Kontakt artikkelforfatter:
Lena Kristina Skogmo, kunsthistoriker og masterstudent i arkitekturvern ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO)
ARKITEKTURVERN: Nylig ble Open House Bergen arrangert for femte år på rad. Det har på kort tid blitt et populært arrangement her i denne gjennomvåte byen. Publikum strømmer til, selv om regnet strømmer ned.
Med boligen som årets tema, var det mange, inkludert meg selv, som ønsker å få se innsiden på bygninger som vanligvis ikke er åpne for offentligheten. Ved flere av årets lokasjoner dannet det seg kø.
Dette er ikke et bergensfenomen, men et internasjonalt initiativ i regi av Open House Worldwide. Engasjementet sier noe om arkitekturinteressen vår.
Vi er ikke bare opptatt av hvordan en bygning ser ut fra gaten, eller hvordan den oppleves i nærmiljøet. Vi er også opptatt av de unike arkitektoniske kvalitetene som finnes bak fasaden.
Likevel er det nettopp her vern av verdiene ofte stopper.
Les også: Graver frem nye fortellinger om Kunstnernes Hus
Bedre vern av verdifullt interiør
Reguleringsbestemmelser etter plan- og bygningsloven viser utallige eksempler på vernede fasader og sammenhenger, viktige bygningsmiljøer og enkeltfasader med et spesielt viktig uttrykk.
Interiøret blir derimot ofte betraktet som noe eieren fritt kan endre. Et hus kan være regulert til bevaring på utsiden, mens rommene på innsiden kan bygges om til det ugjenkjennelige.
Dette er ikke et teoretisk ønske om flere interiørfredninger, men at man tar i bruk plan- og bygningsloven som et verktøy for å verne noe av det verdifulle interiøret som fortsatt er bevart. Muligheten finnes allerede.
Etter pbl § 12-7 nr. 6 kan det utformes bestemmelser om vern av både fasader, materialbruk og interiør.
Riksantikvaren presiserer at bestemmelsen kan brukes til å sikre husfast interiør som er en viktig del av bygningens samlede verneverdi. Det kan være rominndeling, materialer, dekormaling, dører og listverk. Bestemmelsen kan også brukes på private eiendommer.
Det siste er spesielt viktig.
For dersom interiørvern skal være relevant, må vi tørre å diskutere boligen.
Les også: Graver frem arkitekturhistorien på Henie Onstad
Skal ikke fryses som museum
Klar for faglig oppgradering?
Ta erfaringsbasert master i arkitekturvern ved siden av jobben
I Stavanger Aftenblad kan vi lese en pågående debatt om akkurat dette. Byantikvaren ønsker å verne et mindre område med eneboliger oppført på 1960 og -70-tallet, med spesielt høye kulturminneverdier. Én av boligene er foreslått med interiørvern.
Selvfølgelig skal det være høy terskel for å regulere hva mennesker kan gjøre inne i sine egne hjem. Boliger må kunne tilpasses nye behov, livssituasjoner og tekniske krav. Vern skal ikke bety at huset skal fryses som et museum.
Men alternativet bør heller ikke være at alt innenfor ytterveggene skal fremstå som den til enhver tid siste interiørkatalogen på markedet.
Den private boligen er også arkitektur og ikke uten kulturhistorisk betydning.
Les også: Slik kan historiske fotballstadioner kan få nytt liv
Godt vern kan bety bedre transformasjon
Interiørvern trenger ikke å være en motsetning til endring. Et godt vern kan gi grunnlag for bedre transformasjon. Når vi forstår hvilke kvaliteter som ligger der, kan det også foretas mer presise inngrep.
Et nytt kjøkken kan være nytt uten at planløsningen ødelegges, et bad kan oppgraderes uten at verdifulle overflater fjernes. Ligger verdien i boligens fleksibilitet, kan dette sikres gjennom riktig materialbruk. Tekniske løsninger kan tilpasses uten at arkitekturen viskes ut og males over.
Interiørvern etter plan- og bygningsloven handler ikke, slik jeg ser det, om å bevare alt, men om å vite hva man ikke bør miste.
Samtidig må vi ikke undervurdere viktigheten av å formidle de verdiene som ønskes bevart. Menneskene som berøres, må inviteres inn i gode prosesser og oppleve at de er en del av den.
Det er nettopp her arrangementer som Open House er gode døråpnere. Stolte huseiere tok imot tusenvis av besøkende denne september-helgen i Bergen. Flere av dem jeg snakket med, diskuterte vern av interiør med stort engasjement.
Plan- og bygningsloven gir oss allerede verktøyet. Kanskje er det på tide at vi tør å diskutere muligheten.
Referanse:
Artikkelen er først publisert i tidsskriftet Arkitektur 20. oktober 2026 med overskriften «Verdiene bak fasaden».
Vi vil gjerne høre hva du synes!
Send dine kommentarer og eventuelle spørsmål på e-post til kommunikasjon@aho.no.