Arven etter Lilla Hansen
Rakel Emilie Emhjellen Paulsen har i sitt diplomprosjekt ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) utforsket hvordan Lindåstunet i Alver kommune kan få nytt liv som omsorgshjem.
Bygningen på Lindåstunet ble tegnet av arkitekt Lilla Hansen, og oppført i 1927.
Lilla Hansen er kjent som Norges første kvinnelige arkitekt med egen praksis.
Les mer om diplomprosjektet: Lindåstunet: the adaptation of an obsolete health institution
ARKITEKTUR: Farfaren til Rakel Emilie Emhjellen Paulsen kjempet innbitt for å bevare bygningen på Lindåstunet, som ble oppført som hjem for tuberkuloserammede i 1927.
Bygningen har senere blitt brukt til andre helserelaterte formål før det ble stengt og overlatt til forfall gjennom en årrekke.
Farfaren fortalte henne at bygningen på Lindåstunet var tegnet av arkitekten Lilla Hansen (1872-1962). I 1906 åpnet Lilla Hansen sitt eget arkitektkontor, og skrev seg med det inn i historien som Norges første kvinnelige arkitekt med egen praksis.
Les også: Startet arkitektfellesskapet Studio Braak i møte med krevende tider
Vekket nysgjerrighet
Lille Hansen skal ha brent arkivet etter sitt virke. Det var en opplysning som fenget Rakel Paulsens interesse da hun skulle gi seg i kast med diplomprosjekt ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO).
– Jeg ble veldig nysgjerrig på hvorfor hun brente arkivet sitt, sier Paulsen.
Den ferske arkitekten har i diplomprosjektet sitt ikke bare vært opptatt å skape mulige løsninger for fortsatt bruk av Lindåstunet til helseformål.
Hun anser bygningen som viktig for å forstå og ta vare på arven etter Lilla Hansens virke som arkitekt. Samtidig gir det en inngang til den historiske utviklingen av helsearkitektur i Norge.
Nervepirrende prosjekt
For Rakel Emilie Emhjellen Paulsen var det både spennende og nervepirrende å starte arbeidet med å utforske bygningsmassen på Lindåstunet.
– Det var litt nervepirrende å jobbe med en bygning fra 1900-tallet. Bygningen er i veldig dårlig stand, og utdatert som helsebygg. Jeg var spent på om jeg ville finne arkitektoniske kvaliteter som kunne være interessante i en diskusjon om hva et helsebygg bør være i dag, erkjenner hun, og satte på seg mentale briller fra tiden bygningen ble tegnet og oppført.
Lilla Hansen ble engasjert som arkitekt for Norske Kvinners Sanitetsforening, blant annet for å demonstrere hva kvinner kunne utrette om de fikk muligheten. Hansen tegnet standardtegninger for barnehjem, sykesstuer og tuberkulosehjem som ble oppført flere steder i landet.
Lilla Hansens standardtegning for tuberkulosehjem ble også brukt som mal for å oppføre et tuberkulosehjem på Lindåstunet i Alver kommune, litt nord for Bergen.
Les også: Er det mulig å puste nytt liv i de forfalne låvene på Jæren?
Tøff dame i en verden av menn
Lilla Hansen kom til verden i Kristiania i 1872, og fikk navnet Georgine Marie Hansen, som etter hvert ble til Lilla Hansen. Hun utdannet seg som arkitekt ved Kunst- og haandverksskolens bygningslinje.
Ifølge Dagens Næringslivs helgemagasin D2 skal Lilla Hansen ha blitt spurt om hvordan hun håndterte de høyrøstede, mannluge byggmesterne. Da skal hun ha svart: ”Jeg hvisker”.
Da Lilla Hansens første byggearbeid skulle innvies i 1899, ble denne sangen sunget:
Det har nu engang faaet Hevd dessverre,
En Dame er ei dygtig som en Herre
Og det at man er Kvinde
Vil si at man er defekt
Bevarer og forsterker arkitektoniske kvaliteter
Rakel Emilie Emhjellen Paulsen opplever bygningen på Lindåstunet som godt plassert på stedet for å hente inn dagslys og lyskvalitet gjennom bygningsmassen.
Det opprinnelige tuberkulosehjemmet bringer inn kvaliteter fra lyset, naturen og de grønne omgivelsene.
Dette er kvaliteteter som Paulsen tar vare på og forsterker når hun gjennom diplomprosjektet foreslår å gi Lindåstunet nytt liv som omsorgshjem.
Hun ser for seg at et slikt omsorgshjem kan avlaste presset på de sentraliserte helseinstitusjonene og samtidig bringe helsetjenester nærmere pasientens hjemsted. Slik utfordrer hun også dagens konvensjonelle syn på helsearkitektur.
– Jeg opplever Lilla Hansen som en arkitekt som er opptatt av både detaljene og helheten i prosjektene. Det viser seg blant annet i utformingen av ornamenter, trappeløp og utearealer og gangarealer, fremholder Rakel Emilie Emhjellen Paulsen.
Hun ser klare spor av et kvinnelig blikk og en omsorg for de som skal bo og oppholde seg i bygningen.
– Det har vært spennende å søke etter stadig nye fragmenter og arkivmateriale etter Lilla Hansen. Men, det er fortsatt mye vi ikke vet om henne og arven etter hennes virke. Jeg vil veldig gjerne se at historikere tok opp tråden, sier hun.
.jpg)
Kilde til inspirasjon
– Lilla Hansen startet sitt eget arkitektfirma, og gikk med det opp nye veier for kvinnelige arkitekter. Det er en stor inspirasjon i seg selv, erklærer Paulsen,
Blant arkitekturstudentene på AHO er kvinnene i flertall. Ute i arbeidslivet er det fortsatt forholdsvis mye menn, særlig i lederstillinger, konstaterer Rakel Emilie Emhjellen Paulsen.
Nylig fikk Lindåstunet nye eiere etter at kommunen solgte eiendom etter et tiår med vanskjøtsel. Så får vi se om det er eiere med evne og vilje til å gi Lilla Hansens bygningsarv nytt liv til 100-årsjubileet i 2027.
Vi vil gjerne høre hva du synes
Send dine kommentarer og spørsmål på e-post til kommunikasjon@aho.no