Kontakt artikkelforfatter:
Arnkell Jonas Petersen, førsteamanuensis ved NMBU og professor ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO)
BOLIGPOLITIKK: De siste årene har eiendomsbransjen argumentert hardt for at de tekniske kravene til bygg i Norge er for strenge. Disse kravene driver byggekostnadene og dermed salgsprisen. Dette løftes frem som en sentral årsak til det som gjerne kalles «boligkrisen».
For eksempel har Union Residential publisert en mye omtalt rapport som sammenligner byggekostnader i Norge og Sverige, og hevder at norske forskriftskrav alene står for det meste av forskjellen mellom landene.
Rapporten har ikke stått uimotsagt, naturligvis ikke, da den er å anse som et partsinnlegg fra en interessent.
Les også: Skylder på boligkrav. Bruker kriseretorikk som lobbyverktøy.
Vil forenkle kravene til norske boligbygg
Finn eksperter:
Ekspertliste: Boliger
Regjeringen, som nå har satt i gang en modernisering av byggteknisk forskrift, er også forsiktige med å ta hele forklaringen for god fisk: De peker på at norske boliger ofte bygges med høyere kvalitetsnivå og flere kundetilvalg enn i de svenske referanseprosjektene som brukes i sammenligningen.
At det er en differanse mellom landene kan være riktig, men størrelsen på den, og hvor mye som skyldes regelverk versus andre valg, er dermed ikke like uomtvistelig som rapporten og den påfølgende mediebølgen som er drevet frem av eiendomsbransjen gir inntrykk av.
Det er i seg selv verdt å merke seg at et partsinnlegg har fått så mye oppmerksomhet og vært sentralt i å drive frem en prosess for å forenkle kravene til norske boligbygg. Hvordan ble det et faktum? Og hvorfor bruker en eiendomsutvikler så mye ressurser på å drive offentlig boligpolitikk, fremfor andre deler av sin virksomhet?
Er det fordi de opptrer som en uavhengig forsvarer av vanlige boligkjøpere, eller er det fordi de har en egeninteresse i resultatet?
Les også: Lemper vi på kravene til dagslys i nye boliger, gambler vi med folkehelsen til folk
Boligpolitikk for økt lønnsomhet
Er boligpolitikk ganske enkelt det mest lønnsomme de kan bruke tiden sin til?
Frontkjemperen Union Residential er ikke bare en interessert kommentator i denne debatten. Selskapet har nylig kjøpt den ferdigregulerte tomten Sandakerveien 113–119 i Nydalen i Oslo, hvor de planlegger å utvikle rundt 450 nye boliger fordelt på minst 31.500 kvadratmeter BRA.
Legger vi et konservativt anslag på 5000 kroner per kvadratmeter i kostnadsreduksjon til grunn, snakker vi om en potensiell besparelse på over 125 millioner kroner for Union på dette prosjektet alene.
Det er ikke nødvendigvis noe galt i det, men det er en påminnelse om at selskapet som argumenterer høylytt for enklere byggekrav, samtidig sitter med en konkret og betydelig økonomisk egeninteresse i at nettopp de kravene blir enklere.
Les også: Syv kvaliteter som gjør en bygning god for mennesker
Lavere kostnader og høyere lønnsomhet
Hvis vi løfter blikket fra dette ene prosjektet til regjeringens eget mål, 130.000 nye boliger innen 2030, blir egeninteressen til bransjen enda tydeligere.
Hvis vi antar at disse boligene i snitt er 50 kvadratmeter, gir det et samlet boligareal på 6,5 millioner kvadratmeter. Legger vi til grunn det samme anslaget, 5000 kroner per kvadratmeter i kostnadsreduksjon, snakker vi om en potensiell spart byggekostnad på til sammen 32,5 milliarder kroner for de 130.000 boligene.
Det er penger som, dersom kravene lettes, vil i første instans tilfalle utbyggerne selv i form av lavere kostnader og høyere marginer. Det er ingen automatikk i at lavere kostnader gir lavere salgspris. Det er som kjent fortsatt forhold mellom pris og etterspørsel, og det legges til grunn i debatten at det er sårt behov for alle de 130.000 boliger.
Les også: Bli med på vandring gjennom 170 år bolighistorie på Sagene
Ingen veldedighet
Neste gang du hører en eiendomsutvikler snakke engasjert om byggekostnader og altfor strenge krav, er det derfor verd å huske: Dette er ikke veldedighet. Det er en bransje som mobiliserer fordi den har en betydelig egeninteresse i utfallet.
Det betyr ikke at vi ikke skal høre på dem, men at vi bør lytte med samme kritiske øre som vi ville brukt på enhver annen aktør som ber om lettelser som først og fremst styrker egen bunnlinje.
Referanse:
Artikkelen er først publisert som debattinnlegg i Dagens Næringsliv 31. august 2026 med overskriften «Lønnsom boligpolitikk – for utbyggerne».
Vi vil gjerne høre hva du synes!
Send dine kommentarer og eventuelle spørsmål på e-post til kommunikasjon@aho.no.