2024 Vår

Start semester

12 400 Pre-Diploma

Studiepoeng:

Full course name in English:

Pre-diploma

Emnekode:

12 400

Studienivå:

Syklus 2

Undervisningssemester:

2024 Vår

Eksamenssemester:

2024 Vår

Undervisningsspråk:

Norsk/Engelsk

År:

2024

Emneansvarlig

Ute Christina Groba

Forkunnskapskrav

Admission to AHO and successful completion of 270 ECTS.

Om emnet

The pre-diploma semester at AHO is an independent research task on a theme chosen by the candidate. In consultation with an supervisor, the candidate is to produce a report that details a topic to be studied, an approach or methodology, a spatial program and a plan of work. This report is the foundation of the diploma semester.

Læringsutbytte

An understanding of the complexity of a chosen architectural program
An ability to frame artistic and scientific research
An understanding of the given natural, social, cultural and technological conditions that govern architectural work
An awareness of the topic’s historical, societal and theoretical ramifications
An ability to communicate ideas and plan work
An understanding of one’s own individual position with the discipline

Praktisk organisering og arbeidsmåter

The pre-diploma semester is an independent study, undertaken in consultation with an supervisor, whose result is a program for the following diploma semester.

Read more about the program here: Pre-diploma | The Oslo School of Architecture and Design (aho.no)

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Rapport	Individuell	Bestått / ikke bestått	The report (diploma program) is assessed by supervisor and course responsible. The program should contain: 1. abstract 2. architectural program 3. functional program (if applicable) 4. strategy/working method 5. schedule diploma semester 6., formats/specifications of material to deliver

Start semester

12 701 Diplom arkitektur

Studiepoeng:

Full course name in English:

Diploma Architecture

Emnekode:

12 701

Studienivå:

Syklus 2

Undervisningssemester:

2024 Vår

Eksamenssemester:

2024 Vår

Undervisningsspråk:

Norsk/Engelsk

År:

2024

Emneansvarlig

Lone Sjøli

Forkunnskapskrav

Admission to AHO and successful completion of 300 ECTS including 12 400 Pre-diploma (6 ECTS).

Om emnet

The diploma semester (18 weeks) is an architectural study on a theme chosen by the candidate. Program for the diploma has been prepared by the student in the pre-diploma course (6 credits).

Each student has one main appointed supervisor from AHO´s academic staff. In addition, the student can make use of the entire academic staff at AHO, and have the possibility to consult special expertise from outside of AHO, which is supported by the school by a limited amount.

Læringsutbytte

Knowledge

To make use of relevant knowledge in the production of an architectural project: architectural discourse, relevant project references, theory, history, technology etc.
To develop and complete a project within the framework stated in the program

Skills

To produce a diploma work with high architectural, artistic and/or theoretical qualities
To use relevant methods to develop and present the diploma work
To show professionality in craftmanship and presentation
To define the degree of complexity in the project, and be able to consider the type and depth of work accordingly

General competence

To be able to convey and discuss the content of the diploma work to an audience of architects with no special competence in the subject of the actual diploma.
To be able to reflect on the project´s relation to a wider architectural and societal context

Praktisk organisering og arbeidsmåter

The diploma semester is an independent study whose methods and topics are to be outlined in an approved pre-diploma brief.

The diploma semester starts of with an information meeting where both administrative and academic staff is present. Main source of information and updates during the semester is Moodle, and as a diploma student you are obligated to familiarize yourself with the AHO's diploma regulations. The regulations outlines the frame work of the diploma semester, and describes details conceringin submission, reviews and assessment.

A diploma project may be withdrawn from examination by December 1st (Fall semester) and May 1st (Spring semester). Before the withdrawal date, AHO organizes an extra review of underdeveloped projects in risk of failing. A team of teachers, including the supervisors, will give a clear recommendation to these students on whether to withdraw or deliver.

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Prosjektoppgave	-	Bestått / ikke bestått	The diploma project should be evaluated on the terms, problematics and scope that the students themselves have defined in their project and in relation to the criteria given by the examiner´s guide to diploma evaluation and the required learning outcome.

Start semester

12 803 Diplom Landskapsarkitektur

Full course name in English:

Diploma Landscape Architecture

Studiepoeng:

Emnekode:

12 803

Studienivå:

Syklus 2

Undervisningssemester:

2024 Vår

Eksamenssemester:

2024 Vår

Undervisningsspråk:

Norsk/Engelsk

År:

2024

Emneansvarlig

Hanna Charlotta Dencik Petersson

Forkunnskapskrav

Successful completion of 90 ECTS and successful completion of a pre-diploma report, approved by an advisor and the head of department.

Om emnet

The diploma semester at AHO is an independent research and design task on a theme chosen by the candidate. In consultation with a chosen advisor, the candidate is to produce a complete work of exceptional quality contributing to the discipline’s discourse.

Læringsutbytte

General proficiency

An understanding of the given natural, social, cultural and technological conditions that contribute to inform architectural, urban and landscape design work
Ability to see the particular approaches and methods of the discipline in relation to society and contemporary landscape situations.

