Ni grep for å forme Oslo mot 2040

HØRINGSINNSPILL: Landskapet må være et klart premiss for hvordan vi utvikler Oslo mot 2040. Her er ni forslag til hvordan vi kan gjøre det.

Bildet kan inneholde: gren, blad, natur, naturmiljø, vegetasjon.

Langs Akerselva i Oslo, en oase i tigerstaden. Foto: Audun Farbrot.

Kontakt artikkelforfattere:

Elisabeth Sjödahl, professor, Institutt for urbanisme og landskap ved AHO

Marja Folde, førsteamanuensis, Institutt for urbanisme og landskap ved AHO

Nuno Almeida, førsteamanuensis, Institutt for urbanisme og landskap ved AHO

Kjersti Bjerke, universitetslektor, Institutt for urbanisme og landskap ved AHO

BYUTVIKLING: Oslo kommune skal revidere kommuneplanens arealdel. Den gir føringer for hvordan vi skal utvikle arealene i byen frem mot 2040. 

Derfor er det viktig at den hjelper oss til å forme en by som er attraktiv for våre barn og kommende generasjoner.

Kommuneplanens arealdel er kommunens viktigste bindende verktøy for å styre hvordan vi utvikler Oslo i årene som kommer. Den må derfor gjøre mer enn å uttrykke ambisjoner om å ivareta natur. Den må sikre de arealene natur- og vannsystemene trenger, og oversette økologisk kunnskap til arealformål, hensynssoner, bestemmelser, rekkefølgekrav, ansvar og oppfølging.

Oslo skal møte et stort boligbehov og utvikle mobilitetssystemet. Samtidig må byen håndtere mer ekstremnedbør, økt flomfare, varme og tap av naturmangfold.

Vi mener at disse utfordringene ikke kan behandles som separate hensyn eller som avbøtende tiltak etter at utbyggingsområdene er valgt. Eller etter at ulykken er ute.

Les også: Oslo kan bli globalt forbilde for byutvikling med naturen i førersetet

Bro, elv, natur
Stemningsbilde langs Akerselva. Ser hvordan vannet lager krusninger i taket under broen. Foto: Audun Farbrot.

Et gjennomføringsgap

Hovedutfordringen for Oslo kommune er et gjennomføringsgap. Naturverdier og klimatilpasning er godt beskrevet på overordnet nivå. Men de økologiske systemene fragmenteres når de oversettes til planens kategorier, plannivåer og utviklingsområder.

La oss forme en by som er attraktiv for våre barn og kommende generasjoner

Elver deles mellom Marka og byggesonen. Åpne og lukkede strekninger behandles ulikt. Sidebekker, nedbørfelt og tverrforbindelser faller ut av helheten. Landskapet følger imidlertid ikke administrative grenser. Det virker fra kilde til fjord, gjennom sammenhengende systemer.

Det avgjørende spørsmålet er ikke hvor mye grønt som kan innpasses etter at byen er planlagt. Det sentrale spørsmålet er hvilke arealer de hydrologiske og økologiske systemene trenger, og hvordan utbyggingen kan tilpasses disse premissene.

Les også: Skal vi skape gode parker, må vi bli mer opptatt av hvordan de faktisk brukes

Ni anbefalinger

Institutt for urbanisme og landskap ved AHO har utarbeidet et høringsinnspill til kommuneplanens arealdel, Oslo mot 2040.

Her gir vi ni anbefalinger om hvordan Oslo kommune kan gjøre landskapet til et klart premiss for byutvikling. Anbefalingene bygger på undervisning, forskning og metodeutvikling innen landskapsbasert urbanisme, naturrestaurering og blågrønn infrastruktur.

