene omhandler utvikling av offentlige byggverk sett i lys av sosiale, kulturelle, økonomiske og politiske hensyn. Disse hensynene, i tillegg til byplankontekst, historisk kontekst, byggeteknikk og økonomi er alle elementer som samvirker i utviklingen av semesterbesvarelsene. Gjennom kurset skal studentene undervises i bygningsfysisk prosjektering og detaljering av byggverk. Denne gang med vekt på større konstruktive spenn enn ved GK3. Kurset diskuterer kulturell/sosial kvalitet, så vel som fysisk kvalitet, holdbarhet og bærekraft, i morgendagens offentlige arkitektur.

Læringsutbytte

Kunnskap

∙ Kunnskap om offentlige byggverk (planer, bygningsorganisering, intern- / ekstern sirkulasjon-konsepter mm)
∙ Kunnskap om tomteanalyser (bebyggelsesstruktur, historisk kontekst, topografi, himmelretninger, arkitektonisk kontekst - etc.)
∙ Kunnskap om konstruksjoner (prinsipper for konstruksjoner i komplekse byggverk)
∙ Kunnskap om klimaskall (bygningsfysikk, dagslys, energi, bærekraft)
∙ Kunnskap om materialer (arkitektoniske roller, konstruktiv rolle, egenskaper/holdbarhet og bærekraft)
∙ Kunnskap om teknikk (akustikk, brann/rømning, ventilasjonsteknikk)

Ferdigheter

∙ Ferdigheter i projeksjonstegning (videreutvikle nødvendig evne til å projisere korrekte plan, snitt og fasader)
∙ Ferdigheter i framstillingsteknikker (videreutvikle manuelle og digitale illustrasjonsevner)
∙ Ferdigheter i modellbygging (videreutvikle evne til modellbygging, i ulik målestokk, og av komplekse bygninger)
∙ Ferdigheter i prosjektering (videreutvikle evne til å sammenstille informasjon fra oppgave til ferdig prosjekt)
∙ Ferdigheter i kuratering (videreutvikle evne til å velge ut/evaluere eget prosjektmateriale til presentasjon)
∙ Ferdigheter i argumentasjon (videreutvikle evne til å begrunne løsninger og berettigelse av eget prosjekt)

Generell kompetanse

∙ Ferdighet til å føre en kompleks byggeoppgave frem til et ferdig studentprosjekt. Dette på et nivå som kan sammenlignes med et komplett konkurranseutkast, eller et forprosjekt (uten kostnadskalkyle) i arkitektprofesjonen utenfor skolen.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Andre året arbeider med et hovedprosjekt som strekker seg gjennom hvert av de to semestrene. Det legges til grunn at studentene benytter tilgengelige deler av arbeidsuken på tegnesalen, viet utvikling av sitt prosjekt. Høstsemesteret (GK3) og vårsemesteret (GK4) samarbeider studentene primært i par.

Konstruksjonsundervisning (GK3/4 Konstruksjoner) er lagt til mandager, mens historieundervisning (GK3 Arkitekturhistorie 2 og GK4 Norsk arkitekturhistorie) er lagt til fredager. Onsdager forbeholdes arkitekturforelesninger knyttet til hovedkursene. Tirsdager og torsdager er fritatt obligatoriske forelesninger og er dermed utelukkende viet studentenes arbeid med kursprosjektene. Øvrige ukedager, utenom forelesninger, forutsettes anvendt til kursprosjektene. Studentene veiledes på tegnesalen tirsdager og torsdager. Det legges også opp til oppøving av «sidemannskritikk» der studentene fungerer som diskusjonsparter for hverandre. Mellomgjennomgang avholdes i mindre eller større grupper gjennom semesteret. I slutten av semesteret avholdes «sluttgjennomgang». Her legger studentene frem sitt prosjekt, og får en dyptgående muntlig felles tilbakemelding fra lærer-teamet på kursene.

Ved GK3 inngår praktisk murworkshop, mens det ved GK4 avholdes praktisk stålworkshop.

Øvrig lærerkrefter:

Hanna Birkeland Berg
Anna Zeuthen Andersen
Kathrine Næss
Hans-Bjørn Holther
Atle Leira

Pensum

GK4 har ikke obligatorisk pensum.

