Hvordan kan Bodø bli en attraktiv by på tvers av generasjoner, 365 dager i året?

DESIGN: – Bodø er et perfekt, levende laboratorium for å utvikle et mer aldersvennlig samfunn, erklærer Jonathan Romm, professor ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO).

Utviklingen av en aldrende befolkning har allerede manifestert seg i Bodø. Det gir oss en forsmak på en demografisk endring som vil prege hele det norske samfunnet i årene som kommer.

Bodø kjennetegnes også av et værhardt, arktisk klima der det ikke alltid er en like stor fornøyelse å bevege seg utendørs. Det sies at barnehagene i Bodø veier barna sine. De som veier minst, må pent holde seg inne når det blåser opp. Og paraply lar seg ikke bruke i Bodø. Utfordringene blir ikke mindre etter hvert som årene går, og vi kommer i kategorien aldrende.

Hvordan skaper vi et aldersvennlig samfunn som gir oss gode arenaer på tvers av generasjoner?

Behovet for å møte utfordringen som en aldrende befolkning skaper, er prekær i Bodø, og aktuell for alle deler av landet. 

Hvordan skaper vi et aldersvennlig samfunn som gir oss gode arenaer på tvers av generasjoner?

Denne samfunnsfloken er et perfekt tema for et masterkurs i systemorientert design, et fag som har som mål nettopp å bidra til å løse store, komplekse utfordringer som går på tvers av fagområder.

– Vi ønsker å demonstrere hvordan vi kan bidra til å løsne denne floken, og støtte opp om nødvendige endringer for få til et samfunn som fungerer godt på tvers av generasjoner, fremholder Jonathan Romm.

Les også: Hvordan kan designere bidra til å redde Oslofjorden?

Aldersvennlighet som ledestjerne

Skal du utvikle en aldersvennlig bydel i Bodø, kan du ikke bare sitte i studiesalen på campus i Oslo.

Du må ut på ekspedisjon, reise til Bodø, gjennomføre feltstudier og snakke med folk som bor der. Og du trenger samarbeidspartnere, som kan gi deg tilgang til kunnskap, lokalmiljøet og reelle prosjekter.

– Det har vært kjempegøy og veldig givende å samarbeid med studentene, sier Moa Björnson, stedsutvikler i Molobyen utvikling, som arbeider med å utvikle Molobyen, en ny bydel i Bodø som har aldersvennlighet som sin nordstjerne.

Molobyen utvikling utfordret studentene til å jobbe med noen av utfordringene de mest av alt ønsket seg innspill på: Hvordan utvikle et urbant og aldersvennlig utendørsmiljø i arktisk, værhardt klima? Hvordan gjøre seg attraktive 365 dager i året i en by som Bodø? Hvordan ser fremtidens bomiljø ut?

Til sammen 14 masterstudenter ved AHO fikk altså brynt seg på en reell byutviklingsoppgave i Bodø. Studentene har ulike faglige bakgrunner, både interaksjonsdesign, tjenestedesign, arkitektur og landskapsarkitektur. Og de har ulike nasjonaliteter. Enkelte av studentene hadde aldri tidligere satt sine føtter på arktisk jord.

– Det var en sammensatt gjeng studenter fra mange ulike nasjonaliteter. Alle studenter kom inn i prosjektet med et høyt inngangsengasjement. Vi fikk mye kunnskap, god innsikt og masse gode ideer, berømmer Björnson.

Les også: Hvordan sikre at du får svarene du IKKE vil ha

Samfunnsfloker krever samarbeid på tvers

– Skal du jobbe med de store samfunnsflokene, er det avgjørende å få til samarbeid på tvers av både fag og sektorer i samfunnet, fastslår Jonathan Romm.

Han er en av Norges fremste eksperter på systemorientert design, en designdisiplin som er utviklet nettopp for å kunne håndtere kompleksitet og tverrfaglig samarbeid.

Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) inngikk i 2025 en partnerskapsavtale med Senteret for et aldersvennlig Norge med felles mål om å bidra til et mer aldersvennlig inkluderende samfunn.

– Samarbeidet med Senteret for et aldersvennlig Norge gir oss tilgang til kunnskap, erfaringer, beste praksis og senterets nettverk. Det vil også kunne være et springbrett til å løfte vår kunnskap og kommunisere våre erfaringer bredere, sier Romm.

– Studentene har virkelig sett mulighetene som ligger i en mer aldersvennlig samfunnsutvikling, knyttet til både boliger, mobilitet og nærområder. Anne Berit Rafoss, Senteret for et aldersvennlig Norge,

Samarbeidet forutsetter at ord omsettea i konkrete samarbeidsprosjekter. Studentprosjektet om et aldersvennlig Bodø er det første konkrete samarbeidsprosjektet mellom AHO og Senteret for et aldersvennlig Norge.

– Studentene har virkelig sett mulighetene som ligger i en mer aldersvennlig samfunnsutvikling, knyttet til både boliger, mobilitet og nærområder. De har jobbet helhetlig og tatt på alvor hvor sammensatte disse utfordringene er, forteller Anne Berit Rafoss i Senteret for et aldersvennlig Norge, som har vært med å veilede studentene.

Les også: Kan teater gjøre barnevernet bedre?

Studenter med superkrefter

Studentprosjektet for et mer aldersvennlig Bodø ble gjennomført i samarbeid med Bodø kommune, Fabric+, Design og arkitektur Norge (DOGA) i tillegg til Senteret for et aldersvennlig Norge og Molobyen utvikling.