  1. Fra landskap som bakteppe til landskap som premiss. AHO anbefaler at kommuneplanens arealdel etablerer en sammenhengende blågrønn hovedstruktur som et premiss for lokalisering av boligbygging, fortetting, mobilitet, teknisk infrastruktur og offentlige rom.
  2. Forvalt elvene fra kilde til fjord. Oslos elver og bekker må vises og forvaltes som hele vannsystemer: fra kilde og nedbørfelt, gjennom åpne og lukkede strekninger, sidebekker, grunnvann, flomveier og kantsoner, til utløpet i fjorden.
  3. Sett av arealene vannsystemet trenger. Strategi for håndtering av overvann kan ikke reduseres til tekniske løsninger innenfor den enkelte tomten. Infiltrasjon, fordrøyning og trygge flomveier krever sammenhengende arealer på tvers av eiendoms- og plangrenser. Arealdelen må derfor identifisere og sikre arealer for hele vannets kretsløp, og vise hvilke hydrologiske beregninger og klimapåslag som ligger til grunn.
  4. Dimensjoner kantsoner etter funksjon, ikke bare standardbredde. Forslaget om byggefrie soner langs hovedvassdrag og sidevassdrag er et viktig utgangspunkt. Men faste minimumsbredder kan ikke alene sikre økologisk og hydrologisk funksjon i en by med store variasjoner i terreng, løsmasser, vannføring, erosjonsfare og habitatbehov.
  5. Etabler et bindende restaureringsmål frem mot 2040. Kommuneplanen bør sette et overordnet mål om at Oslos elve-, bekke- og grønnstruktursystemer skal ha bedre økologisk tilstand i 2040 enn i dag. Målet må følges av en restaureringsplan med prioriterte områder, milepæler, ansvar, finansiering og indikatorer for oppfølging.
  6. Forvalt grønnstrukturen som ett sammenhengende økologisk system. Parker, naturområder, elver og bekker, trerekker, hager, jordbruksarealer, Marka og andre grønne arealer samt areal med transformasjons potensial til å bli grønnstruktur, må ses i sammenheng.
  7. Koble planlegging, prosjektering og gjennomføring. Økologisk kunnskap må ikke komme inn som en kontroll etter at arealvalgene er tatt. Den må virke samtidig med planlegging og prosjektutvikling.
  8. Mål funksjon, og gjør gjennomføringen etterprøvbar. Oppfølgingen kan ikke begrenses til arealprosent eller antall kvadratmeter grønt. Kommunen bør etablere indikatorer for økologisk kvalitet og tilstand, konnektivitet, habitat, jordkvalitet, infiltrasjon og vannlagring, vannkvalitet, flomdemping, karbonlagring, temperaturregulering og tilgjengelighet.
  9. Generalplan 2.0 må være en gjennomføringsmodell. Oslo har en sterk tradisjon for helhetlig og landskapsforankret byplanlegging, blant annet gjennom Harald Hals’ generalplangrep og Marius Røhnes parksystemplan. En ny «Oslo Generalplan 2.0» og en oppdatert parksystemplan kan samle bolig, mobilitet, klima, hydrologi, naturrestaurering og sosial tilgjengelighet i ett rammeverk.

AHO ber Oslo kommune bruke kommuneplanens arealdel 2040 til å gjennomføre et tydelig skifte: Fra å vurdere naturen etter at byen er planlagt, til å la landskapets økologiske og hydrologiske systemer forme planens grunnstruktur.

Høringsinnspillet viser hvordan fagmiljøet ved AHO kobler forskning, undervisning og praksis, og hvordan landskapsarkitekturen kan bidra aktivt i utviklingen av offentlige planer og langsiktige modeller for en mer robust og naturpositiv by.

AHO stiller seg til disposisjon som faglig partner i det videre arbeidet gjennom forskningssamarbeid, faglige arbeidsgrupper, pilotprosjekter og studentengasjement.

Referanse:

Institutt for urbanisme og landskap ved AHO (2026): Høringsinnspill til kommuneplanens arealdel. Oslo mot 2040. Innspillet er utviklet i fagmiljøet ved instituttet, med bidrag fra fellesgraden i landskapsarkitektur ved AHO og UiT og forskningsgruppen Co-Regenerative Landscapes ved AHO.

Artikkelen er skrevet på vegne av fagmiljøet ved instituttet med bidrag fra fellesgraden i landskapsarkitektur ved AHO og UiT og forskningsgruppen Co-Regenerative Landscapes ved AHO.

Vi vil gjerne høre hva du synes!

Send dine kommentarer og eventuelle spørsmål på e-post til kommunikasjon@aho.no.

Av Elisabeth Sjödahl, Marja Folde, Nuno Almeida og Kjersti Bjerke, forskere og undervisere ved Institutt for urbanisme og landskap, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO)
Publisert 7. okt. 2026 08:33 - Sist endret 7. okt. 2026 08:33