Det er vår tur til å lære av unges erfaringer. På ordentlig.

UNGT UTENFORSKAP: Vi har en mistanke om at noe av det som holder noen unge utenfor, er vår manglende evne til å lære av dem.

Vi har en tendens til å neglisjere friksjonen som enkelte opplever i møte med systemene vi lager. Disse erfaringene blir da oppfattet som irrelevante og skyves til side. Det skjer gjerne når måtene vi snakker på, og hva vi legger merke til blir for like.

Unge som på ulike måter opplever å stå utenfor, sitter på dyrebar kunnskap om hvordan systemene våre svikter. Skal vi gjøre disse systemene inkluderende, må vi aktivt søke denne kunnskapen.

De som opplever friksjon med hvordan skolen, barnevernet, NAV eller andre offentlige tjenester virker, har perspektiver vi trenger for å utfordre etablerte sannheter og utvikle disse tjenestene.

Les også: Å involvere unge uten å fremmedgjøre dem

Ansetter 50 unge som medforskere

Med dette som utgangspunkt har vi i forskningsprosjektet Re:Structure gjennom vinteren og våren 2026 ansatt over 50 unge med ulike bakgrunner, identiteter og erfaringer som medforskere.

Medforskerne er rekruttert via offentlige tjenester i Bærum, Asker og Trondheim. Vi har spurt: hvilke unge vet noe om utenforskap som systemet kan lære av?

Vi forsker med andre ord ikke på unge. Vi forsker med dem.

Med utgangspunkt i sine egne erfaringer med hvordan kommunale tjenester svikter, bidrar de til å identifisere strukturer i disse tjenestene som trenger å endres for å forhindre utenforskap.

Les også: Hvordan kan Bodø bli en attraktiv by på tvers av generasjoner, 365 dager i året?

Kreative måter å få innsikt

Medforskerne er organisert i åtte grupper. Lokale fagfolk bidrar sammen med masterstudenter i tjenestedesign ved AHO med å fasilitere arbeidet.

Med kreative metoder de selv har valgt utforsker medforskerne disse spørsmålene:

1. I hvilke situasjoner opplever unge å være “innafor”? Og i hvilke situasjoner opplever de å være “utafor”?
2. Hvordan påvirker kommunale tjenester, som skole, barnevern eller helsetjenester, disse situasjonene?
3. Hvilke måter å snakke, tenke og handle på i tjenesteapparatet bidrar til ekskludering?

Noen grupper lager podkast der de utforsker disse temaene. Andre forsker gjennom å lage tegneserier eller visuell kunst. En gruppe lager et hiphop-album.

Les også: Kan teater gjøre barnevernet bedre?

Åpner handlingsrom for å gjøre ting annerledes

Vår ambisjon er ikke å hente ut kunnskapen til unge og lage en tradisjonell rapport som passer med hvordan vi vanligvis utvikler offentlige tjenester. Problemet er ikke at vi mangler slike rapporter. Problemet er heller at de ikke fanger det unge faktisk sier.

Vi skal derfor ikke glatte over, forenkle eller oversette det som skurrer. Vi skal legge til rette for at fagfolk, ledere og politikere kan forholde seg aktivt til de unges kunnskap, i den formen denne kunnskapen kommer i.

Enten det er som podcast eller hiphop tror vi det kan åpne handlingsrom for å gjøre ting annerledes.

Sammen utforsker vi hvordan vi kan bli bedre til å ta på alvor ulike måter å vite på. Vi gjør det ved å aktivt involvere dem som oftest blir avfeid eller ignorert, men som har helt avgjørende kunnskap for at systemene skal bli mer rettferdige og mindre ekskluderende.

Det er vår tur til å lære av denne kunnskapen. På ordentlig. Med vilje til å bli utfordret på det vi tror vi allerede vet. Og med mot til å la oss forandre av det vi ser, hører og kjenner på i møte med andre måter å vite på.

Referanse:

Denne artikkelen er først publisert som et blogginnlegg på nettsidene til forskningsprosjektet «Re:Structure) 25. februar 2026 med overskriften «Dialog på tvers av ulike måter å vite på».

Vi vil gjerne høre hva du synes!

Send dine kommentarer og eventuelle spørsmål på e-post til kommunikasjon@aho.no.