Hold deg oppdatert!
FORMER FREMTIDEN: Forskere, undervisere og studenter ved AHO demonstrerer hvordan arkitektur, design, urbanisme og landskapsarkitektur kan bidra til å løse små og store samfunnsutfordringer. Fortellinger om hvordan vi kan bidra til å skape samfunnsforbedringer er populært lesestoff.
Overraskende klikkvinner
Helt på lesertoppen finner vi en kanskje litt overraskende klikkvinner. Forsker Nick Walkley har i sitt doktorgradsprosjekt ved AHO samlet, analysert og arkivert nærmere 300 ulike reproduserte bilder av den nordlige portalen til Urnes stavkirke.
Urnes stavkirke i Luster kommune ble oppført i år 1130 og er en av til sammen åtte steder i Norge som står oppført på verdensarvlisten til UNESCO. Urnes stavkirke har fått sin verdensarvstatus som et eksempel på tradisjonell skandinavisk trearkitektur.
Motiver fra stavkirkens nordlige portal, som blant annet inneholder et mystisk løve-lignende beist, har funnet veien til et stort antall reproduksjoner til ulike formål. Walkley har blant annet identifisert den hittil eldste reproduksjonen av Urnes-portalen i en akvarell i Thomas Fearnleys skissebok fra 1826.
– Summen av de mange fortellingene og de mange sammenhengene som bildene er brukt i, er med på å forme hvordan vi oppfatter monumentet i dag, hevder Walkley.
1. Hva gjør et motiv fra Urnes stavkirke på en ukrainsk minnemynt?
Nick Walkleys samling av nærmere 300 reproduksjoner av motiver fra Urnes-portalen gjennom 200 år finner vi også en minnemynt som den ukrainske nasjonalbanken slapp i 2022, like etter Russlands fullskala invasjon. Hva gjør den der?
Les hele historien: Hva gjør et motiv fra Urnes stavkirke på en ukrainsk minnemynt?
2. Hvordan skaper designere god form og estetikk?
Alle tingene vi bruker og omgir oss med, har sin form og estetikk. Hvordan formen blir til, har likevel vært lite utforsket. Doktorgradsstipendiat Trym Abrahamsen vil bidra til å skape mer kunnskap om formgiving.
Les hele historien: Hvordan skaper designere god form og estetikk?
3. Hvordan vi snakker om byen, er med på å forme den
.jpg)
Mer enn åtte av ti i den norske befolkningen (82 prosent) bor i byer og tettbygde strøk. Andelen øker år for år, som ellers på kloden. Vi lever i en urban tidsalder. Likevel mangler vi et godt språk for bylivets erfaringer.
– Et rikere språk om byen kan gi oss det bylivet vi ønsker oss, hevder professor Jonny Aspen. Han gir sitt bidrag til et mer nyansert språk om byens erfaringsverden. Aspen peker ut seks erfaringsdimensjoner som særlig typiske for bylivet.
Les hele historien: Hvordan vi snakker om byen, er med på å forme den
4. – Designere må lære å danse med makten
Makt avgjør ofte hvem som får gjennomslag i et rom. Makten har mange ansikter, og sniker seg ofte umerkelig og usynlig inn i våre sosiale relasjoner. På mange områder møter vi maktutøvelse, bevisst eller ubevisst, som hindrer oss i å skape bedre tjenester og få gode opplevelser.
Forskerne Mari Eveliina Suoheimo og Michalina Fidos har identifisert tre typer makt som kan ødelegge designernes arbeid med å utvikle gode tjenester.
Les hele historien: – Designere må lære å danse med makten
5. – Vi må skape steder som fungerer både for kriser og hverdagsliv
Konflikter og kriser som fordriver oss fra der vi bor og lever, har tradisjonelt blitt sett på og håndtert som enkeltstående hendelser. Mennesker som fordrives, kan ikke lenger betraktes som enkeltstående, sjeldne og unike hendelser. Det er blitt den nye normalen.
– For å håndtere det, må vi skape arkitektur og byrom som kan fungere både i hverdagslivet og i nødsituasjoner, fremholder Håvard Breivik-Khan på bakgrunn av sin doktorgradsstudie.
