.jpg)
Knut Eirik kom fra Fredrikstad, begynte på Arkitektavdelingen på Norges tekniske høgskole (NTH) og ble en del av ei studentgruppe som utmerket seg i slutten av 1960-åra. Sammen med Per Kartvedt var studentene inspirert av avantgardistisk internasjonal arkitektur. De fikk i 1966 andrepremien i konkurransen om studentby på Steinan i Trondheim, med en struktur som prefabrikkerte rom-moduler kunne settes inn i.
I 1968 vant de konkurransen om ny arkitektskole på NTH. Ideen var en stor fleksibel hall som kunne ta lys og solenergi inn fra taket. At prosjektet ble stoppet med støtte av avdelingens professorer, var en tåpelig avgjørelse av NTH og Statens bygge- og eiendomsdirektorat.
Knut Eirik Dahl tok aldri diplom. Han var av studentene som kom på kant med Arkitektavdelingen og strøk etter å ha valgt en alternativ tomt i byen for en oppgave om boliger. Som mange andre unge arkitekter av hans generasjon ble Knut Eirik grepet av solidaritetsarbeid, kamp mot ødeleggelse av byen og av politikken.
Engasjementet brakte han til Tromsø der han deltok i arbeidet med å prosjektere det nye universitetet. Byen vokste som et senter i nord og kunne tilby en mengde byggeoppgaver. Med studievennen Gunnar Hageberg og den yngre Nils Mjaaland stiftet han arkitektkontoret Blå strek i 1983, og gjennomførte mange prosjekter i Nord-Norge.
I Grønnegata 21–23 (1986) eksperimenterte Blå strek med nye brannsikrete trehus i den gamle bebyggelsen i ishavsbyen. Tre boliger, et hybelhus og et samisk senter ble på en intrikat måte vevd inn i kvartalet. Husene var innhyllet i farger som synes inspirert av samisk kultur, bygd og ornamentert ved hjelp av eksperimentelle materialvalg og detaljering. Prosjektet fikk Houens fonds diplom i 2003.
Med Kjerstin Uhre etablerte han Dahl & Uhre i 1995, som spesielt utmerket seg med det de omtalte som «oppdagelser» fra større landskaps- og byundersøkelser. Dahl & Uhre fikk andreprisen i den internasjonale konkurransen om Ørestaden i København i 1994. I 2008 vant de sammen med Tromsøkontoret 70 N førsteprisen i konkurransen Øresundsvisjoner 2040. Prosjektet var ukonvensjonelt og erstattet en sammenfattende plan med det juryleder Jens Kvorning kalte «en form for vidensmæssig beredskab», vist gjennom en mosaikk av tegninger som beskrev ulike situasjoner i regionen.
Knut Eirik Dahl var en viktig del av arkitektmiljøet i Tromsø og kjent på byen. Sammen med Nils Mjaaland var han en drivende kraft i Nordkalottsamarbeidet med konferanser i Rovaniemi, Kiruna og Tromsø, som i 1980-åra brakte størrelser som Frank Gehry, Adolfo Natalini og Christian Norberg-Schulz til Nord-Norge for første gang.
«Spillet om Tromsø» fikk Bolig- og byplanprisen i 2004 og vitner om Knut Eriks originalitet som urbanist, hans kunnskap om byen og evnen til å mobilisere politikere. Byplanlegging ble rokket ut av byråkratiske prosesser og satt i bevegelse. Fra 2001 var han president for nettverket Europan Norge, og arbeidet for at unge arkitekter kunne konkurrere om byggeoppgaver, overleve og blomstre.
Knut Eirik Dahl ble fast ansatt ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) i 1998 i en halv stilling. Høyskolens strategi var å bringe ledende arkitekter med praksis inn i undervisningen.
Han bidro til å forme undervisningen og å bygge Institutt for urbanisme gjennom faglig utviklende prosjekter som utstillingen ved Oslo triennale i 2000 og parallell-oppdragene i Bjørvika, der Oslo kommune valgte AHOs utviklingsmodell. Han ble satt stor pris på som lærer, ikke minst på grunn av evnen til å finne interessante problemstillinger, muligheter eller løsninger i den mest traurige studentoppgave. Han var sosial og tok seg tid.
Hans framtoning og kraft preget de sammenhengene han deltok i, alltid uredd for motsetninger og skarp diskusjon. Derimot var han redd for konvensjoner. Alltid på eksperimentell leting etter det nye, var Knut Eirik Dahl nettopp det arkitektutdanninger har behov for.
Ved AHO blir han husket og savnet.
Karl Otto Ellefsen, professor emeritus, Institutt for urbanisme og landskapsarkitektur og tidligere rektor ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO).
Les også: Minneord om Arne Petter Eggen (1940 – 2025)
.jpg)