70 123 Kunst- og designhistorie 1 (Vår 2025)

Kurset gir bred kunnskap om design- og kunsthistorie i relasjon til vår samtid. Grunnleggende spørsmål som hva design er og har vært, blir grundig drøftet. Emnet introduseres med en innføring i temaer innen kunst- og formgivningshistorien fra oldtiden frem til og med romantikken. Deretter flyttes fokus over til en gjennomgang av sentrale designhistoriske epoker, perspektiver, strømninger og episoder, fra Arts and Crafts-bevegelsen og fremveksten av moderne design på slutten av 1800-tallet til popdesign og postmodernisme på 1980- og 1990-tallet, fortsatt med et sideblikk til kunstens verden. Emnet avsluttes med en samtidshistorisk gjennomgang av designhistorisk utvikling fra tusenårsskiftet og frem til dags dato med fokus på media- og informasjonsrevolusjonen. Emnet vil gå grundig inn på temaer som rettferdig handel og bærekraftig design. Kurset tar ikke mål av seg til å være uttømmende, men det vil sette fokus på et sammensatt sett av estetiske, filosofiske, politiske motivasjoner som har formet design og kunst fra industrialismen til dag.

KUNNSKAPER

Etter endt kurs skal studentene skal ha:

• Kunnskap om designhistoriens ulike epoker.
• Oversikt over sentrale designere og viktige ikoniske objekter fra kunstens og designens historie.
• Bred innsikt i sentrale diskurser og teoretiske perspektiver knyttet til samtidens design og kunst.

FERDIGHETERStudentene skal lære å:

• Analysere og redegjøre for stiler og epoker skiftelig og muntlig.
• kunne sette samtidens designuttrykk inn i et historisk perspektiv
• Se seg selv, sin faglige utøvelse og sitt faglige ståsted i perspektiv
• På en selvstendig måte reise interessante problemstillinger på bakgrunn av designteoretiske eller estetiske temaer.
• Formulere dekkende visuelle responser på teoretiske eller historiske problemstillinger.
• Redegjøre for og drøfte teoretiske tekster.

GENERELL KOMPETANSE

• Et hovedmål for emnet er å utvikle studentens forståelse for omgivelsene; skjerpe deres blikk hvilken betydning omgivelser og tings utforming har. Som fremtidige produsenter av bilder, rom, gjenstander, visuelle uttrykk og sosiale situasjoner, er det viktig at studenten utvikler et bevisst forhold til hva de setter ut i virkeligheten, ikke minst med tanke på at vi lever i en visuelt overstimulert og oppjaget konsumkultur, noe som gir grunn til å problematisere den stadig økende fremstilling av materielle og visuelle produkter.

Kurset er formidlet på følgende måte:

• Forelesning fra 9-12 hver mandag formiddagi auditoriet på KHIO.
• Egenstudier og tekstlesing er en viktig del av kurset. Kurset inkluderer en pensumsliste.
• Ved slutten av semesteret skal studentene levere inn et essay og en arbeidsbok.
• Kurset holdes sammen med studenter fra KHIO og foreleser og kursansvarlig er Mona Pahle Bjerke.

Det forventes av studentene at de er aktivt deltakende, og det forventes 80 % oppmøte på forelesninger.

Kunsthistoriske grunnbøker/Bakgrunnslesning:

Danbolt/Kjerschow: Billedspor bind 1 & 2.

Gunnar Danbolt: Frå modernisme til det kontemporære

Hal Foster (red) Art Since 1900

E. H. Gombrich: Verdenskunsten/ The Story of Art

Fred S. Kleiner, Christin J. Mamiya: Gardner's Art through the Ages.

Norbert Lynton: The Story of Modern Art

Øistein Ustvedt: Ny norsk kunst etter 1990

Design- og arkitekturhistoriske grunnbøker:

Peter Anker (red) "Møbler og mennesker"

Didier Aubry & Tom Vavik: Produktdesign.

G. Bergan og T. Dysthe: Tingenes århundre 1900 - 2000

Gunnar Hjelde: Stil og interiør: Vår stilhistorie fra oldtid til nåtid.

Kirsten Røvig Håberg: Den myke historien: Om tekstiler, klær og moter.

Henny Harald Hansen: Klædesdraktens kavalkade

James Laver: Costume and Fashion

James Laver: A Concise History of Costume

Margot Lister: Costumes of Everyday Life

Odd Brockmann: Om stygt og pent

William J.R. Curtis: Modern Architecture

Thomas Thiis-Evensen: Europas arkitekturhistorie fra idé til form.

F. Wildhagen: Norge i Form.

Estetisk teori og filosofi mm

Theodor Adorno: Aesthetic theory

Theodor Adorno: Culture industry

Hanna Arendt: On totalitarianism (Del 1: "Antisemitism")

Roland Barthes: Mythologies (Forord + "The World of Wrestling" + "Myth today")

Roland Barthes: The Fashion system (Introduksjon +1. Kapittel)

Roland Barthes: Camera Lucida/Det lyse kammer

Simone de Beauvoir: Det annet kjønn (Innledning + 1.del: Skjebnen & 2.del: Historien)

Walter Benjamin: "The Work of Art in the age of mechanical reproduction"

Pierre Bourdieus Distinksjonen. (Forord + innledning)

Nicolas Bourriaud: Relasjonell estetikk.

Guy Debord: Society of the Spectacle (Første del)

William Easterly: "The White Mans Burden" (Første del)

Clement Greenberg "Towards a newer Laocoon"

Paul Greenhalgh: The Persistence of Crafts - Applied Arts Today

Walter Gropious: "The Theory and organization of the Bauhaus."

Dick Hebdige: The meaning of Style .

Le Corbusier: Towards a new architecture (Utdrag se lenke) https://www.ntnu.no/wiki/download/attachments/32539747/le+Corbusier.pdf

Louise Mazanti: «En teori for nutidig konceptuelt kunsthåndverk.»

Adolf Loos; Ornament & Crime : Selected Essays

Marshall Mc Luhan: Mennesket og media. (Innledning + "Medie er budskapet" & "Varme og kalde media")

Marcel Mauss: Gaven: Utvekslingens form og årsak i arkaiske samfunn.

Laura Mulvey "The Visual pleasure and narrative Cinema"

Craig Owens "The Allegorical impulse: Towards a Theory of Postmodernism"

Robert Pattison: The Triumph of Vulgarity: Rock music in the Mirror of Romanticism

Gregor Paulsson Vackrare Vardagsvara (Svenska sløydforeningen)

Kjetil Rollnes Vulgær og vidunderlig: En studie i utsøkt dårlig smak

John Ruskin: The Stones of Venice (1.kapittel: "The Quarry" + 4.kapittel: "St. Marks")

Edward Said: Orientalism (Forord +Introduksjon + Etterord)

Slavoj Zizeks (Red) Everything you always wanted to know about Lacan, but were afraid to ask Hitchcock. Introduksjon + "In His Bold Gaze My Ruin Is Writ Large"

Ved slutten av semesteret leveres en arbeidsbok, samt et essay som drøfter og redegjør for en selvvalgt pensumtekst.

Vurderingsform: Individuell vurderingsmappe

Karakterskala: Bestått / Ikke bestått