Knowledge

Knowledge of the theoretical and policy-related elements pertaining to the field of research and practice within the discipline.
A mastery of the methods, tools and media inherent to urban and landscape design
An awareness of urban and landscape design’s historical, societal and theoretical background and context

Skills

An ability to undertake an independent and responsible project development.
Ability to conceive of, conceptualize and design a specific project pertaining to a specific situation or problem.
An ability to employ the range of knowledge within the discipline in the specific diploma research and design.
An ability to communicate design ideas and results to professionals and laypersons

Praktisk organisering og arbeidsmåter

The diploma semester is an independent study whose methods and topics are to be outlined in an approved pre-diploma brief. Interim presentations and a final presentation is mandatory.

A diploma project may be withdrawn from examination by December 1st (Fall semester) and May 1st (Spring semester).

Obligatorisk arbeidskrav	Påkrevde arbeidskrav	Oppmøte påkrevd	Kommentar
Annet - spesifiser i kommentarfeltet		Påkrevd	2 mid term reviews

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Prosjektoppgave	Individuell	Bestått / ikke bestått	Report and presentation of diploma project. External censors. The diploma project should be evaluated on the terms, problematics and scope that the students themselves have defined in their project and in relation to the criteria given by the examiner´s guide to diploma evaluation and the required learning outcome.

Start semester

60 701 Pre-diplom for urbanisme og landskapsarkitektur

Full course name in English:

Pre-diploma for urbanism and landscape architecture

Studiepoeng:

Emnekode:

60 701

Studienivå:

Syklus 2

Undervisningssemester:

2024 Vår

Eksamenssemester:

2024 Vår

Undervisningsspråk:

Engelsk

År:

2024

Emneansvarlig

Zaccariotto Giambattista

Forkunnskapskrav

The course is mandatory for Master’s students in Landscape Architecture. Basic knowledges in architecture, urban planning and landscape architecture are required.

The course is run physically and digitally. Digital participating is required at the same rate as physically

Om emnet

The course aims to introduce students to scholarly research's spirit, mentality and practices. The focus is on `how' designers conduct research independently as the basis for a convincing argument (`thesis') and on `why' designers conduct research, on the role and position the designer can adopt in carrying out the research. In other words, how to acquire, organise, analyse, synthesize and communicate research findings. And on the kind of researchable and relevant problems, the designer can identify from an informed and limited perspective. Accordingly, teaching/learning activities revolve around the critical elaboration of a research experience that starts with selecting a topic valid in the broader professional context. The students are engaged in building a research 'report' as a learning process and outcome of it. The final report is the foundation and part of the diploma work.

The course is for students in the last semester before their diploma. Those who pass can enrol for the diploma. The course runs physically and digitally. Digital participation is required at the same rate as physically

Læringsutbytte

Knowledge:

Understand topic-specific systems of ideas and concepts (conceptual knowledge)
Understand topic-specific research methods and techniques (procedural knowledge)
Understand outlining or tracing as a means of capturing the structure of a subject matter, a text, or visual materials (metacognitive knowledge)

Skills:

Identify and limit a research topic (Research Topic)
Survey and evaluate pertinent works, e.g. texts and projects (Contextual Review)
Formulate a research question (Research Question)
Identify and interpret environmental, social, cultural, economic and technological conditions that drive urban landscapes transformations (Driver of Change)
Understand topic´s social, institutional and historical context and systems of meanings (Discourses)
Understand and select research position and approaches (Research Methodology, Methods and Techniques)
Develop explicit criteria for the student's own evaluation and discussion of research outcomes that are related to the research questions and objectives of the research (Self-evaluation)

General competence:

Planning a research and design project
Communication of a research and design project (topic, methodology and outcomes) combining different media (verbal, written and visual) and making use of different formats (seminar, exhibition, etc.)

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Teaching/learning activities include:

Lectures (reception of selected contents)
Individual Guidance (elaboration, clarification)
Collective Interim Presentations (elaboration, clarification, evaluation)
Seminar (clarification, presentation skills)
Group work (Peer teaching/evaluating)
Report design (as learning process and outcome)

Teaching / learning tasks include:

Literature review
Precedents review
Typological and Scale studies
Analytical mapping
Interviews

Evaluering og kvalitetssikring

Criteria for evaluation:

In pre-diploma, students need to define their kind of diploma, and thus criteria for evaluation. In accordance with the advisor’s approach, the diploma can be:

Professional (solution-oriented with high design resolution, high level of technical proficiency and transferability)
Speculative (basic visual and formal research and /or expanding positions on larger social challenges and disciplinary questions)
Strategic and implementation-oriented, in dialogue with real-world communities

The choice of the diploma’s approach and topic should be built on personal strengths and knowledge and be situated within the institute’s field of expertise to ensure good advising. In addition, data accessibility should be considered.

Obligatorisk arbeidskrav	Påkrevde arbeidskrav	Oppmøte påkrevd	Kommentar
Oppmøte til undervisning		Ikke påkrevd

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Rapport	Individuell	Bestått / ikke bestått	The course Submissions (Moodle/BOX) of draft presentations are mandatory. The course concludes with a presentation of the pre-diploma report.