Les hele historien: – Vi må skape steder som fungerer både for kriser og hverdagsliv
6. Hestehandel om vekst og vern i Sauda
Er det mulig å få til lønnsom industriutvikling i Sauda uten å ofre tilgangen til fjorden og verdifulle kulturminner? Ja, hevder arkitektene Madeleine Haaland og Guro Fløgstad Håvik, og viser hvordan i sitt masterprosjekt ved Institutt for arkitektur.
Les hele historien: Hestehandel om vekst og vern i Sauda
7. Hun utfordrer rive-syken i byggebransjen
.jpg)
Skal vi lykkes i å få til en klimavennlig omstilling, må byggebransjen bevege seg fra «å rive og bygge nytt» til å få til god gjenbruk av brukbare bygninger. Det vil redusere utslipp, ressurssløsing og avfall.
Hvorfor har riving nærmest blitt en standardprosedyre mens vi vet at det er klimaklokt å ta godt bare på eksisterende, brukbare bygninger? Og hva kan vi gjøre for å få til en nødvendig endring?
Anniken Maria Blakstvedt Willmann har i sitt diplomprosjekt utfordret tilbøyeligheten til å rive og bygge nytt fremfor å gjenbruke brukbare bygninger.
Les hele historien: Hun utfordrer rive-syken i byggebransjen
8. Vant internasjonal pris for å designe konseptmotor for Hyundai
.jpg)
Med giganten Hyundai som oppdragsgiver vant masterstudenter og designforskere tilknyttet Ocean Industries Concept Lab ved AHO «iF Design Award 2025».
– Et internasjonalt kvalitetsstempel, erklærer professor Kjetil Nordby.
Les hele historien: Vant internasjonal pris for å designe konseptmotor for Hyundai
9. De tegnet ny bane-trasé og tre nye stasjoner til Oslos T-bane-nett
Apollo Karmatskiy og Oskar Aronsen har i sitt diplomprosjekt ved AHO utviklet forslag til en ny bane-trasé og arkitektoniske løsninger for tre nye T-banestasjoner på St. Hanshaugen, Alexander Kiellands plass og Olaf Ryes plass, litt nord for Oslos sentrum. De vant to priser for prosjektet «Tunnel Vision». Og ble invitert av Ruter for å presentere prosjektet.
Les hele historien: De tegnet ny bane-trasé og tre nye stasjoner til Oslos T-bane-nett
10. Studentene skapte populær nabolagsfestival
Hvordan undervise første-års studenter i å designe opplevelser for andre? La dem lære gjennom å gjøre det i praksis, viser en casestudie av morgendagens designundervisning. Førsteårsstudentene i design ved AHO får tidlig brynt seg som designere i reelle prosjekter med virkelige mennesker.
«I løpet av tre uker skal dere designe og gjennomføre en festival på Kruttverket, et kulturhus på Etterstad i Oslo.» lød oppdraget.
Les hele historien: Studentene skapte populær nabolagsfestival. Og opplevde hvordan de kan designe opplevelser som er verdifulle for andre.
11. Beitostølens suksess som turistdestinasjon gir hodebry
Hvordan kan vi videreutvikle fjellbygden og samtidig ta vare på lokal identitet, byggeskikk, arkitektur og sårbar natur?
Studenter og forskere ved AHO har utviklet en mulighetsstudie som brukes aktivt i arbeidet med Øystre Slidres arealplan.
Les hele historien: Beitostølens suksess som turistdestinasjon gir hodebry
12. På sporet av Lilla Hansen, Norges første kvinnelige arkitekt med egen praksis
Rakel Emilie Emhjellen Paulsen har i sitt diplomprosjekt ved AHO utforsket Lindåstunet nord for Bergen. Der står en av de få gjenværende bygningene etter Lilla Hansen, Norges første kvinnelige arkitekt med egen praksis.
Les hele historien: På sporet av Lilla Hansen, Norges første kvinnelige arkitekt med egen praksis
Vi vil gjerne høre hva du synes!
Send dine kommentarer og eventuelle spørsmål på e-post til kommunikasjon@aho.no.