Kontakt artikkelforfatteren:
Rina Brunsell Harsvik, universitetslektor ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) og senior prosjektleder i Norconsult
BYUTVIKLING: Mange byer i Norge ønsker fortetting som samtidig tar vare på byens identitet. Jeg var i Drammen i juni i forbindelse med Innsikt 2025 Byutviklingskonferansen, og ble slått av hvordan Drammen er blitt en by som har lykkes. Det skyltes fremsynte politikere, som tok styring.
For oss som jobber med å utvikle systematiske metoder for byutvikling er Drammen spennende å følge med på. Brua Ypsilon er for eksempel benyttet strategisk for å sette Drammen på kartet og inspirere markedet til å investere i Drammen.
Les også: Vil skape bedre byer og steder sammen med kommunelederne
En jungel av prosjekter og aktører
Byutvikling kan ikke utvikles i en rett linje fra intensjon til plan, til gjennomføring, til resultat som planlagt. Til det er byutviklingen for dynamisk, intrikat og rotete med en jungel av prosjekter og aktører.
Mange steder skjer dagens byutvikling bitvis og tomtebasert ved at private utbyggere tar initiativ til prosjekter, sender inn forslag til reguleringsplaner til vedtak, og står for gjennomføringen av dem.
Denne formen for byutvikling gir politikerne begrensede muligheter for en helhetlig samfunnsutvikling og for å kunne etablere viktige fellesskapsfunksjoner.
Les også: Fem grep for strategisk ledelse av byer
Tenke strategisk og langsiktig
Vi trenger en aktiv og fremoverlent kommune og fremoverlente politikere som handler og tenker strategisk og langsiktig. En viktig forutsetning er å kjenne og kartlegge området de skal utvikle.
Å kopiere en suksess fra et sted og håpe på samme resultat et annet sted er sjelden vellykket. Til det er byene og tettstedene våre for ulike.
Kommunenes begrensede økonomiske kraft tilsier at tilnærmingen til byutviklingen bør være langsiktig og strategisk. Offentlige økonomiske midler må brukes klokt. Aktiviteter og tiltak bør treffe ambisjoner som er meislet ut.
Les også: Hvordan vi snakker om byen, er med på å forme den
Åpningstrekk som virker
Å benytte seg av et åpningstrekk ved oppstart av områdeutvikling har gitt gode resultater. Dette er en offentlig investering i form av bygg eller infrastruktur.
Et åpningstrekk skal gjøre flere ting på en gang.
Et åpningstrekk skal gjøre flere ting på en gang. Den skal løse en reell utfordring i området, ha god arkitektur, og den skal etableres strategisk i området kommunen ønsker å utvikle.
Et slikt åpningstrekk vil tiltrekke seg markedet som selv investerer og bidrar til videre utvikling av samme sted. Brua Ypsilon et slikt eksempel.
Den er vakkert utformet og fikk stor oppmerksomhet da den ble bygget. Brua binder sammen områdene Strømsø og Bragernes. Et slikt infrastrukturgrep bedrer tilgjengeligheten til begge sider av elvebredden.
Interessen hos befolkningen for å bosette seg i et tidligere utilgjengelig område endret seg dramatisk. Grepet tiltrakk seg utbyggere som på sin side utviklet boligområder.
For å oppnå en langsiktig og strategisk ledelse av byutvikling må kommunen fortsette å bruke virkemidler strategisk og politikerne må stå i det over tid. Et nytt åpningstrekk bør diskuteres og kanskje den nye bybrua får samme suksess.
For Drammen er drømmen, veien er strategisk byledelse og en politisk enighet om langsiktige investeringer og ambisjoner.
Referanse:
Artikkelen er først publisert som kronikk i Drammens Tidende 5. august 2025 (og på nett dagen før).
Vi vil gjerne høre hva du synes!
Send dine kommentarer og eventuelle spørsmål på e-post til kommunikasjon@aho.no.