Kontakt artikkelforfatter:
Erling Dokk Holm, førsteamanuensis ved NMBU og førsteamanuensis II ved Institutt for urbanisme og landskap, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO)
ARKITEKTUR: På Frogner i Oslo vest ligger det et lite, vakkert torg, omgitt av bygninger fra begynnelsen av 1900-tallet samt noen som åpnet dørene i fjor.
Her, på hjørnet av Niels Juels gate og Gyldenløves gate, vokste det rundt begynnelsen av 1900-tallet fram en liten klynge av skoler, som etter hvert smeltet sammen til Hartvig Nissens skole, fortsatt kjent for mange som skolen der NRK-suksessen «Skam» ble filmet.
Nå har Arkitektkontoret Gasa og landskapsarkitektene i Landskaperiet tatt tak i disse bygningene og uterommene, og attpåtil tegnet mye nytt.
Torsdag 8. oktober 2026 ble det klart at nye Hartvig Nissens skole har vunnet Oslo bys arkitekturpris 2026. De andre finalistene var Røverhuset på Kampen (Hallvard Huse) og Vannkunsten Syd i Bjørvika (Tegnestuen Vandkunsten).
Les også: Arkitektur for en mer fleksibel skolehverdag

Et lite torg – for alle
Historier om hvordan vi former fremtiden:
Meld deg på nyhetsbrevet "Former fremtiden"
De tre eldste bygningene som utgjør Hartvig Nissens skole, oppført mellom 1897 og 1907, er blitt generøst oppgradert og satt i stand. Dessuten er det kommet to nye skolebygg til på tomten: et dramabygg og en underjordisk gymsal.
Det er imidlertid det som skjer på gateplan som gjør «nye» Hartvig Nissen til et usedvanlig godt prosjekt.
Sett fra fuglenes perspektiv så ser man at President Harbitz’ gate, som gikk tvers igjennom skoleanlegget, nå sklir over i et torg.
Det danner sentrum for de fem skolebyggene og for det nærmeste nabolaget. Torget byr på grønne planter, vakre benker, kriker, kroker og trapper. Det å være på dette stedet er nå blitt en helt annen fysisk opplevelse.
Torgets gulv er kledd i stein i noen få ulike størrelser og i varianter av rustrødt. Slik skilles torget visuelt ut fra gaten og skaper en høytidelig markering av stedet.
Fargevalget lager også en elegant kobling til den praktfulle (og pompøse) «Villa Klevstuen» i President Harbitz gate 4. Bygningen er også kalt «Andeslottet» etter Le Canard, en legendarisk restaurant som holdt til her fra 1990-tallet og frem til 2011.
Les også: Syv kvaliteter som gjør en bygning god for mennesker
Nytt trives blant gammelt

Selv om de tre gamle skolebyggene hadde åpenbare mangler, var de ikke uten kvaliteter: store klasserom med høyde under taket, vinduer som ga godt med dagslys, og en real trapp som kunne pumpe hundrevis av elever inn og ut til friminuttene.
Ideen om at læring ble påvirket av arkitekturen, er ingen ny idé, for å si det slik. Disse tre bygningene er blitt pusset opp, litt bygget om, jekket opp til dagens tekniske krav og har også fått noen nye funksjoner.
Dette arbeidet er gjort med kledelig underdanighet. Det er de gamle bygningene som har satt premissene for renoveringen.
For hva skjer ikke når en slitt håndløper er tatt vare på? Du fører hånden langs den, og med ett kjenner du at det har løpt unge mennesker i disse trappene lenge før din tid.
Er det ikke nettopp dette god arkitektur kan gi deg?
Les også: På sporet av en oppskrift på god arkitektur (anmeldelse av Wesselkvartalet i Asker)

Ikke fremmed for det moderne
Dagens debatter om stygt og pent har et stadige sterkere preg av parodi over seg: Alt som er bygget før 1930 er vakkert, og at alt som er oppført senere er stygt.
Når man står inne på torget, omgitt av to nye bygg, tre gamle og et helt nytt gulvdekke, så faller denne fortellingen sammen.
Det nye dramabygget er stramt i formen, har balanserte proporsjoner, er kledd med lys murstein, og utrustet med et beskjedent repertoar av ornamenter.
Takformen er et nikk til de gamle bygningene, men ikke en kopi. Det viktigste ved det nye Dramabygget, er at det passer inn.
Det skyldes altså ikke at bygningen later som den er oppført for over 100 år siden, men heller at veldig gode arkitekter har jobbet med de urgamle arkitektoniske dydene.
Altså proporsjonene, kvaliteten på materialene, detaljene, inngangspartiene, fasadene og forbindelsene mellom de ulike bygningene.
Så enkelt. Så vanskelig.
Referanse:
Artikkelen er først publisert i Aftenposten 8. oktober 2026 under vignetten Arkitekturanmeldelse.
Vi vil gjerne høre hva du synes!
Send dine kommentarer og eventuelle spørsmål på e-post til kommunikasjon@aho.no.