Vi kan ikke bare snakke frem god arkitektur. Vi må formgi den.

ARKITEKTUR: Nå kan du gå på vannet, og oppleve finalistene til Oslo bys arkitekturpris 2025 på rekke og rad langs en gul løper. Utstillingen går diagonalt over vannspeilet på Anne Cath. Vestlys plass foran Deichman Bjørvika, hovedbiblioteket i Oslo.

Her kan du stoppe opp og studere alle de nominerte prosjektene i en årlig konkurranse som har som mål å løfte frem ny, kreativ og fremtidsrettet arkitektur som er med på å gi Oslo stedstilpasset særpreg. Og du kan gjøre det ute i bylandskapet mot fjorden.

Arkitekt og universitetslektor Mads Øiern ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) har i samarbeid med Mesén og kunstner og tømrer Sebastian Sanders utviklet konseptet for utstillingen og drevet frem prosessen til ferdigstillelse.

Som arkitekt har Øiern tegnet, beregnet, kalkulert, laget modell og veiledet de utførende på byggeplassen. Litt som i et ordinært byggeprosjekt, men mer konsentrert i tid.

– Jeg har glede av å lage synlige objekter med sterk karakter. I galleri- eller museumsrommet ser jeg ofte at utstillingsarkitekturen lander dempet og kanskje litt rolig, som et bakteppe det som stilles ut leses opp imot. Derimot tenker jeg at en midlertidig utstilling i det offentlige rom kan tåle å være noe mer høylytt, for å vekke oppmerksomhet, fremholder Øiern.

– I denne utstillingen gjør grepet og fargen mye ut av seg, mens konstruksjonen og geometrien er nedtonet og helt enkel. Alt trenger ikke være aktivt samtidig.

Les også: – For å tegne en god bygning som kan realiseres, må du vite hvordan den skal bygges

Underviser med en fot i praksis

Mads Øiern veksler mellom rollene som praktiserende arkitekt og underviser i arkitektur ved Institutt for arkitektur ved AHO.

– Å undervise i arkitektur er en samtale med studentene om oppdagelser som vi gjør sammen, det handler ikke om å felle dommer, sier Mads Øiern.

– Å undervise i arkitektur er en samtale med studentene om oppdagelser som vi gjør sammen

Han forsøker etter beste evne sette seg inn i studentenes ståsted, klargjøre dette og vise en eller flere mulige retninger fra dette ståstedet. Det gjør han med utgangspunkt i en faglig holdning.

– Å gjøre denne øvelsen mange ganger daglig, styrker min faglige selvforståelse og forhåpentligvis min nysgjerrighet på andres selvforståelse, sier han.

Mads Øiern trekker klare veksler på denne samtaleformen inn i egen arkitektpraksis.

– Jeg forsøker å skape kvaliteter i møte med folk som har sine lengsler, begrensninger og behov. Jeg tror det er avgjørende for en god byggeprosess å skape en felles forståelse for hva disse kvalitetene er eller kan være, selv der det ennå ikke finnes et felles språk for disse.

Les også: Graver frem arkitekturhistorien på Henie Onstad

Vi kan ikke bare snakke frem god arkitektur

Å møte studentene er en effektiv vaksine mot å stive i arkitektrollen.

Øiern liker studentenes fundamentale undring om hva arkitektfaget er og kan være. Og fagets rolle i samfunnet.

– Det å dras ut av egen praksis for å svare på helt grunnleggende spørsmål, er klargjørende for å forstå hvorfor jeg selv tenker og handler som jeg gjør. Jeg vet ikke om det er betryggende eller ikke at jeg svarer litt ulikt gang på gang, reflekterer han.

Etter en dag på tegnesalen tenker arkitekten også at noen ting kan bare ikke forklares; som poesi i bygget form. Det kan bare gjøres - utføres.

Noen ting kan bare ikke forklares; som poesi i bygget form. Det kan bare gjøres - utføres

– Og det er godt å bli minnet på at vi ikke bare kan snakke frem arkitektoniske kvaliteter. En formgiver må formgi. Det er først og fremst det jeg selv har lyst til etter en dag med undervisning. Og det gir næring til nye samtaler.

Les også: Arkitektur kan forme gode liv, både for mennesker og omgivelser

Troverdig sparringpartner

– Å bringe praksis inn i tegnesalen bidrar forhåpentligvis til å gjøre meg aktuell, relevant, troverdig og levende i rollen som underviser, sier Øiern, som anser praksis som et vesentlig element i sin pedagogiske verktøykasse.

Det er enklere å mene noe om bygninger enn å tegne dem selv. Alle som har praktisert, vil kjenne seg igjen i å se seg blind på eget materiale eller å bli grepet av tvil.

– Det at jeg selv praktiserer, minner meg om at jeg også er avhengig av andres blikk på eget arbeid for å se klart, sier den praktiserende underviser.

Å finstemme gode arkitektoniske nyanser er og bør fortsatt være et tidkrevende og dypt konsentrert arbeid

Mads Øiern har et knippe kollegaer han stoler på og sparrer med, flere av disse er kolleger på AHO. Noen ganger gjennom grundig diskusjon, men ofte kan det være nok med en kort bekreftelse eller et hint om at en annen innfallsvinkel finnes.

– Jeg håper å kunne være en slik kvalifisert sparringpartner for studentene mine. Jeg er ydmyk i forhold til at det ikke alltid er lett. Og jeg har en forståelse for at arkitektur er, og bør være, et fag som tar lang, lang tid, sier Mads Øiern.

Han tar til orde for at det å finstemme gode arkitektoniske nyanser fortsatt er og bør være et tidkrevende og dypt konsentrert arbeid selv om det digitale har skrudd opp tempoet på livene våre.

– Som underviser søker jeg å tilrettelegge for at studentene klarer å gå inn i denne konsentrerte tilstanden, og at de finner verdien i det, avrunder han.

Les også: Tre ting på én gang: Kan en bygning være både vakker, funksjonell og klimavennlig?

Se selv!

Grip muligheten til å utforske alle de nominerte kandidatene til Oslo Bys arkitekturpris 2025 på den gule løperen foran hovedbiblioteket. Hvilke prosjekter mener du er best egnet til å løfte tigerstadens særpreg? Hvorfor mener du det?

Vi vil gjerne høre hva du synes!

Send dine kommentarer og eventuelle spørsmål på e-post til kommunikasjon@aho.no.