Hvordan gi tilbakemeldinger som virker

DESIGN: De fleste av oss har opplevd folk som insisterer på at det finnes en riktig måte å gjøre en oppgave på. Velger du å følge rådet, kan det by på utfordringer senere. 

Det gjelder særlig om situasjonen endrer seg, og den innlærte måten ikke lenger fungerer.

Feedback er et fascinerende tema. Selv om feedback kan ha god effekt, viser forskning at den også kan virke forstyrrende, føre oss på villspor eller skape trass.

De fleste har hørt råd om hvordan feedback skal gis. Du skal for eksempel begynne med positive tilbakemeldinger før du kommer med kritikk. De fleste rådene går på det formmessige, altså hvordan feedbacken skal gis. De berører i mindre grad de dypereliggende problemer som gjør tilbakemeldinger til et tveegget sverd.

Les også: Hvordan design kan hjelpe oss til å redusere klimagassutslipp fra skip

Hva må til for at feedback virker

Du må forstå atferden du gir feedback på og sammenhengen den opptrer i, for at tilbakemeldinger skal ha god effekt, påstår jeg i mott doktorgradsprosjekt.

I dynamiske kontekster og i situasjoner hvor flere atferder kan være «riktig», kan feedback fort skape falske hypoteser om hva som er riktig å gjøre hos mottakeren.

Omskiftende situasjoner og krevende valg kjennetegner mange yrker, inkludert det å være mannskap på skip. Du skal navigere i skiftende vær og vind. Samtidig har du mange ulike krav hengende over deg, blant annet sikkerhet, forbruk og tid.

Tenk deg at du skal seile med dyrebar last over Atlanterhavet med alle sine havstrømmer og skiftende vær. og må velge mellom 5 potensielle ruter. Det er i seg selv en kompleks valgsituasjon. Forestill deg videre at du halvveis på turen finner ut at værmeldingen ikke slo til. Situasjonen tilsier at du burde bytte rute selv om du var overbevist om at du valgte den riktige.

Les også: Lanserer designsystem for sikrere maritime arbeidsplasser

Feltstudier til sjøs

Valget av rute blir enda mer kritisk dersom skipet i tillegg er utstyrt med vindseil. Effektiv utnyttelse av vind påvirker energiforbruket på skipet i så stor grad.

For å finne ut mer om hvordan mannskap tar beslutninger og mottar feedback, gjennopmførte vi høsten 2025 på en feltstudie om bord på skipet Canopée. Det er et hybridskip som er utstyrt både med dieselmotor og vindseil. Vi fikk være med i to dager i seilasen fra Rotterdam til Bremen.

Vi fokuserte på «weather routing», som eren applikasjon der du får ulike forslag for hvilken rute du bør velge og et grensesnitt som viser hvor mye effekt du får ut av seilene.

Hvilken feedback fikk mannskapet som gjorde de i stand til å redusere forbruket av diesel? Og er det områder der feedback manglet?

Her er hva vi fant i korte trekk:

1. Kapteinen tok beslutning om valg av rute mye ut fra hvor mye han stolte på de ulike værmelderne (de fikk generert ulike ruteforslag basert på forskjellige leverandører av værdata). Tillit ble anvendt som en måte å forenkle et komplekst valg på.
2. Mannskapet fikk ingen melding underveis om at de burde endre kurs hvis værmeldingen ikke slo til. Det kan gjøre at de ikke får utnyttet vindkraften optimalt.
3. Mannskapet fikk ingen analyse etterpå som viser data om turen og forbruket.

De tre funnene er etter min mening en indikasjon på at bedre feedback kan redusere forbruket.

Jeg vil nå komme med noen foreløpige hypoteser om hvilken type feedback jeg tror kunne gitt effekt. Det kan være at jeg tar feil, jeg skal bruke de neste tre årene av mmitt doktorgradsprosjekt til forhåpentligvis å komme nærmere et svar.

Les også: Dyrk mulighetene du ikke planla for

Hvilke typer feedback kunne fungert for å redusere forbruket?

Det er mange måter å klassifisere feedback på, for eksempel positiv/negativ eller formell /uformell. I min PhD har jeg delt feedback inn i 3 typer:

• feedback på måten vi tenker og tar beslutninger på
• feedback på resultat (her: energikonsumet)
• feedback på det vi gjør (atferd)

I det første tilfellet (valg av rute) kan effektiv tilbakemelding være å gjøre bevisst på hvilken beslutningsstil som er brukt. Forskning har vist at vi tar bedre beslutninger hvis vi bli mer klar over vår egen beslutningsstil. Det gjelderspesielt når vi står overfor usikre situasjoner. Er det ulemper med måten vi tar beslutninger på? Er det andre spørsmål som burde blitt stilt? Burde andre personer vært involvert?

I det andre tilfellet (ingen melding om at vinden har snudd) er antakelig feedback på atferd mest effektivt. Det er sannsynligvis en spesifikk kursendring som er den riktige i denne situasjonen. Da gir det ikke så mye mening å fokusere på hvordan en slik beslutning bør tas eller fokusere på resultatet av at feil rute ble valgt.

I det tredje tilfellet (rapport etter at turen er over) er det antakelig feedback på resultater som vi ha mest effekt. Gjort på riktig måte kan det øke bevissthet og motivasjon for å redusere forbruk. Det er svært mange faktorer som bidrar til forbruk, og det er vanskelig å sammenligne ulike turer. Hvis det legges for mye vekt på å gi tilbakemelding på atferd og enkelthandlinger på en enkelt tur er det fort gjort å lage «falske hypoteser» om hva som vil fungere på neste tur.

Lærdom fra feltstudiene

Den kanskje viktigste lærdommen fra feltstudiene jeg har vært på frem til nå, er at du må ta hensyn til hvilken atferd du har med å gjøre før du utformer tilbakemeldingen. Det gjelder spesielt når folk står overfor komplekse valg og situasjoner preget av usikkerhet.

Referanse:

Artikkelen baserer seg på feltstudier som Jørgen Dalen har gjort som del av doktorgradsprosjektet «Feedback on results vs feedback on behaviour. What works best for reducing consumption?».

Vi vil gjerne høre hva du synes!

Send dine kommentarer og eventuelle spørsmål på e-post til kommunikasjon@aho.no.