Aktivitet	Kommentar
Skriftlige oppgaver

Start semester

70 123 GK2 Kunst- og designhistorie 1

Studiepoeng:

Full course name in English:

GK2 Kunst- og designhistorie 1

Emnekode:

70 123

Studienivå:

Syklus 2

Undervisningssemester:

2024 Vår

Eksamenssemester:

2024 Vår

Undervisningsspråk:

Norsk

År:

2024

Forkunnskapskrav

Gjennomført GK1, ved å ha oppfylt krav til oppmøte og innleveringer.

Om emnet

Kurset gir bred kunnskap om design- og kunsthistorie i relasjon til vår samtid. Grunnleggende spørsmål som hva design er og har vært, blir grundig drøftet. Emnet introduseres med en innføring i temaer innen kunst- og formgivningshistorien fra oldtiden frem til og med romantikken. Deretter flyttes fokus over til en gjennomgang av sentrale designhistoriske epoker, perspektiver, strømninger og episoder, fra Arts and Crafts-bevegelsen og fremveksten av moderne design på slutten av 1800-tallet til popdesign og postmodernisme på 1980- og 1990-tallet, fortsatt med et sideblikk til kunstens verden. Emnet avsluttes med en samtidshistorisk gjennomgang av designhistorisk utvikling fra tusenårsskiftet og frem til dags dato med fokus på media- og informasjonsrevolusjonen. Emnet vil gå grundig inn på temaer som rettferdig handel og bærekraftig design. Kurset tar ikke mål av seg til å være uttømmende, men det vil sette fokus på et sammensatt sett av estetiske, filosofiske, politiske motivasjoner som har formet design og kunst fra industrialismen til dag.

Læringsutbytte

KUNNSKAPER

Etter endt kurs skal studentene skal ha:

Kunnskap om designhistoriens ulike epoker.
Oversikt over sentrale designere og viktige ikoniske objekter fra kunstens og designens historie.
Bred innsikt i sentrale diskurser og teoretiske perspektiver knyttet til samtidens design og kunst.

FERDIGHETER
Studentene skal lære å:

Analysere og redegjøre for stiler og epoker skiftelig og muntlig.
kunne sette samtidens designuttrykk inn i et historisk perspektiv
Se seg selv, sin faglige utøvelse og sitt faglige ståsted i perspektiv
På en selvstendig måte reise interessante problemstillinger på bakgrunn av designteoretiske eller estetiske temaer.
Formulere dekkende visuelle responser på teoretiske eller historiske problemstillinger.
Redegjøre for og drøfte teoretiske tekster.

GENERELL KOMPETANSE

Et hovedmål for emnet er å utvikle studentens forståelse for omgivelsene; skjerpe deres blikk hvilken betydning omgivelser og tings utforming har. Som fremtidige produsenter av bilder, rom, gjenstander, visuelle uttrykk og sosiale situasjoner, er det viktig at studenten utvikler et bevisst forhold til hva de setter ut i virkeligheten, ikke minst med tanke på at vi lever i en visuelt overstimulert og oppjaget konsumkultur, noe som gir grunn til å problematisere den stadig økende fremstilling av materielle og visuelle produkter.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kurset Kunst- og designhistorie er formidlet:

Forelesning fra 9-12 hver mandag formiddagi auditoriet på KHIO.
Egenstudier og tekstlesing er en viktig del av kurset. Kurset inkluderer en pensumsliste.
Ved slutten av semesteret skal studentene levere inn et essay og en arbeidsbok.
Kurset holdes sammen med studenter fra KHIO og foreleser og kursansvarlig er Mona Pahle Bjerke.

Pensum

Kunsthistoriske grunnbøker/Bakgrunnslesning:

Danbolt/Kjerschow: Billedspor bind 1 & 2.

Gunnar Danbolt: Frå modernisme til det kontemporære

Hal Foster (red) Art Since 1900

E. H. Gombrich: Verdenskunsten/ The Story of Art

Fred S. Kleiner, Christin J. Mamiya: Gardner's Art through the Ages.

Norbert Lynton: The Story of Modern Art

Øistein Ustvedt: Ny norsk kunst etter 1990

Design- og arkitekturhistoriske grunnbøker:

Peter Anker (red) “Møbler og mennesker”

Didier Aubry & Tom Vavik: Produktdesign.

G. Bergan og T. Dysthe: Tingenes århundre 1900 – 2000

Gunnar Hjelde: Stil og interiør: Vår stilhistorie fra oldtid til nåtid.

Kirsten Røvig Håberg: Den myke historien: Om tekstiler, klær og moter.

Henny Harald Hansen: Klædesdraktens kavalkade

James Laver: Costume and Fashion

James Laver: A Concise History of Costume

Margot Lister: Costumes of Everyday Life

Odd Brockmann: Om stygt og pent

William J.R. Curtis: Modern Architecture

Thomas Thiis-Evensen: Europas arkitekturhistorie fra idé til form.

