Drømmer om ny servering på St. Hanshaugen

ARKITEKTUR: St. Hanshaugen er en av Oslo største og vakreste parker, der den strekker seg 800 meter på langs opp mot en høyde med utsikt til både fjorden og bybildet. Parken ble opparbeidet fra 1850-årene som en promenadepark i landskapspark. 

Parken er et populært utfartssted for alle som er glade i å gå, rusle, vandre, jogge eller løpe langs gangveier som slynger seg gjennom terrenget med kunstig bekkeløp, svanedam, bro og skulturer som får deg til å stoppe opp. 

Helt på toppen av parken, 83 meter over havet, ligger endog et tårnhus med med et basseng foran.

Men, St. Hanshaugen mangler noe helt vesentlig: Et permanent serveringssted. 

Og parken har manglet et permanent serveringssted i nærmere 90 år, etter at landemerket Hasselbakken restaurant brant ned i 1936. 

Hasselbakken ble bygget i karakteristisk dragestil i 1890 etter tegninger av arkitekten Holm Munthe. Etter den tragiske brannen for nærmere 90 år siden har parkens uteservering vært varierende og mildt sagt nokså stusselig.

Les også: Arkitektur kan forme gode liv, både for mennesker og omgivelser

27 visjoner for nytt serveringssted

Andreårsstudenter i arkitektur ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) fikk våren 2025 i oppgave å skape et nytt serveringssted på St. Hanshaugen med hovedvekt på konstruksjon av bygningen. 

Resultatet er blitt 27 visjoner for et nytt serveringssted på St. Hanshaugen.

– Det var veldig gøy. Vi prøvde å lage noe som passer for stedet. Det ble en mulighet til å drømme seg vekk i en ny mulighet for parken. Vi ønsket å flytte parken nærmere byen, sier arkitektstudent Emma Drange Markhus. 

- Vi følte et stort ansvar. Vi ønsket å skape noe som kan være både nyttig og gunstig for nærområdet. Det var en utfordrende og veldig kul oppgave å jobbe med, supplerer medstudent Eleonora Magdalena Sundby. 

De to står bak prosjektet «Spisested St. Hanshaugen» som er plassert på en rund plass omkranset av trær som ligger like ved parkens inngang nedenfra. 

Les også: Tre ting på én gang: Kan en bygning være både vakker, funksjonell og klimavennlig?

Fleksibelt og folkelig spisested

– Prosjektet aktiverer en lite brukt del av parken og styrker overgangen mellom by og land for å trekke folk opp i parken, sier Sundby og Markhus. 

De foreslår et spisested bestående av en supperestaurant og kafé med fersk bakst og «ta-med-tilbud» med felles kjøkkenfasiliteter. 

– Vi ønsket å skape et fleksibelt og folkelig sted med soner som kan tilpasses ulike aktiviteter. Bygningen er tilrettelagt for ulik bruk gjennom dagen, - som studieplass og samlingsrom om dagen, og som uformelt serveringssted på kveldstid.

Arkitektstudentene har gitt bygningen det samme runde formspråk som åstedet de har valgt å plassere den på. Midt i bygningen har de plassert et åpent blomsteratrium. 

– Vi har vært opptatt av å konstruksjon av bygningen til en del av fortellingen om det nye spisestedet. Gjennom å konstruere spisestedet, har det blitt lettere for oss å forstå prosjektet.

Les også: – For å tegne en god bygning som kan realiseres, må du vite hvordan den skal bygges

Sosiale, uformelle møteplasser

– Vi er opptatt av å gi oppgaver med en viss grad av aktualitet og som ikke er alt for komplekse, sier professor Espen Surnevik, som er emneansvarlig for kurset «Offentlig bygning» som arkitektstudentene gjennomfører på slutten av sitt andre studieår.

Han er også opptatt av at prosjektet skal knyttes til en offentlig tomt det er lett for studentene å reise til og gjøre seg kjent med. Tidligere prosjekter har handlet om nytt Vikingskipmuseum på Bygdøy, Nationaltheatret på Tullinløkka, landbrukshus på Økern, rådhus i Larvik og bydelshus i den gamle veterinærhøgskolen på Adamstuen.

Dette er første gang i studieløpet de kommende arkitektene får i oppgave å tegne seg gjennom et helt, ganske omfattende prosjekt. 

– Dette er et innføringskurs i tekniske konstruksjoner og bygningsteknologi. I vurderingen av løsningene vil det være sentralt at de har konstruksjonen på plass, fremholder Surnevik.

Blant de 27 studentprosjektene er det stor variasjon i løsninger, de vil bygge både smått og stort. – Det er interessante aspekter ved alle prosjekter, sier arkitekturprofessoren. 

Kan vi se noen gjennomgående tendenser i løsningene? 

– Studentene er opptatt av å skape uformelle spisesteder og sosiale, lavterskel møteplasser. Prosjektene kjennetegnes av å være inkluderende og «nedpå». Alle skal kunne delta, kommenterer Surnevik. 

Gøy å se de ulike løsningene

Avisa Oslo har vist frem studentprosjektene til byårdsleder Eirik Lae Solberg i Oslo kommune.

– Det er veldig gøy å se hvor kreative studentene har vært, og hvor ulike løsninger de har valgt. Dessuten gleder det meg at engasjementet er så stort for å få plass et permanent tilbud. Det engasjementet deler jeg, sier han til Avisa Oslo.

Vi vil gjerne høre hva du synes! 

Send dine kommentarer og eventuelle spørsmål på e-post til kommunikasjon@aho.no.