Fabric+ har flere års erfaring i skjæringspunktet systemorientert design, arkitektur i tidlig fase og byutvikling i nordområdene.

– Vi vet hvilken superkraft disse studentene bringer med seg. Det var imponerende å se hvordan de kombinerte friske øyne med virkelig å vise empati for stedet og hvordan det er å bli eldre, sier Manuela Aguirre, som er designleder i Fabric +.

– Vi vet hvilken superkraft disse studentene bringer med seg. Manuela Aguirre, Fabric+

Aguirre har latt seg imponere av resultatene av studentenes arbeid.

– Vi delte vår kunnskap og erfaringer i skjæringspunktet design, arkitektur og byutvikling med studentene. Det er bemerkelsesverdig å se hvordan de har løftet dette opp til neste nivå, sier Aguirre.

Masterstudentene gjennomførte to feltekspedisjoner til Bodø. Midtveis i kurset åpnet Bodø kommune rådhussalen for en utstilling av og workshop om foreløpige tanker, ideer, forslag og visjoner for utvikling av bydelen Molobyen.

Utstillingen ble en åpen høring der studentene kom i dialog med både politikere, fremtidige beboere og andre interesserte. Her fikk de tilbakemeldinger som ble tatt hensyn til i det videre arbeidet med å utforme forslag til løsninger for en aldersvennlig bydel i Bodø.

Les også: Fem prinsipper for hvordan skape fleksible offentlige tjenester

Gi eldre en meningsfull rolle i nabolaget

– Det var spennende å arbeide i skjæringspunktet mellom design og byutvikling for å utforske hvordan vi kan møte utfordringene som en aldrende befolkning skaper, sier Pernille Nilson Ramstad.

Ramstad er en av studentene som har vært engasjert i arbeidet med å gjøre Bodø mer aldersvennlig. Gjennom kurset har studentene vært opptatt av å utforske hva aldersvennlig byutvikling kan være, og hvordan vi kan skape det.

Hvilke utfordringer skaper en aldrende befolkning? Hva skjer i overgangen fra arbeidsliv til pensjonisttilværelse? Hvordan endrer livet seg med alderen? Hvilke behov har eldre beboere?

Pernille Nilson Ramstad legger vekt på verdien av å presentere foreløpige ideer underveis i prosjektet gjennom en fysisk utstilling.

– Det var en fin anledning til å bli kjent med noen av de som skal bo i området som utvikles, og få tilbakemeldinger fra dem kontinuerlig i prosjektet. Dette skapte en større nærhet til prosjektet fra oss som kom utenfra, fremholder hun.

Samtalene har preget utviklingen av hva som kan gjøres for å skape en aldersvennlig bydel.

– I vårt prosjekt har vi særlig vært opptatt av å gjøre det mulig for eldre å ha en betydningsfull rolle i nabolaget, sier Ramstad.

Det materialiserer seg i forslag om å utvikle rom hvor det er lett å innta en naturlig rolle, som bibliotek, treningsrom og hage. 

– I min gruppes løsning valgte vi å plassere ett slikt rom i hver etasje, slik at beboerne naturlig ville bevege seg rundt hverandre og ha sosial kontakt lett tilgjengelig, tilføyer hun.

Hver etasje fikk også sin egen fargekode, som vi lærte at gjorde det enklere å navigere for personer med demens fra et annen boligprosjekt i Bodø.

– Tiltakene våre kombinerer sosiale grep og fysisk utforming for å legge til rette for daglige møter mellom mennesker, styrke nabofellesskap og gjøre det mulig å eldes med verdighet og mening. Pernille Nilson Ramstad, masterstudent ved AHO.

Den aldersvennlige bydelen får gode utendørsplasser, en paviljong, en DNT-hytte (med inspirasjon fra Den norske turistforening), lysfestival og et mathallkonsept.

Studentene ser for seg en omfordeling av areal mellom plass til individuelle boenheter og plass til fellesløsninger. Det vil gi en vennligere bydel på tvers av generasjoner.

– Tiltakene våre kombinerer sosiale grep og fysisk utforming for å legge til rette for daglige møter mellom mennesker, styrke nabofellesskap og gjøre det mulig å eldes med verdighet og mening, påpeker Ramstad.

Plukker rosiner fra kaken

Tre studentgrupper utviklet konsepter og ideer for boliger og boformer, mobilitet og utområdene. Forslagene er vist frem gjennom en fysisk utstilling.

Moa Björnson i Molobyen er ikke i tvil om at AHO-studentene gjennom prosjektet vil påvirke og ha innflytelse på utformingen av Molobyen i Bodø.

– Vi plukker rosiner fra kaken, de delene som vi konkret kan gjøre noe med. I tillegg lar vi oss inspirere av de mange kreative og visjonære ideen som ikke umiddelbart lar seg realisere, erklærer oppdragsgiver Björnson.

Utstillingen er vist for styret i Molobyen utvikling og for deltakerne DOGAs arena DOGA-Lab 7. mai 2026 i Bodø om «Hvordan bygge og bo i et aldrende samfunn?».

– Resultatene er helt fantastiske. Studentene har all grunn til å være stolte av hva de har fått til, konkluderer Jonathan Romm. Han legger ikke skjul på at det har vært et utfordrende prosjekt. – Vi er ambisiøse på studentens vegne. Hardt arbeid gir gode resultater og stort læringsutbytte.

Et av prosjektene vant også AHO Works pris for «kompleksitet».

Vi vil gjerne høre hva du synes!

Send dine kommentarer og eventuelle spørsmål på e-post til kommunikasjon@aho.no.