F. Wildhagen: Norge i Form.

Estetisk teori og filosofi mm

Theodor Adorno: Aesthetic theory

Theodor Adorno: Culture industry

Hanna Arendt: On totalitarianism (Del 1: “Antisemitism”)

Roland Barthes: Mythologies (Forord + “The World of Wrestling” + “Myth today”)

Roland Barthes: The Fashion system (Introduksjon +1. Kapittel)

Roland Barthes: Camera Lucida/Det lyse kammer

Simone de Beauvoir: Det annet kjønn (Innledning + 1.del: Skjebnen & 2.del: Historien)

Walter Benjamin: “The Work of Art in the age of mechanical reproduction”

Pierre Bourdieus Distinksjonen. (Forord + innledning)

Nicolas Bourriaud: Relasjonell estetikk.

Guy Debord: Society of the Spectacle (Første del)

William Easterly: ”The White Mans Burden” (Første del)

Clement Greenberg ”Towards a newer Laocoon”

Paul Greenhalgh: The Persistence of Crafts – Applied Arts Today

Walter Gropious: “The Theory and organization of the Bauhaus.”

Dick Hebdige: The meaning of Style .

Le Corbusier: Towards a new architecture (Utdrag se lenke) https://www.ntnu.no/wiki/download/attachments/32539747/le+Corbusier.pdf

Louise Mazanti: «En teori for nutidig konceptuelt kunsthåndverk.»

Adolf Loos; Ornament & Crime : Selected Essays

Marshall Mc Luhan: Mennesket og media. (Innledning + “Medie er budskapet” & “Varme og kalde media”)

Marcel Mauss: Gaven: Utvekslingens form og årsak i arkaiske samfunn.

Laura Mulvey “The Visual pleasure and narrative Cinema”

Craig Owens ”The Allegorical impulse: Towards a Theory of Postmodernism”

Robert Pattison: The Triumph of Vulgarity: Rock music in the Mirror of Romanticism

Gregor Paulsson Vackrare Vardagsvara (Svenska sløydforeningen)

Kjetil Rollnes Vulgær og vidunderlig: En studie i utsøkt dårlig smak

John Ruskin: The Stones of Venice (1.kapittel: “The Quarry” + 4.kapittel: “St. Marks”)

Edward Said: Orientalism (Forord +Introduksjon + Etterord)

Slavoj Zizeks (Red) Everything you always wanted to know about Lacan, but were afraid to ask Hitchcock. Introduksjon + “In His Bold Gaze My Ruin Is Writ Large”

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Vurderingsmappe	Individuell	Bestått / ikke bestått	Ved slutten av semesteret leveres en arbeidsbok, samt et essay som drøfter og redegjør for en selvvalgt pensumtekst.

Aktivitet	Kommentar
Oppmøte	Det kreves av studentene at de er aktivt deltakende eller lyttende, og det forventes 80 % oppmøte på forelesninger.

Start semester

2024 Vår

70 175 Designfordypning 2: Interaksjons- og tjenestedesign

Studiepoeng:

Full course name in English:

Designfordypning 2: Interaksjons- og tjenestedesign

Emnekode:

70 175

Studienivå:

Syklus 1 og 2

Undervisningssemester:

2024 Vår

Eksamenssemester:

2024 Vår

Undervisningsspråk:

Norsk

År:

2024

Emneansvarlig

Kaja Misvær Kistorp

Forkunnskapskrav

Gjennomført og bestått alle emner i de første 5 første grunnkursene ved å ha oppfylt alle krav til oppmøte og innleveringer. Må ha valgt studieretning interaksjosns- og tjenestedesign og ha gjennomført GK5 Design fordypning 1: Interaksjons- og tjenestedesign.

Kurset er obligatorisk for studenter som ønsker å ta interaksjons- og tjenestedesign på master nivå.

Om emnet

Kurset "GK6 Design fordypning 2: Interaksjons- og tjenestedesign" skal utvikle studentenes evne til å mestre fremtidig designfaglig praksis med vekt på forholdet mellom designer, oppdragsgiver samfunn. En viktig målsetning er å se sin egen design-praksis i en helhet som inkluderer større systemer og prosesser. Emnet er rettet mot faglig spesialisering og profesjonalisering.

Studentene samarbeider med en ekstern organisasjon/bedrift og kan fordype seg i Interaksjons- og/eller Tjenestedesign. Det vil også være mulig å både spesialisere seg eller utforme prosjekter som går på tvers av retningene, alt etter hvilke bedrifter det samarbeides med. Prosjektene kjøres i tett kontakt med designere i bedrifter, og studentene møter den profesjonelle design-hverdagen gjennom disse.

Kurset inneholder en videreføring og videreutvikling av kunnskaper, metoder og ferdigheter som studentene har tilegnet seg innen interaksjons- og tjenestedesign tidligere i grunnundervisningen. Kurset har som formål både å modne enkeltstudentenes valgte spesialisering og design-praksis, og å trene evnen til å jobbe med profesjonelle design-miljøer i partner-bedrifter eller -organisasjoner. I emnet er det forventet at studentene viderefører det de har lært i tidligere emne, og viser evne til å sette dette sammen på relevante måter. Et overordnet fokus i kurset er profesjonalisering, og prosjektutvikling i samarbeid med bedrifter eller organisasjoner.

