Når dagslys blir forbeholdt de som har råd

ARKITEKTUR: Regjeringen vil svekke kravene til dagslys for å nå målet om 130.000 nye boliger innen 2030.

Men før dagslys reduseres til et hinder som må ryddes av veien, burde vi stille et grunnleggende spørsmål: Hva skjer når tilgang til naturlig lys ikke lenger behandles som en grunnleggende kvalitet i boligene våre?

Vi vet nå at dagslyset påvirker langt mer enn det vi ser. Naturlig lys regulerer døgnrytme, søvn, hormonbalanse og psykisk helse. Dagslys er ikke bare direkte sollys, men alt naturlig lys fra himmelen og fra omgivelsene — også på overskyede dager.

For mennesker, som for planter og dyr, er tilgang på tilstrekkelig dagslys og mørke om natten en biologisk nødvendighet.

Før modernismens gjennombrudd levde mange i mørke, trange og usunne boliger. Tuberkulose og andre sykdommer var utbredt.

Les også: Syv kvaliteter som gjør en bygning god for mennesker

Kunnskap om dagslys er overraskende begrenset

Lys og luft ble svaret da boligpolitikken gjennomgikk et stort skifte på 1920-tallet. Man åpnet byrom for å slippe mer lys og luft inn i boligene, og dagslys ble sett på som grunnleggende for folkehelsen. Nå beveger vi oss i motsatt retning.

Dagslys ble sett på som grunnleggende for folkehelsen. Nå beveger vi oss i motsatt retning.

Vi tilbringer ca. 90 prosent av tiden innendørs. Forskning viser hvordan mangel på dagslys påvirker både dyr og mennesker biologisk. Til tross for dette diskuterer vi nå om mennesker skal kunne bo i boliger med stadig dårligere tilgang til naturlig lys.

Dagslys er, i motsetning til nesten alt annet i byggeindustrien, en gratis ressurs. Kanskje er det nettopp derfor kunnskapen om dagslys fortsatt er overraskende begrenset, særlig i Norden.

Mer enn hundre år med elektrisk belysning har svekket forståelsen av hvordan utforming av bygninger og byrom påvirker dagslyset i boligene våre.

Samtidig har sterke krefter argumentert for at kunstig lys kan kompensere for mangel på dagslys og legitimere høyere tetthet i byene. Men elektrisk lys kan ikke uten videre erstatte naturlig dagslys.

Les også: Dagslys er folkehelse, ikke luksus for de som har råd til det

Kan bli et privilegium for de få som har råd

Vi kan egentlig ikke diskutere arkitektur eller byutvikling uten å forstå hvordan dagslyset i en bolig påvirkes av avstanden mellom bygninger, bygningenes dybde, rommenes takhøyde, materialoverflater inne og ute, fasadeutforming og hvor mye himmel vi faktisk ser.

Tilgangen på dagslys er ikke demokratisk fordelt. De som har råd til toppleiligheter, får ofte store glassflater og så mye sol at byens fasader preges av sorte screens som verken slipper inn godt lys eller gir utsyn.

Samtidig bor stadig flere tett på bakkenivå i dype bygninger, med gardiner trukket for for å skjerme privatlivet mot naboer og byliv rett utenfor vinduet. Resultatet er det samme: dagslyset forsvinner.

Hvis vi svekker dagslyskravene, risikerer vi å normalisere boliger med stadig dårligere tilgang til naturlig lys. Over tid kan resultatet bli byer der godt dagslys blir et privilegium forbeholdt de mest attraktive og dyreste boligene.

Les også: Boligminister Skjæran, du er invitert på privat befaring til Oslos mørkeste nye boligmiljøer

Retten til dagslys

I Storbritannia har man lenge diskutert «right to light» — retten til dagslys — som et juridisk spørsmål knyttet til byutvikling og livskvalitet. I Norge behandles dagslys fortsatt først og fremst som et teknisk krav ved ferdigstillelse av boliger, selv om senere fortetting kan redusere tilgangen på lys dramatisk.

Behovet for flere boliger er reelt. Men løsningen trenger ikke være å svekke kvalitetskravene til dagslys i nye boliger.

Vi kan også bygge flere boliger ved å gjøre det enklere å bygge om eksisterende bygg, uten at små tiltak drukner i kompliserte prosesser.

Historien har vist oss hva som skjer når lys og luft nedprioriteres i boligbyggingen. Nå risikerer vi å bygge boliger der det ikke er dagslys på kjøkkenet, gjennom stadig tettere byer med mindre tilgang til himmellys.

Vi forstår at planter og dyr trenger lys for å fungere og vokse. Kanskje er det på tide å ta menneskets biologiske behov like alvorlig.

Referanser:

Artikkelen er først publisert som debattinnlegg i Dagsavisen 29. mai 2026.

Kommunal- og regionalminister Bjørnar Skjæran svarte på innlegget i et debattinnlegg 1. juni 2026. Les svaret: «Vi trenger både boliger og dagslys».

Vi vil gjerne høre hva du synes!

Send dine kommentarer og eventuelle spørsmål på e-post til kommunikasjon@aho.no.