Med byen som forskningsarena

URBANISME: – Du foreleste for videreutdanningsstudentene i urbanisme i emnet «Byforskning og bærekraftig byutvikling». Byforskning foregår fra ulike felt og disipliner. Selv er du statsviter – hvordan preger det din inngang til feltet?

– Jeg liker «byforskning» eller «urban studies» som begrep, for jeg ser på feltet som en felles arena eller node der mange fagdisipliner møtes. Vi etablerte tidsskriftet Nordic Journal of Urban Studies fordi vi trenger en felles faglig møteplass for denne tverrfaglige samtalen om by. Som statsviter mangler jeg begreper for det, så jeg må lære av arkitektenes romlige og formmessige perspektiv på byen.

Vi skal gjennom radikale omstillinger som samfunn

Tidsskriftet er et sted hvor statsvitere, samfunnsgeografer, sosiologer, planleggere, landskapsarkitekter, arkitekter, jurister og designere kan møtes og språklig nærme seg hverandre i samtalene rundt by. Vi skal gjennom radikale omstillinger som samfunn. Da er det nødvendig å utvikle en evne til å snakke sammen på tvers av faglige disipliner.

Les også: – Fremtidens byer må bygges med utgangspunkt i det vi allerede har

En vakker lov, koblingsboks og rammeverk for samfunnet

– For noen år siden ledet du evalueringen av Plan- og bygningsloven (PBL), den viktigste rammen for våre bygde omgivelser. Hva var de viktigste funnene dere gjorde?

– Plan- og bygningsloven er en systemlov som bygger opp et stort rammeverk og et plansystem over flere nivåer. Det er en av våre viktigste demokratiske bærebjelker. Det tas avgjørelser om omgivelsene våre hele tiden med utgangspunkt i dette rammeverket.

Loven sier nesten ingenting om resultatet, men masse om systemet: Hva slags kunnskap skal hentes inn? Hvilke prosedyrer trenger vi? Hvem har hjemmel til å treffe beslutninger? Det er fordi systemet skal være legitimt og kunnskapsbasert. Det skal tvinge oss til å tenke langsiktig og koordinere alt vi som samfunn har sagt vi skal få til.

Den er så vakker, den loven!

Loven er også en koblingsboks – til minst 22 sektorlover! Hva er effektene for alt dette når vi gjør noe? Det må belyses, og da må den lokale kunnskapen der ute anerkjennes.

Medvirkning er en viktig demokratisk funksjon, men det handler også om at alle der ute er eksperter på sitt eget lokalsamfunn. Den kunnskapen må vi ha inn. Det er mange normer og verdier i demokratiet vårt som ligger til grunn for bestemmelsene i Plan- og bygningsloven.

Den er så vakker, den loven! Den er et demokratisk rammeverk for samfunnet. Derfor er den også en muskel som må øves og demokratiseres hele tiden, og speile samfunnet.

Lyst til å forme fremtidens byer?: Erfaringsbasert master i urbanisme

Vi kan ikke ha et strategivelde, men må bruke strategiene som redskap for samfunnet

– Bildet av koblingsboksen fikk meg til å tenke på byrådslederen i Bergen som i avbyråkratiseringens navn lot seg avbilde med en stabel med de over 100 offentlige planene, strategiene og føringene hun måtte forholde seg til. Nå har Regjeringen nylig lansert en ny nasjonal arkitekturstrategi. Hvor plasserer byforskningen seg i stabelen av dokumenter?

– Faren er, som du sier, at kompleksiteten overvelder oss. Vi skal operasjonalisere en vifte av lover inn i byen. Men hvordan kan vi styre og se sammenhengene når alt skal belyses? 

Den nye arkitekturstrategien bruker mye kraft på å se sammenhengen mellom politikkfelt som berører våre fysiske omgivelser og hvordan de kan løse problemer på andre felt. Det klarer den ganske godt.

Strategier og planer skal se ting i sammenheng. Da trenger man et styringsdokument, en strategisk «styringsparaply», som er enkel å styre etter. Vi kan ikke ha et strategivelde, men må bruke strategiene som redskap for samfunnet. Det er ikke det å ha en strategi i seg selv som er poenget.

Les også: Fem grep for strategisk ledelse av byer

Veier til et nullutslippssamfunn i 2050

– En slik strategisk tenking, der man styrer etter et mål i horisonten, ligger til grunn for mye av klimapolitikken. Du var selv med i Klimautvalget 2050, som leverte sin rapport til klima- og miljøministeren i 2023. Hvordan opplevde du dette arbeidet?

