Skylder på boligkrav. Bruker kriseretorikk som lobbyverktøy.

BOLIGER: Boligbyggingen i Norge er lav. Det er sant. Men forklaringen er ikke det boligbransjen vil ha deg til å tro.

Regjeringen har bevisst ført en politikk som demper etterspørselen etter nye boliger. Nå bruker utviklerne den resulterende stillstanden som skalkeskjul for å kreve en deregulering de har ønsket i årevis.

La oss se på hva som faktisk har skjedd:

• Innstramninger i leiemarkedet har gjort det mindre lønnsomt å investere i utleieboliger. Det har ført til at mange små utleiere har solgt seg ut.
• Norges Bank har holdt renten høy for å kjøle ned et overopphetet forbruk.
• Krigen i Ukraina har drevet energi- og materialpriser oppover.

Les også: Lemper vi på kravene til dagslys i nye boliger, gambler vi med folkehelsen til folk

Syndebukkstrategi

Alt dette er politikk og geopolitikk med tilsiktede eller uunngåelige konsekvenser – ikke en byggekrise i seg selv. Resultatet er lavere etterspørsel etter nye boliger og dermed færre prosjekter som er lønnsomme å sette i gang.

For boligbransjen er dette et problem. De er i business for å bygge og selge boliger, og markedet kjøper ikke nok av dem. Da gjelder det å finne en syndebukkstrategi. Bransjen har lenge hatt en klar kandidat: byggtekniske krav og reguleringer.

Boligprodusentene og Byggenæringens Landsforening har i årevis argumentert for at kravene til energistandard, universell utforming og dagslys driver byggekostnadene og dermed salgsprisene i været.

Les også: Syv kvaliteter som gjør en bygning god for mennesker

Narrativ teller mer enn dokumentasjon

Det er sannsynlig at det finnes en kobling. Men det mangler solid dokumentasjon på at sammenhengen er sterk nok til å forklare prisnivået i norske nyboliger.

Andre faktorer – tomtepriser, marginer og markedsmakt i en konsentrert bransje – er minst like relevante. Og for disse finnes det faktisk uavhengig dokumentasjon.

Men i krisetider, eller det som fremstilles som krisetider, teller narrativ mer enn dokumentasjon.

Les også: Dagslys er folkehelse, ikke luksus for de som har råd til det

Dagslysregler som talende eksempel

Mønsteret er klassisk: Bransjen fremstiller seg som løsningen på et samfunnsproblem. De foreslår tiltak (les: deregulering) som de uansett ville ønsket. Den som stiller spørsmål eller etterlyser dokumentasjon, avskrives dermed som en del av problemet.

Dagslysreglene er et talende eksempel. De eksisterer fordi tilgang på naturlig lys har dokumenterte konsekvenser for beboernes helse og livskvalitet.

Det samme gjelder krav til muligheten til å lufte på soverommet, som er noe av det norskeste en kan tenke seg. Men i dagens debatt omdefineres begge deler til administrative hindringer for boligbygging.

Kriseretorikk

Det er et retorisk grep, ikke en faglig konklusjon.

Regjeringen bør stille ett enkelt spørsmål tilbake til bransjen: Hvor er dokumentasjonen?

Ikke bransjelobbyens egne beregninger, men uavhengig forskning som viser at det er en sterk og direkte kobling mellom disse kravene og det faktiske prisnivået i markedet.

Inntil den foreligger, bør vi kalle ting ved sitt rette navn: kriseretorikk som lobbyverktøy.

Referanse:

Artikkelen er først publisert som debattinnlegg i Dagens Næringsliv 12. juni 2026 (og på nett dagen før) med overskriften «Skylder på boligkrav – bruker kriseretorikk som lobbyverktøy».

Vi vil gjerne høre hva du synes!

Send dine kommentarer og eventuelle spørsmål på e-post til kommunikasjon@aho.no.