Industridesign
Industridesign handler om å formgi fysiske produkter for fremtiden.
Som industridesigner er en med på å utvikle produkter for en mer bærekraftig fremtid innen ulike sektorer som blant annet forbrukervarer, møbler, sport og fritid, medisinsk teknisk utstyr og helse, transport og maritim sektor. Som industridesigner jobber du med utgangspunkt i brukerbehov, samfunnsbehov og behov i næringslivet.
Industridesigneren er med på å utvikle produkter som kan masseproduseres , enten det er i små serier eller i store volumer. Vi forholder oss til ulike materialer og produksjonsmetoder som skal være bærekraftig både for naturen, samfunnet og brukeren.
Som industridesigner arbeider oftest i team med andre fagdisipliner som ingeniører, markedsførere og økonomer. Man har tett kontakt med brukere og er ofte beskrevet som “brukerens advokat” inn produktutviklingsprosessen.
Når man designer fysiske produkter bruker man tradisjonelle verktøy som penn og papir sammen med moderne digitale skisse- og modelleringsverktøy. På samme måte produseres fysiske modeller og prototyper både for hånd i et tradisjonelt verksted, men også med moderne, og svært avanserte 3D-printere. Våre hovedfag er estetikk, designmetodikk, ergonomi og material og produksjonslære.
Industridesign på AHO er basert på mer enn 40 års erfaring og er Norges første industridesignutdanning . Instituttet og våre tidligere studenter har vært med på å gjøre industridesign til det veletablerte fagfelt det er i dag, både i Norge og internasjonalt. I dette miljøet er vi kjent for å være tidlig ute med å både utnytte nye teknologier og drive internasjonalt anerkjent designforskning.
Tjenestedesign
Tjenestedesign handler om å utvikle, planlegge og organisere tjenester som skaper gode brukeropplevelser.
Tjenestedesignere former og organiserer tjenester. Dette involverer å jobbe med hvordan tjenester er strukturert på tvers av blant annet digitale flater, fysiske omgivelser og visuell kommunikasjon. Tjenestedesignere jobber ofte tett med både ansatte og brukere. Formålet er å overføre verdi fra leverandør til bruker – fra sykehus til pasient, fra saksbehandler til søker, fra mobiloperatør til kunde – på en effektiv, helhetlig og attraktiv måte. For å oppnå dette må det arbeides systematisk med å forstå konteksten, finne brukernes behov og generere nye ideer for kommunikasjonsmateriell, nettside, skiltning, selvbetjening, nye arbeidsrutiner og samarbeidspartnere.
Prosessen er tverrfaglig og tjenestedesignere lener seg mot andre designdisipliner som interaksjonsdesign, grafisk design og industridesign, samt faglige ekspertiser som forretningsutvikling, markedsføring, antropologi, sosiologi og interiørarkitektur.
På AHO har vi hatt forskning og undervisning innen tjenestedesign siden 2005. Studentene samarbeider med bedrifter som Posten, Telenor og DnB. Vi er internasjonalt kjent for utvikling av AT-ONE metoden som benyttes av store private og offentlige organisasjoner.
Med omkring 70% av verdiskapningen i de nordiske landene innenfor tjenesteytende sektor, og et fokus på innovasjon, brukermedvirkning og opplevelser, har det åpnet seg et stort marked for tjenestedesign de siste årene.
Interaksjonsdesign
Interaksjonsdesign handler om å formgi hvordan vi bruker og opplever teknologi.
Interaksjonsdesignere utvikler grensesnitt og digitale produkter som for eksempel mobil-apper, spill, nett-tjenester og sosiale medier. Fagfeltet henger tett sammen med den digitale utviklingen i samfunnet, og interaksjonsdesign er stadig mer etterspurt både i det private og i offentlig sektor.
En interaksjonsdesigner har innsikt i både digital teknologi og designmetoder, og jobber med å forstå hvordan tekniske systemer oppleves av brukere. Som interaksjonsdesigner arbeider man ofte tverrfaglig, gjerne i tett samarbeid med data-ingeniører, utviklere og markedsføring. Når man designer interaktive løsninger og produkter bruker man både tradisjonelle designmaterialer som tre og plast, men også tekniske materialer og verktøy som web-utvikling, elektronikk og programmering.
På AHO har vi hatt egen undervisning innen interaksjonsdesign i over ti år. Vi er også internasjonalt anerkjent for vår forskning og utvikling innen interaksjonsdesignfeltet, med tverrfaglige prosjekter som YOUrban, Rhyme og Ulstein Bridge Concept.
Interaksjonsdesign er et fagfelt i vekst. Fagmiljøet samles gjerne rundt organisasjonen IxDA, som har egen avdeling i Oslo.
Systemorientert design
Verden blir et stadig mer utfordrende sted å leve i, forholde seg til og påvirke.
Dette gjelder for mange felt, og design er intet unntak. Når det gjelder design, har transformasjonen mot økt kompleksitet vært spesielt merkbar. Det handler om å skape mening, sammenheng og bærekraft i en verden som trenger det mer enn noensinne. To kraftfulle tendenser driver denne utviklingen: For det første øker kravene til kunnskap og kompetanse eksplosivt, drevet av fremskritt innen teknologi, kultur, vitenskap, politikk og samfunnsutvikling. For det andre utvides designens horisont til å omfatte stadig større og mer sammenhengende systemer. Nye designdisipliner dukker opp, og design anvendes i områder vi knapt kunne forestille oss for bare noen år siden. Dette skaper både muligheter og utfordringer – og krever at designere utvikler nye evner, tilpasningsdyktighet og en vilje til tverrfaglig samarbeid.
Vi tror at designere har en unik mulighet til å spille en avgjørende rolle i å håndtere kompleksiteten i fremtidens samfunn. Men for å lykkes, må vi endre måten vi tenker og arbeider på.
Systemorientert design (SOD) tilbyr og utvikler desigpraksis til å møte kompleksitet med kreativitet og selvsikkerhet. Gjennom teknikker som Gigamapping, Rich Design Space, spekulativ design og intervensjonsdesign lærer studentene å skape rike diskusjons- og beslutningsunderlag. De utvikler evnen til å se helheten, å ta ansvar for konsekvensene av sine valg, og ikke minst – å omfavne kompleksitet som en kilde til innovasjon og nyskaping. SOD handler om å se verden gjennom et holistisk perspektiv. Det handler om å balansere etiske, kulturelle, økonomiske, organisatoriske og tekniske hensyn. Det handler om bærekraft, om å forme løsninger som ikke bare fungerer i dag, men som også skaper verdi for fremtidige generasjoner. SOD anses som relevant praksis for alle typer designoppgaver, fra produktdesign, tjenestedesign og interaksjonsdesign til organisasjonsdesign, policydesign, arkitektur, landskapsarkitektur og byutvikling.
På AHO tilbyr vi undervisning i SOD på tre nivåer: fra grunnleggende kunnskap i grunnundervisningen, via spesialisering i masterprogrammet, til avansert spesialisering i vårt erfaringsbaserte masterprogram. Undervisningen er tett knyttet til forskningsvirksomheten, der AHO har vært en pådriver i over 15 år. SOD er en del av det voksende fagfeltet systemisk design, som adresserer utfordringene i en stadig mer sammenkoblet verden.
www.systemsorienteddesign.net
www.systemic-design.org