Wenche Selmer: Arkitekt for måtehold og omtanke for de som skal bo

ARKITEKTUR: «Å utforme hus enkelt og naturlig når det gjelder materialer, konstruksjoner, klima og omgivelser, har vært grunnlaget jeg har bygget på.»

Det sa Wenche Selmer til tidsskriftet Byggekunst i 1980. Hun er en av Norges mest kjente og anerkjente arkitekter av boliger og fritidsboliger i tre.

Torsdag 7. mai 2026 åpner Nasjonalmuseet utstillingen «Wenche Selmer. Hva kan du unnvære?» i Lyshallen.

Hva er det som gjør henne relevant og aktuell i vår tid? Hvordan har hun bidratt til å forme og sette sitt preg på norsk arkitektur?

– Wenche Selmer var opptatt av å ta hensyn til naturen og omgivelsene våre. Når du tegner et bygg, innebærer det et inngrep i naturen. Det må vi gjøre så skånsomt som mulig. Hun var samtidig opptatt av menneskene som skulle bruke bygningen. Hun hadde et sosialt talent for å lytte til og forstå oppdragsgivernes ønsker og holdninger. Dessuten var hun en arkitekt for måtehold. Wenche Selmer var flink til å sortere ut hva som er viktig. «Hva kan dere unnvære?», utfordret hun, forteller Elisabeth Tostrup, professor emerita ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO).

Tostrup har skrevet en bok, flere essay og artikler om Wenche Selmer, og har også undervist sammen med Selmer i arkitekturundervisningen ved AHO.

Les også: På sporet av Lilla Hansen, Norges første kvinnelige arkitekt med egen praksis

Rystet over kvinners arbeidssituasjon i boligen

Kontakt eksperten:

Elisabeth Tostrup, professor emerita, Institutt for arkitektur, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO).

Da Wenche Selmer etablerte sin arkitektpraksis på begynnelsen av 1950-tallet, ble hun rystet over hvordan kvinners arbeidssituasjon i boligen totalt ble neglisjert.

«Kjøkken, vaske- og arbeidsrom ble nesten glemt og i hvert fall gjemt mot nord og i kjellerrom. Å løse disse rommene på en bedre måte ble ikke sett på som en arkitekturoppgave», sa Wenche Selmer til Byggekunst. 

Disse rommene ble gjerne plassert langt unna der andre beboere og gjester oppholdt seg. Det er bare å se på romløsninger i eldre leiligheter og boliger.

Som arkitekt for boliger og fritidshus ivret Selmer for å gi disse rommene den arkitektfaglige oppmerksomhet og plassering i boligen de fortjente.

Det har bidratt til en utvikling i retning av å gjøre kjøkkenet til et av boligens viktigste rom, med vinduer, lys og kontakt med spiseplass og de viktigste oppholdsrommene.

Les også: Startet arkitektfellesskapet Studio Braak i møte med krevende tider

Stor rikdom på små flater

Wenche Selmer tegnet og bygget i overkant av 90 relativt små, individuelle boliger, fritidshus og båthus gjennom sin arkitektpraksis fra starten i 1953 og frem til 1997.

– Wenche Selmer videreutviklet norsk trearkitektur. Hun fulgte med i tiden, og tok tidlig i bruk nye løsninger, som for eksempel store skyvedører ut mot hagen. Samtidig var hun opptatt av å ta vare på håndverkstradisjoner, og bruke sin kunnskap om materialer og gode, effektive planløsninger, sier Elisabeth Tostrup.

Selmer la stor vekt på å se de spesifikke kvalitetene til tomten og omgivelsene hun skulle bygge på. Det sies at hun overnattet i sovepose på stedet der hun skulle designe og føre opp en ny bolig. Hun var lidenskapelig opptatt av at folk skulle leve og ha det godt i hennes verker, og det skulle skje i pakt med omgivelsene.

Tostrup forteller om en oppfinnsom arkitekt, som lyktes i å skape opplevelsesrike kvaliteter på små flater. Virkemidlene var nøye utvalgte og ikke for mange. Wenche Selmer hadde et godt blikk for de små detaljer, og for hva som er mulig å få til med kunnskap om arkitektur og bygningsmessige finesser. Hun hadde også et skarpt blikk for å skape gode sammenhenger mellom rommene i boligen.

– Hun mestret begrensingens kunst, og argumenterte faglig sterkt for sine løsninger, beretter Selmer-biografen.

Fikk arkitektutdanning til Oslo

Wenche Selmer studerte ved Bygningsklassen på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole fra 1942. Det kunne gi henne jobb som tegneassistent i et arkitektfirma, men ingen arkitekttittel.

Selmer var med i en gruppe som tok initiativ til å få opprettet et midlertidig krisekurs for krigsrammede arkitekter ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i 1945. Det skulle vise seg å være starten på det som i dag er Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO), som i 2025 feiret sitt 80-årsjubileum.

Wenche Selmer gjennomførte krisekurset for krigsrammede arkitekter i 1945-1946, og var altså en av AHOs første alumni.

I 1976 ble Wenche Selmer hentet inn som lærer i arkitektur ved AHO. Hun fortsatte med å undervise frem til 1988, parallelt med sin arkitektpraksis.

– Hennes undervisningen var nært knyttet til hennes arkitektpraksis. For studentene var det ingen tvil om at hun hadde kunnskapen inne, fremholder Elisabeth Tostrup, som altså underviste sammen med Selmer.

Wenche Selmer hadde en høy stjerne hos studentene, og kursene hun underviste i, var blant høgskolens mest populære.

– Hun lyttet til studentenes tanker, ideer og følelser, og tok dem på alvor. Hun var vennlig og bestemt. Hun var en faglig autoritet, men ingen boss. Hun var åpen for andre perspektiver og syn på arkitektur enn hennes eget, og kunne veilede studentene på det. Hun gikk inn i en ordentlig dialog, avrunder Elisabeth Tostrup.

En arkitektpris med besvær

I 1969 annonserte juryen for Treprisen i arkitektur at Jens Selmer, mannen til Wenche, hadde vunnet årets pris. 

Wenche Selmer måtte opplyse juryene om at det var hun som stod bak noen av husene som mannen Jens Selmer fikk prisen for. I tillegg var det andre hus som ble vurdert, som var felles arbeider.

Det endte med at prisen ble utdelt til dem begge.

Litteratur:

• Tostrup, Elisabeth Amble (2006). Norwegian wood: the thoughtful architecture of Wenche Selmer. Princeton Architectural Press. ISBN 9781568985930. 208 s.
• Tostrup, Elisabeth Amble (2002). Arkitekt Wenche Selmer (1920 - 1998): Omtankens arkitektur. Gaidaros. ISBN 9788280770004. 286 s.

Vi vil gjerne høre hva du synes!

Send dine kommentarer og eventuelle spørsmål på e-post til kommunikasjon@aho.no.