Læringsutbytte

Kunnskaper:

Gi studenten kunnskap om hvordan en designmessig praksis kan forstås og utføres.

Gi en mer bevisst forståelse av design-begreper med vekt på/ut fra organisasjonens/bedriftens identitet, oppgaver og formål.

Gi en større forståelse og generell kunnskap om forholdet mellom oppdragsgiver/samarbeidspartner, samfunn og designer.

Ferdigheter:

Trene sensibilitet for relasjoner og konsekvenser i profesjonelle designprosjekter.

Trene evnen til samarbeid opp mot designmiljø i bedrift.

Trene ferdigheter til å kommunisere prosessen og resultatet på en profesjonell måte.

Generell kompetanse:

Gi studentene en dypere forståelse for sammenhenger i et designprosjekt.

Gi grunnleggende kompetanse i å samarbeide med bedrift og profesjonelle designere.

Gjøre studentene i stand til å anvende kunnskaper og ferdigheter i kontekst.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Spesialisering og fordypning vil bli undervist gjennom prosjektarbeid sammen med eksterne samarbeidspartnere, forelesning, veiledning og i en reflekterende intern dialog. Studentene gis mulighet til å utvikle sine egne estetiske og designfaglige ferdigheter og forståelser gjennom de ulike sammenheng prosjektene er satt inn i, og ved at de får tilbakemelding fra miljøer som ofte kan ha forskjellige design-faglige preferanser og referanser. Kommunikasjon og formidling av komplekse designløsninger er en viktig del av emnet og øves gjennom studentenes presentasjoner på delgjennomganger for samarbeidspartnere og veiledere.

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Vurderingsmappe	Individuell	A-F	Det skal utvikles et helhetlig prosjekt i kurset. Studentene kan arbeide individuelt eller i mindre grupper. Det foretrukne formatet på gruppe/individuelt arbeid er avhengig av bedrifter, briefer og fagretninger. Prosjektarbeidene evalueres helhetlig gjennom vurdering av prosess, samarbeid, progresjon, dokumentasjon og resultat. Karakteren vil være basert på en samlet vurdering av studentens innsats i prosjektet. Det kreves deltakelse, gjennomføring og presentasjon/kommunikasjon av hovedprosjekt.

Aktivitet	Kommentar
Oppmøte	Det er forventet tilstedeværelse på sal, forelesninger, og gruppearbeid. Det er forventet oppmøte på presentasjoner, bedrifts-workshopper og formelle veiledninger.

Start semester

2024 Vår

70 174 Designfordypning 2: Industridesign

Studiepoeng:

Full course name in English:

Designfordypning 2: Industridesign

Emnekode:

70 174

Undervisningssemester:

2024 Vår

Eksamenssemester:

2024 Vår

Undervisningsspråk:

Norsk

År:

2024

Forkunnskapskrav

Gjennomført alle emner i GK1, GK2, GK3, GK4 og GK5 ved å h a oppfylt krav til oppmøte og leveringer.

Må ha valgt studieretning industridesign og ha gjennomført GK5 Design fordypning 1: Industridesign.

Kurset er obligatorisk for studenter som ønsker å ta Industridesign på master nivå.

Om emnet

Industridesigneren jobber innenfor flere kontekster; med bedrifter, deltar i konkurranser, som entreprenører og i forskningsteam. Kurset øver på en profesjonell utøving av faget i en bredere kontekst med en høyere grad av detaljering og realisme i prosjektene. Stikkord for innhold i kurset:

Kjennskap til merkevare bygging
Tegning, formgiving og estetikk er ferdigheter som må øves og utvikles kontinuerlig hos designere, og kurset har fokus på å
Applisert formuttrykk.
Detaljeringsgrad
Materialvalg og egenskaper, prosess og produksjonskostnader tilleggs større vekt, for mer realistiske løsninger.
Design av bærekraftige løsninger. Life Cycle Analyses, Sirkulære design prinsipper
Prosjektledelse og design ledelse
Innovasjon gjennom kreative teknikker og brukersentrert design

Læringsutbytte

Kunnskaper:

Kurset skal utvikle studentenes evne til å mestre fremtidig designfaglig praksis med vekt på forholdet mellom designer, oppdragsgiver samfunn. En viktig målsetning er å se sin egen design-praksis i en helhet som inkluderer større systemer og prosesser. Emnet er rettet mot faglig spesialisering og profesjonalisering.

Studentene samarbeider med en ekstern organisasjon/bedrift Prosjektene kjøres i tett kontakt med bedrifter, og studentene møter den profesjonelle design-hverdagen gjennom dette samarbeidet.

Kurset inneholder en videreføring og videreutvikling av kunnskap, metoder og ferdigheter som studentene har tilegnet seg tidligere i grunnundervisningen. Kurset har som formål både å modne enkeltstudentenes valgte spesialisering og design-praksis, og å trene evnen til å jobbe med profesjonelle bedrifter eller -organisasjoner. I emnet er det forventet at studentene viderefører det de har lært i tidligere emne, og viser evne til å sette dette sammen på relevante måter. Et overordnet fokus i kurset er profesjonalisering, og prosjektutvikling i samarbeid med bedrifter eller organisasjoner.

