Kontakt artikkelforfatter:
Nina Bjørnstad, førsteamanuensis, Institutt for design, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO)
FORMGIVING: Designprosessen er bygget opp av en rekke ulike metoder som fanger opp kriterier for å nå en best mulig løsning. Resultatet viser seg i noe vi kan betegne som god form.
God form er avhengig av en rekke faktorer, som blant annet brukerbehov, form, farge, materialvalg, funksjon og hvordan det produseres. Det er en syntese mellom alle krav og ønsker.
Samtidig er det ofte en åpning for et eget narrativ fra designeren selv. Hva er det designeren kan bedre enn andre? Jo, det er evnen til å skape form gjennom metodiske prosesser.
Designeren undersøker brukerbehov; funksjonelle så vel som estetiske.
Det estetiske aspektet kan fremme salg, bygge identitet gjennom blant annet kulturell tilhørighet.
Den gode formen kan lede til bruk over tid. Det skjer når brukeren knytter seg til produktet. Og den gode kjemien mellom menneske og form kan fortsette gjennom generasjoner.
Les også: – Jeg gikk ut i skogen og kom hjem med leire
Forsker og underviser gjennom å gjøre

I kjernen av designferdighetene ligger evner og kunnskap om kreativitet og estetiske virkemidler. Designeren jobber i et stort mangfold av materialer og prosesser. Erfaring blir avgjørende for å lykkes.
AHO er en verkstadsbasert skole der verkstedene er inndelt etter materialene vi jobber med. En erfaringsbasert og materialdrevet prosess er grunnleggende læring for alle fagene vi underviser i.
Vi forsker og underviser om formgiving gjennom metoden Research by design, forskning gjennom design. Det er en fysisk og tekstbasert prosess, med en uendelig variasjon i de fysiske fremgangsmåtene.
Resultatene av læringsprosessen presenteres ofte i form av en utstilling som inviterer til reflekterte samtaler.
Les også: Hvordan skaper designere god form og estetikk?
Materialvisjoner
Finn ekspertene:
Ekspertliste: Industridesign (produktdesign)
Norden har en felles tradisjon innen formgivingsfagene i industridesign. Tradisjonen bygger blant annet på et kunnskapsgrunnlag fra den radikale kunst- design- og arkitektskolen Bauhaus.
Sammen med mine kolleger Trym Abrahamsen og Ricardo Simian arrangerte jeg våren 2026 seminaret Material Visions for våre nordiske kolleger fra Konstfack Stockholm, Örebro Universitet, Luleå Universitet, Lund Universitet og RISE Research Institutes of Sweden. Vi sparket seminaret i gang med en gjesteforelesning fra Pratt Universitet NYC, der de også forvalter den konstruktive arven fra Bauhaus.
Deltakerne ble bedt om å presentere enten et forskningsprosjekt eller undervisningsmetoder i formgiving og læring gjennom å forme materialer. Vi hadde særlig fokus på hvordan nye verktøy vil prege og påvirke forskning og undervisning i materialbasert formgiving.
Les også: – Bruk kunstig intelligens der det er relevant. Ikke overlat tenkningen til maskinene.
.jpg)
Trenger vi å forme med hendene?
Det var tankevekkende å se demonstrasjoner av hva som var mulig å få til med ved å kombinere KI-verktøy utviklet av Trym Abrahamsen sammen med parametriske verktøy for 3D-modeller av Ricardo Simian.
Diskusjonen gikk høyt når vi så hvordan våre våre grove fysiske skisser ble omgjort til digitale 3D-modeller. I løpet av bare 5 minutter genererte verktøyene gjennomgående fascinerende resultater.
Å bli god til å beskrive hva KI-programmet skal gjøre blir en ny designferdighet. Enda viktigere blir evnen til kritisk å vurdere og sortere løsningsforslagene.
Det er slående å se hvor raskt KI kan generere forslag til form og design. De nye digitale verktøyene vil utvilsomt endre designfaget. I samtalene fokuserte vi på å snakke om KI som et skapende verktøy som ikke har egne preferanser eller evnen til kritisk å vurdere hva det genererer.
I samtalene kom det straks fram at en designer ikke er født med en kritisk sans. Den må øves. Vi konkluderte med at tross de radikale implikasjonene KI har også på formgiving, ser vi design som et fremtidsfag.
For kan man virkelig klare seg med verktøyene alene uten å ha øvet det kritiske blikket? Kan man vurdere forslag uten å ha materiale prosesser under huden? Nei, mener vi.
Vi må fortsatt møysommelig gå de tunge stegene for å lære oss form for å skrive poesi. Vi må fortsatt utvikle evnen til kritisk blikk gjennom å forme med hendene.
Referanse:
Artikkelen baserer seg på seminaret «Material Visions», som ble arrangert på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) 15. – 17. april 2026.
Vi vil gjerne høre hva du synes!
Send dine kommentarer og eventuelle spørsmål på e-post til kommunikasjon@aho.no.