Kontakt artikkel-forfatterne:
- Førsteamanuensis Nuno Almeida
- Universitetslektor Kjersti Bjerke
- Professor Elisabeth Sjødahl
- Universitetslektor Violaine Mussault
Alle tilknyttet Institutt for urbanisme og landskapsarkitektur ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO)
LANDSKAPSARKITEKTUR: Presset på Oslo øker. Boligbehov, mobilitet og kvalitet i hverdagsomgivelsene må vurderes i lys av klimaendringer, flomfare og tap av naturmangfold.
La oss se tilbake på planene som la rammene for byen og skape nye visjoner med naturen som premissgiver.
Det er tid for å forme en ny Generalplan og og et nytt parksystem for Oslo.
I 1929 utarbeidet Oslos reguleringssjef, arkitekt Harald Hals, hovedstadens første helhetlige generalplan: Fra Christiania til Stor Oslo.
Planen representerte et gjennombrudd i norsk byplanlegging og la et viktig grunnlag for den strukturelle utviklingen av byen både i mellomkrigstiden og etterkrigstiden.
Etter sammenslåingen med Aker i 1948 fikk byen nye muligheter og et betydelig større geografisk areal. Generalplan for Oslo 1950 svarte på akutt boligmangel og rask befolkningsvekst.
Planen introduserte en desentralisert bystruktur rundt kollektivtransporten og lokale bydelssentre, prinsipper som fortsatt preger dagens planlegging.
Les også: Der barna selv får bestemme leken
Boliger omgitt av grønne belter
Som en del av generalplanen, utvikle parkdirektør Marius Røhne i 1949 hovedstadens første plan for parksystem, i samarbeid med blant andre Lisa Gjessing Anderssen og August Nielsen.
Røhne etablerte prinsippene om et sammenhengende grønt system, en infrastruktur bestående av byparker, nærparker i boligområder, idretts- og friområder, turdrag, grønne korridorer og spesielt forbindelser til Oslomarka, et begrep som ble stadfestet i planen.
Byens boligområder skal omgis av grønne belter. De sikrer sammenhengende turveitraseer til marka og er et gjennomført tema over hele byen.
Byen og landskapets naturgitte premisser er tydelig leselig i planen, hvor arealer uegnet til utbygging på grunn av grunnforhold eller topografi, som Svartdalsparken, blir et vesentlig motiv i parksystemplanen.
Altså, det vi i dag kan betegne som «naturbasert planlegging», var innarbeidet for 75 år siden.
Les også: Skal vi skape gode parker, må vi bli mer opptatt av hvordan de faktisk brukes
Vi har behov for nye, helhetlige visjoner
Nesten på samme tidspunktet, i 1947, ble overordnet by- og regionplan for København med tett byvekst knyttet til jernbanearmer og bevarte grønne kiler mellom «fingrene». Planen er kjent som «Fingerplanen».
Både i Norge og Danmark gir de historiske planene et tydelig budskap: Helhet, landskap og langsiktighet er grunnlaget for all byutvikling.
I dag står vi i en situasjon hvor dette tankesettet igjen er nødvendig, men med sterkere vekt på klima, biomangfold og leveforhold for alle livsformer. En parksystemplan handler ikke bare om rekreasjon. Det handler også om motstandsdyktighet, økologiske sammenhenger og byens evne til å håndtere et mer uforutsigbart klima.
I København førte denne erkjennelsen til en revitalisering av Fingerplanen gjennom konkurransen Fingerplanen 2.0 i 2024. Denne åpne konkurransen gav den danske hovedstaden en mulighet til å skape en hundreårsvisjon for byen, fremholder Espen R. Heggertveit og Karl Otto Ellefsen.
Slike initiativer nødvendige når samfunnet står i radikale endringer, mener Ellefsen som var jurymedlem i konkurransen om å forme Københavns fremtid.
Åpne plankonkurranser gir rom for større visjoner og faglige valg som ikke oppstår i bitvis, private reguleringsprosesser og fireårige bystyreperioder.
Dette trenger vi også i Oslo og i Norge.
Skap nye visjoner for Oslo med naturen først!
Derfor er det opplagt å forfølge ideen med å markere 100-årsjubileet for Hals’ generalplan og 80-årsjubileet for Røhnes parksystemplan med en internasjonal idekonkurranse: «Oslo Generalplan 2.0» i 2029.
Vi trenger visjoner om fremtidens byutvikling hvor naturen kommer først. Vi må klare å se klima, naturmangfold, sosial rettferdighet, mobilitet, energi, naturressurser, mental helse og livskvalitet i sammenheng.
Bak initiativet ser vi for oss en bred samling av aktører: Oslo kommune, fylkeskommunen, fagorganisasjonene Norske landskapsarkitekters forening (NLA) og Norske arkitekters landsforbund (NAL).
In tid hvor mange kontorer sliter med å sikre oppdrag, er dette en verdifull anledning til å bruke offentlige ressurser på noe nyskapende, og en gyllen mulighet til å prioritere langsiktig planlegging.
En åpen konkurranse kan også inspirere mindre kommuner til å igangsette lignende prosesser. Utdanningsinstitusjoner som AHO, UiT, NMBU, NTNU og Bergen arkitekthøgskole (BAS) kan også spille en sentral rolle både gjennom forskning og studentarbeider.
Studentene på AHO har gjennom flere semestre blitt utfordret til å utvikle visjoner for Oslos fremtidige parksystem.
Denne våren skal andreårsstudentene i landskapsarkitekturta utgangspunkt i Hoffselva-vassdraget gjennom kurset Bynaturlaboratorium,.
Kurset undersøker hvordan byens blågrønne strukturer kan videreutvikles gjennom tre perspektiver: byens metabolisme, hverdagslandskap og beredskap.
Les også: Hva befinner seg under kumlokket? Det kan få store konsekvenser for endringer vi gjør på overflaten
Globalt forbilde for byutvikling
I 2029 arrangerer International Federation of Landscape Architects (IFLA Europe sin årlige konferanse i Oslo, parallelt med Norske Landskapsarkitekters Forening (NLA) sitt 100-årsjubileum.
Temaet for konferansen, «The New Political Landscape: The Blue and The Green and The City in Between», gir en unik anledning til å vise hvordan langsiktige strategier, som åpning av bekker, økt bruk av natur og vern av marka, har formet byen.
År 2029 er med andre ord året der nasjonale og internasjonale fagmiljøer kan utforske fremtidige visjoner for Oslo og samtidig posisjonere byen som et globalt forbilde for byplanlegging og landskapsarkitektur for de neste hundre årene.
Den sjansen er vi klare til å gripe. Hvem flere vil være med?
Referanse:
Artikkelen er først publisert som debattinnlegg i tidsskriftet Arkitektur 20. mars 2026 med overskriften «Hundre år etter Hals: "Oslo trenger en ny generalplan og parksystem 2.0".
Vi vil gjerne høre hva du synes!
Send dine kommentarer og eventuelle spørsmål på e-post til kommunikasjon@aho.no.