Ferdigheter:

Studentene skal kunne:

Generell kompetanse:

Bærekraft. Bygge på innsikt i forrige semester mht sirkulærøkonomi. Utvikle innsikt slik at studentene forstå ulikhetene med og utarbeide løsninger for både en pragmatisk og en radikal bærekrafts strategi

Materiale og prosess. Utvikle kunnskap om ulike materialer og prosesser. Forstå mulighetene og konsekvensene valg av materiale og prosess gir både med tanke på formgivning, bruk og økonomi

Markedsforståelse -brukeren som kunde. Få innsikt i ulike verdikjeder og hvordan en bedrift vurderer design som en konkurransefaktor. Forstå kundens behov både funksjonelt og emosjonelt.

Gi studentene en dypere forståelse for sammenhenger i et designprosjekt. Gi grunnleggende kompetanse i å samarbeide med bedrift og profesjonelle designere. Gjøre studentene i stand til å anvende kunnskaper og ferdigheter i kontekst.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kurset er bygd opp med forelesninger, demonstrasjoner og en rekke selvstendige oppgaver av ulik varighet der vi jobber både digitalt og analogt.

Kommunikasjon og formidling av komplekse designløsninger er en viktig del av emnet og øves gjennom studentenes presentasjoner på delgjennomganger for samarbeidspartnere og veiledere.

Det legges opp til bedriftsbesøk /korte ekskursjoner som er nødvendig for å utvikle forståelse for design i en profesjonell kontekst. Tidspunkt tilpasses moduler.

Pensum

Pensum blir oppgit ved studiestart.

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Vurderingsmappe	Individuell	A-F	Kurset er lagt opp med 3-5 moduler. Hver modul blir vurdert separat med egen karakter (A-F). Sluttkarakteren vil være basert på er et vektet gjennomsnitt av modul karakterene og en samlet vurdering av innsatsen i semesteret. Hva som skal leveres: Individuell vurderingsmappe bestående av sluttleveranser fra alle små og store moduler i kurset og en semesterrapport. Hver modul har en sluttleveranse bestående av fysisk objekt(er), en skriftlig innlevering og muntlig presentasjon av leveransen. Vurderingskriteriene som ligger til grunn for evalueringen defineres for hver modul i forhold til hva som vektes i sluttresultat og presentasjon. Det skal leveres en rapport som dokumenterer resultatene fra prosjektene med refleksjoner i forhold til relevans, potensiale og bærekraft.

Aktivitet	Kommentar
Oppmøte	Kurset er praksisbasert der høyt oppmøte og stor egeninnsats er en forutsetning for gjennomføring av kurset. Det er krav om tilstedeværelse på delgjennomganger og presentasjoner.

Start semester

70 161 GK6 Introduksjon til Systemorientert design

Studiepoeng:

Full course name in English:

GK 6 Introduksjon til systemorientert design

Emnekode:

70 161

Studienivå:

Syklus 1

Undervisningssemester:

2024 Vår

Eksamenssemester:

2024 Vår

Undervisningsspråk:

Norsk

År:

2024

Emneansvarlig

Andreas Wettre

Forkunnskapskrav

Gjennomført alle emner i GK1, GK2, GK3, GK4 og GK5 ved å ha oppfylt krav til oppmøte og innleveringer.

Om emnet

Kursets hovedformål er å gi en innføring i Systemorientert Design og teamarbeid

Kurset skal utvikle studentenes evne til å mestre fremtidig designfaglig praksis med vekt på forholdet mellom designer, designteam, oppdragsgiver og samfunn. En viktig målsetning er å se sin egen design-praksis i en helhet som inkluderer større systemer og prosesser.

Temaet for designoppgaven er de systemiske utfordringene i gitte temaer som bestemmes avhengig av aktuelle samarbeidspartnere.

Kurset vil utvikle studentenes evne til å reflektere og kritisk diskutere og vurdere temaer som er knyttet til aktuelle partnere. Innsikt gjennom disse diskusjonene skal vises gjennom hva teamene velger å inkludere i sine prosjekter og hvordan de setter dette i sammenheng med motsetningsfylte interesser og kompromisser.

Læringsutbytte

Kunnskaper, ferdigheter, generell kompetanse:

Studentene forventes å lære systemorientert design spesielt, i dette inngår visualisering av kompleksitet. Studentene skal trene å samarbeide i team med forskjellig ekspertise hvor oppgaver og utfordringer løses sammen samtidig som individuelle ansvarsområder fordeles og samkjøres.

KUNNSKAPER

Gi studenten kunnskap om hvordan en systemisk desigpraksis kan forstås og utføres.

Gi en grundig innføring i Systemorientert design og gigamapping. Kunnskap om team som system og hvordan team påvirkes er en del av kurset.

FERDIGHETER

Systemorientert Design

Utvikle forståelse og evne til å visualisere kompleksitet.

Kunne bruke Gigamapping som verktøy for å forstå systemer. Kunne analysere gigamappet og systemet gjennom bruk av ZIP og IMP analyser.

Visualisere relasjoner mellom elementene i systemene.

Kunne lage flere versjoner av Gigamap for å skape intervensjoner og forstå effekten av disse.