– Vi var en tverrfaglig gruppe som over to år diskuterte veivalgene for at Norge skal bli et nullutslippssamfunn i 2050. Det var mandatet: Hvilke premisser og verdier skal vi bruke på veien gjennom den voldsomme omstillingen vi har forpliktet oss til, fra å slippe ut 50 millioner tonn CO2 til under 5 millioner?

Når alle sektorer i samfunnet skal omstille seg, blir ressurser en knapphet. Dette ble det viktigste perspektivet som prinsipp for å nå målene for 2050. Allerede nå må vi se på energi, areal, materialer og kompetanse som knappe ressurser, og det betyr masse om man holder på med by! Vi kan ikke ha naturtap eller ta ut masser fra natur.

Vi må tenke at 85 prosent av byggene vi trenger, står allerede.

Vi må tenke at 85 prosent av byggene vi trenger, står allerede. Vi trenger ikke mye nye materialer til å bygge nytt. Da skal ikke arkitekter og ingeniører lenger jobbe med nybygg, men med rehabilitering og transformasjon. 

Og vi må sambruke! Mange offentlige bygg og kontorer står tomme utenom arbeidstid, og fritidsboliger brukes lite. Vi trenger ikke så mye bygd areal, men vi må tenke nytt rundt de strukturene vi har.

Les også: – Vi må skape steder som fungerer både for kriser og hverdagsliv

Plutselig blir byen klimaversting

– Klimadiskusjonen er tallpreget, med kvantifiserte mål og statistikk og X antall tonn med CO2. Slikt kan fortone seg abstrakt. Det er også et spørsmål om hva som måles og hvordan. Måler vi på riktig måte og fanger vi opp helheten med denne tilnærmingen?

– Etter Parisavtalen er vi forpliktet til å måle direkte utslipp innenfor våre grenser. Det er imidlertid en veldig snever måte å tenke klimaavtrykket vårt på. For vi er store importører av forbruksvarer og bygningsmaterialer. Men siden disse utslippene skjer et annet sted, teller vi de ikke, selv om det er nesten like stort som de direkte utslippene våre.

I tillegg kommer eksportutslippet på 500 millioner tonn CO2 – det er oljen. Siden det forbrennes et annet sted, teller vi ikke med det heller. Den helhetlige klimapolitikken må favne både indirekte utslipp – altså import- eller forbruksutslipp – og eksportutslipp. 

Da blir plutselig ombruk viktig. Utslippet fra betongproduksjonen har jo allerede skjedd i Kina. Om vi teller med dette i klimaregnskapene våre, vil byggeindustrien få et viktig insentiv for å gjenbruke betongen.

Men i byene spiser folk avokado, går på restaurant, handler importert mat og har et høyt forbruk.

Byene fremheves ofte som gode på klimaomstilling fordi de har fått ned direkte utslipp. Siden individers direkte utslipp knyttes til biltrafikk, transport og gods, scorer byen bra og bygden mindre bra – for der har de bensinbiler.

Men i byene spiser folk avokado, går på restaurant, handler importert mat og har et høyt forbruk. Så om man dekomponerer blir plutselig byen verstingen. Måten vi måler på gir altså ikke et fullt bilde av innbyggernes klimaavtrykk.

Les også: Vil skape bedre byer og steder sammen med kommunelederne

Kunnskap skal anvendes

– Du er blant byforskerne som tar en tydelig offentlig rolle. Har formidling og deltagelse i debatt blitt en større del av forskerrollen enn før?

– Som oppdragsforsker ligger det i ryggmargen min å produsere kunnskap som skal anvendes. Jeg er vant til at den brukes, og da må den oppleves som nyttig og som at den svarer på et kunnskapsbehov.

Som forsker har jeg en oversettelsesrolle i å fortelle om dette i et språk som beslutningstakere forstår. Når man stikker hodet frem og prøver å si noe, stiller man seg samtidig ofte lagelig til for hogg. Men man må være villig til å inngå i den offentlige samtalen og bli kjeftet litt på.

Om teksten:

På AHO møter studentene internasjonale eksperter som gjesteforelesere i tillegg til AHOs egne undervisere. Nylig foreleste Gro Sandkjær Hanssen for studentene på AHOs erfaringsbaserte master i urbanisme.

Universitetslektor Thomas Cook ved Institutt for urbanisme og landskapsarkitektur ved AHO har intervjuet Gro Sandkjær Hanssen.

Vi vil gjerne høre hva du synes!

Send dine kommentarer og eventuelle spørsmål på e-post til kommunikasjon@aho.no.