Anbefalt litteratur er:

Anbefalt litteratur oppdateres i henhold til kursets tematikk.

Lenke til kurslitteratur i Leganto

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Prosjektoppgave	-	Bestått / ikke bestått	Prosjektoppgavebesvarelsen består av bl.a. tegninger (snitt og planer), modeller, illustrasjoner og tekst. Til sluttgjennomgangen skal en digital leveranse lastes opp på Moodle, øvrig materiell tas med til gjennomgangen. Endelige innleveringskrav er beskrevet i detalj på Moodle.

Aktivitet	Kommentar
Oppmøte	Det forventes fulltids fysisk deltagelse i undervisningen gjennom hele semesteret. Undervisning er da veiledninger, forelesninger, gjennomganger og ekskursjoner og andre aktiviteter i kursets regi.

Start semester

80 121 GK2 Introduksjon til arkitektur

Studiepoeng:

Full course name in English:

Introduction to Architecture

Emnekode:

80 121

Studienivå:

Syklus 2

Undervisningssemester:

2024 Vår

Eksamenssemester:

2024 Vår

Undervisningsspråk:

Norsk

År:

2024

Emneansvarlig

Anna Røtnes

Christine Petersen

Forkunnskapskrav

Gjennomført GK1, dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering.

Om emnet

GK2 er en fortsettelse av GK1. Semesteret består av flere prosjekteringsoppgaver med innleveringer gjennom semesteret. I dette semesteret introduseres studentene for et sammensatt program som skal utvikles gjennom plan, snitt og modell. Grunnleggende problemstillinger knyttet til tomt, kontekst, konstruksjon, materialer introduseres som del av oppgavene. Undervisning i analog tegning og digital tegning løper parallelt med studioundervisningen gjennom semesteret.

Undervisningen i første studieår markerer starten på et sammenhengende forløp, og de kunnskaper og ferdigheter studenten tilegner seg, bygges det videre på gjennom de tre årene i grunnutdanningen. Det er karakteristisk for utøvelse av arkitekturfaget at alle de kompetansene man tilegner seg virker sammen som en helhet, og manifesteres gjennom prosjektarbeid.

Læringsutbytte

KUNNSKAP:

Studenten skal få kunnskap

om konseptuell idéutvikling ved selv å gjennomføre flere konseptuelle prosesser
om forholdet mellom rom, konstruksjoner og materialer gjennom utvikling av egne prosjekter der dette testes ut
om prosjekteringsprosessens arbeidsmetoder ved å løse oppgaver der ulike definerte arbeidsmetoder anvendes
om arkitekturfagets kommunikasjonsformer ved å presentere og diskutere eget arbeid både visuelt, tekstlig og muntlig
om arkitekturfagets ulike tradisjoner, gjennom en første introduksjon til arkitektur fra historien og samtiden formidlet gjennom forelesninger og befaringer

FERDIGHETER:

Studenten skal kunne utvikle et enkelt arkitekturprosjekt ved å anvende arkitekturfagets grunnleggende arbeidsmetoder; tegning, modell og verbal kommunikasjon.
Studenten skal bli kjent med egen arbeidsprosess, og å kunne presentere prosessen som en del av et resultat.
Studenten skal utvikle evnen til å diskutere og reflektere skriftlig og muntlig rundt faglig innhold i eget og andres arbeid.
Studenten skal kunne bygge modeller i flere skalaer og materialer
Studenten skal beherske AHOs verksted.
Studenten skal beherske de arkitektoniske tegnekonvensjonene, derunder plan, snitt, oppriss, og ulike former for perspektiv hvor parallellperspektiv inngår.
Studenten skal kunne benytte profesjonsrettede og kunstfaglige tilnærminger i analog tegning.
Studenten skal beherske digitale tegneprogrammer

GENERELL KOMPETANSE:

Studenten skal kunne utvikle, visualisere og presentere et selvstendig arkitektonisk prosjekt i henhold til de gitte oppgavene.
Studenten skal kunne diskutere og reflektere omkring arkitektur med utgangspunkt i eget og andres arbeid.
Studenten skal påbegynne arbeidet som løper gjennom hele studiet med å utvikle et personlig visuelt uttrykk.
Studenten skal utvikle evnen til faglig samarbeid gjennom gruppeoppgaver og deltakelse i felles faglige diskusjoner.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Studentene arbeider i to studioer, men undervisning og oppgavestilling er felles. Det er lagt opp til individuelt arbeid så vel som gruppearbeid. Undervisningen foregår i form av ukentlig veiledning, gjennomgang av prosjektarbeidet, forelesninger, seminarer og befaringer. Kontakten mellom lærere og studenter foregår på tomannshånd, i grupper eller i plenum. Felles gjennomganger der studentene legger eget arbeid frem for diskusjon utgjør en viktig del av undervisningen. Det forventes tilstedeværelse og aktivt engasjement i veiledning, gjennomganger og faglige arrangementer. Kurset benytter den digitale læringsplattformen Moodle til intern kommunikasjon av semesterets innhold og planer.

Pensum

Anbefalt litteratur:

Anne Beim - Tektoniske visioner i arkitektur

Francis D. K. Ching - Architecture: Form, Space, and Order

Andrea Deplazes - Constructing Architecture: Materials, Processes, Structures

Christian Norberg-Schulz – Mellom jord og himmel

Steen Eiler Rasmussen - Om at oppleve arkitektur

Francis D.K Ching: Architectural Graphics

Ansgar und Benedikt Schulz: Perfect Scale

Adrian Forty: Words and Buildings: A Vocabulary of Modern Architecture

The Power of Circumstance: Architecture and creative Independence. Six Lectures by Per Olaf Fjeld

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Vurderingsmappe	Individuell	Bestått / ikke bestått	Kurset består av flere likeverdige prosjektinnleveringer med gjennomgang som bedømmes til bestått / ikke bestått.
Vurderingsmappe	Individuell	Bestått / ikke bestått	Frihåndstegning bedømmes med portofolio ved endt semester til bestått / ikke bestått. Både prosjektinnleveringer og frihåndstegning må være bestått for å bestå kurset.

Aktivitet	Kommentar
Oppmøte	Kursets undervisning er basert på selvstendig arbeid med egne prosjekter, og dialog mellom studenter og lærere, individuelt og i grupper. Det forventes fulltids tilstedeværelse på tegnesalen gjennom semesteret.

Obligatorisk arbeidskrav:	Øvinger
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:	Ikke påkrevd
Kommentar:	Øvinger i løpet av semesteret må være lastet opp innen dato for sluttgjennomgang for at sluttprosjektet skal bli vurdert. Detaljer om og antall øvinger og semesterplan se Moodle.

Obligatorisk arbeidskrav:	Oppmøte til undervisning
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:	Ikke påkrevd
Kommentar:	Det er obligatorisk å delta på minimum 10 av 12 forelesninger og delta på tilhørende seminar.

Obligatorisk arbeidskrav:	Oppmøte til undervisning
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:	Ikke påkrevd
Kommentar:	Studenter må delta på litteraturseminarene og delta på minimum 50 % av forelesningene.

Vurderingsform:	Prosjektoppgave
Gruppering:	-
Karakterskala:	Bestått / ikke bestått
Kommentar:	Prosjektoppgavebesvarelsen består av bl.a. tegninger (snitt og planer), modeller, illustrasjoner og tekst. Til sluttgjennomgangen skal en digital leveranse lastes opp på Moodle, øvrig materiell tas med til gjennomgangen. Endelige innleveringskrav er beskrevet i detalj på Moodle.

Språk

2024 Vår

Start semester

70 405 Public Sector as Material for Design

Start semester

70 407 Ideation and Drawing Techniques in Product Design

Start semester

70 700 Pre-Diplom Design

Start semester

12 802 Diplom design

Start semester

60 160 GK6 By og Arkitektur

Start semester

60 161 GK6 Arkitekturproduksjon

Start semester

80 162 GK6 Arkitektureorienes historie

Start semester

80 144 GK4 Norsk Arkitekturhistorie

Start semester

40 140 GK4 Offentlig bygning

Start semester

80 121 GK2 Introduksjon til arkitektur

Sider

Aktivitet:	Oppmøte
Kommentar:	The students are expected to take active part and be present in the studio, attend lectures and groupwork throughout the whole course. They are expected to attend all presentations, workshops and formal counsellings.