Kunne utvikle gode Gigamap for å kommunisere kompleksitet og foreslåtte intervensjoner i denne kompleksiteten.

Team:

Kunne definere teamets formål, normer og kommunikasjonformer.

Kunne håndtere sakskonflikter slik at de bidrar til bedre løsninger og ikke resulterer i relasjonskonflikter.

Fordele oppgaver og skape tilbakemeldingskultur i teamet

Forstå rollen til den «ideelle teamplayer» og hvordan man arbeider som team-leder

Forstå teamet som et system og hvordan systemet påvirkes av medlemmene, lederen, oppgaven og omgivelsene.

Kommunikasjon

Trene ferdigheter til å kommunisere prosessen og resultatet der man håndterer komplekse saker.

GENERELL KOMPETANSE

Gi studentene en dypere forståelse for systemisk tenkning og desingarbeid.

Gi grunnleggende kompetanse i å samarbeide og i team og i kunnskapsgenerering og fasilitering av giga-mapping workshops.

Gjøre studentene i stand til å anvende kunnskaper og ferdigheter i kontekst

Praktisk organisering og arbeidsmåter

En grundig introduksjon i SOD, metoder og praksis. Systemorientert design læres gjennom forelesningsserie, workshops med konkrete oppgaver og i prosjektarbeid og i gruppearbeid. Teamwork er sentralt.

Studentene skal arbeide i team med en felles designoppgave, Det blir fokus på samarbeid og kontekst. Studentene vil bli delt opp i team og vil jobbe med å utforske problemfeltet. Hvert team velger et område de ønsker å utforske.

Etter denne utforsker fasen deler teamene hva de har kommet fram til og hva de ønsker å utforske videre for å designe forslag til intervensjoner. Dette kobles til refleksjoner om designerens rolle i utvikling av mat-systemer og derigjennom designeres rolle i samfunnet.

Teamene vil, der det er naturlig, jobbe med å komplettere hverandre.

Det vil bli undervist gjennom prosjektarbeid, forelesning, workshops og veiledning.

Lærere på kurset: Abel Crawford, JOnathan Romm, Corbin Raymond

Pensum

Sevaldson, B. (2022). Designing Complexity: The Methodology and Practice of Systems Oriented Design. Common Ground Research Networks. https://doi.org/10.18848/978-1-86335-262-8/CGP

Romm J. et. al. (2014) Practicing Systems Oriented Design: The Oslo School of Architecture and Design.

Sevaldson B. (2011) GIGA-MAPPING: VISUALISATION FOR COMPLEXITY AND SYSTEMS THINKING IN DESIGN: Nordic Design Research Conference. http://www.nordes.org/opj/index.php/n13/article/view/104/88

Sevaldson B. (2008) Rich Design Research Space: FORMakademisk vol: 1 sider: 28-44. https://journals.hioa.no/index.php/formakademisk/article/view/119/108

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Vurderingsmappe	-	A-F	Hva blir studentene vurdert på /hva skal de levere: Hvert team vil ha en egen leveranse i form av et prosjektarbeide som beskrives visuelt gjennom Gigamaps og en presentasjon (+ rapport). I tillegg skal det leveres en refleksjon rundt team-arbeidet. Prosjektarbeidene evalueres etter fire kriterier: prosess, kommunikasjon av kompleksitet, systemisk forståelse og resultat i form av forslag til intervensjon.

Aktivitet	Kommentar
Oppmøte	Det er forventet tilstedeværelse på sal, forelesninger, og gruppearbeid. Det er forventet oppmøte på presentasjoner, bedrifts-workshoper og formelle veiledninger.

Start semester

70 137 Eksperimenter i digital estetikk

Studiepoeng:

Full course name in English:

Eksperimenter i digital estetikk

Emnekode:

70 137

Studienivå:

Syklus 1 og 2

Undervisningssemester:

2024 Vår

Eksamenssemester:

2024 Vår

Undervisningsspråk:

Norsk

År:

2024

Maksimum antall studenter:

Om emnet

Kurset fokuserer på sammenhengen mellom estetikk og interaksjonsdesign.

✳ Lære om estetiske teorier og praksiser

✳ Analysering av den eksisterende estetikken til offentlig sektor

✳ Utforsking i Figma og andre digitale verktøy

✳ Lage film sammen med vjus.no

Lærere på kurset: Felicia Nilsson, Erlend Grimeland & Elias Bjørnson Olderbakk

Læringsutbytte

Kunnskaper:

- Fordypet kunnskap om estetiske teorier og praksiser som relaterer til digital estetikk (Som f.eks. New Aesthetics, Investigative Aesthethics, Everyday Aesthethics)

- Utvide vokabularet og bli bedre til å snakke om estetikk

Ferdigheter:

- Fordypet kunnskap i estetisk analyse av digitale tjenester

- Fordypet kunnskap i Figma

- Fordypet kunnskap i filming og redigering

- Utvidet estetisk kompetanse og analyseferdigheter for digitale tjenester

Generell kompetanse:

Artikulere og argumentere rundt estetiske valg
Formidle opplevelser gjennom bruk av film og historiefortelling
Bruke digitale prootyper som verktøy for historiefortelling

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Forelesninger, studiebesøk (Nasjonalmuseet), eksperimenter, diskusjoner, filming, prototyping, redigering og sluttprosjekt

14. Mars kl. 10 skal vi på omvisning på Nasjonalmuseet for å snakke om det sublime i kunsten

Pensum

Pensum er samskapingen mellom foreleserne og studentene.

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Vurderingsmappe	Individuell	Bestått / ikke bestått	6 oppgaver må leveres inn. Prosjektoppgave og presentasjon.

Start semester

70 169 Merkevare og visuell identitet

Studiepoeng:

Full course name in English:

Merkevare og visuell identitet

Emnekode:

70 169

Studienivå:

Syklus 1

Undervisningssemester:

2024 Vår

Eksamenssemester:

2024 Vår

Undervisningsspråk:

Norsk

År:

2024

Maksimum antall studenter:

Emneansvarlig

Vera Pahle

Forkunnskapskrav

Kurset er åpent for GK2 og GK4 studenter.

Om emnet

Kurset er en introduksjon til merkevarebygging og visuell identitet. I løpet av kurset skal studenten utvikle en merkevare innenfor et aktuelt tema definert ved kurstart. Målet er å utvikle et eget merkevarekonsept, en merkevare strategi, formgiving av en visuell identitet som formidler verdiene og identiteten til merkevaren.

Læringsutbytte

Kunnskaper:

Kurset har som mål å gi studentene en forståelse av:
Merkevareteori; strategi, visjon, verdier, konkurrenter, etc.
Utvikling av merkevarekonsept
Utvikling og formgiving av visuell identitet

Ferdigheter:

Studentene skal:

kunne beskrive et eget merkevarekonsept
ha kunnskap om hva som inngår i en merkevarestrategi
kunne anvende brukerorienterte metoder for å utvikle egen merkevare
kunne definere mulige målgrupper og konkurrenter til egen merkevare
ha kunnskap i hvordan man posisjonerer seg i forhold til målgrupper
kunne metoder for å utvikle visuell identitet i tråd med overordnet strategi

Generell kompetanse:

Studenten skal lære hvordan man utvikler merkevare, og hvilken rolle en merkevare har i dagens samfunn. Deretter skal studenten beherske grunnprinsippene i utviklingen av et merkevarekonsept samt hvordan fomidle dette igjennom en visuell identitet.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Emnet er praksisrettet og vil primært bli levert gjennom forelesninger etterfulgt av øvinger.

Kurset vil gå på tir - fre i uke 9, 10, 11 og 12 våren 2024.

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Vurderingsmappe	Individuell	Bestått / ikke bestått	I vurderingen inngår følgende: Studentene vil følge en serie forelesninger sammen med tilhørende øvelser. Studentene vil bli vurdert på deres evne til å demonstrere sin læring gjennom sine obligatoriske leveranser. Leveranser: Endelig merkevarestrategi, merkehåndbok og merkevare.

Aktivitet	Kommentar
Oppmøte	Kurset er praksisbasert, så oppmøte er en forutsetning for å bestå kurset.

Vurderingsform:	Prosjektoppgave
Gruppering:	-
Karakterskala:	Bestått / ikke bestått
Kommentar:	The diploma project should be evaluated on the terms, problematics and scope that the students themselves have defined in their project and in relation to the criteria given by the examiner´s guide to diploma evaluation and the required learning outcome.

Obligatorisk arbeidskrav:	Annet - spesifiser i kommentarfeltet
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:	Påkrevd
Kommentar:	2 mid term reviews

Obligatorisk arbeidskrav:	Oppmøte til undervisning
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:	Ikke påkrevd
Kommentar:

Vurderingsform:	Vurderingsmappe
Gruppering:	-
Karakterskala:	A-F
Kommentar:	Hva blir studentene vurdert på /hva skal de levere: Hvert team vil ha en egen leveranse i form av et prosjektarbeide som beskrives visuelt gjennom Gigamaps og en presentasjon (+ rapport). I tillegg skal det leveres en refleksjon rundt team-arbeidet. Prosjektarbeidene evalueres etter fire kriterier: prosess, kommunikasjon av kompleksitet, systemisk forståelse og resultat i form av forslag til intervensjon.

Språk

2024 Vår

Start semester

12 400 Pre-Diploma

Start semester

12 701 Diplom arkitektur

Start semester

12 803 Diplom Landskapsarkitektur

Start semester

60 701 Pre-diplom for urbanisme og landskapsarkitektur

Start semester

70 123 GK2 Kunst- og designhistorie 1

Start semester

70 175 Designfordypning 2: Interaksjons- og tjenestedesign

Start semester

70 174 Designfordypning 2: Industridesign

Start semester

70 161 GK6 Introduksjon til Systemorientert design

Start semester

70 137 Eksperimenter i digital estetikk

Start semester

70 169 Merkevare og visuell identitet

Sider

Aktivitet:	Oppmøte
Kommentar:	Det kreves av studentene at de er aktivt deltakende eller lyttende, og det forventes 80 % oppmøte på forelesninger.