Det nye regjeringskvartalet: Usentimentalt og ganske vakkert

ARKITEKTUR: Terrorhandlingen 22. juli 2011 gjorde at Regjeringskvartalet kom i spill. Noen seige år senere vedtok Stortinget at alle departementene – med unntak av Forsvarsdepartementet – skulle samles på en smal stripe mellom Møllergata og Akersgata.

Å stable så mange kvadratmetere inn på en så liten tomt, samtidig som man ikke skal bygge veldig høyt, er vanskelig nok i seg selv. I tillegg skulle prosjektet bære vekten av tragedien som smadret så mange liv og bygninger.

Hvis målestokken er store spektakulære bygg som Operaen, Grieghallen, Nidarosdomen og Deichman, er prosjektet mislykket. Hvis målet derimot er å gjenopprette en orden som ble ødelagt av bomben, så er dette tidvis storveis.

Les også: Fire fasader som gjør Nationaltheatret unik

Påske i Akersgata

Innen påsken 2026 vil 2200 arbeidstagere ha flyttet inn i første byggetrinn. Det består av den restaurerte Høyblokken, to nye kontorbygg med de prosaiske navnene A-blokken og D-blokken, en ti meter dypere tunnel for Ring 1 og en rekke mindre synlige ting, som sikkerhetstiltak.

Den som i dag stiller seg på Youngstorget, kan se at en stor, men samtidig anonym kontorblokk – D-blokken – har heist seg som et teppe bak den symboltunge Møllergata 19. D-blokken med sitt nøytrale ytre er en perfekt bakgrunn for karaktersterke Møllergata 19. Den forsterker nr. 19s rolle i byen – og kanskje også i norsk historie.

Den som står på plassen foran H-blokken – Johan Nygaardvolds plass – vil registrere at Y-blokken er borte. Det kan man med god grunn sørge over. Samtidig er plassen blitt mer åpen, litt mer storslagen, og imøtekommende.

Les også: Fra stengt fort til hellig rom for publikum

Finere enn noen gang

Teamet som vant arkitektkonkurransen, skjønte fort at H-blokken fra 1958 burde ta tilbake rollen som Regjeringskvartalets definitive sentrum, både symbolsk og funksjonelt.

Gruppen med Nordic Office of Architecture i spiss, har klart behandlet H-blokken som det smykke den er.

Ideen har vært å holde på særpregene, men å modernisere funksjonene. Deilig å se er det også at de to ravende toppetasjene som ble påført bygget i 1990, er fjernet. Bygningen er fortsatt høy, men i nedstrippet versjon har den funnet tilbake til sin beskjedne, men også tunge karakter.

Samtidig er H-blokken en bygning som kommer deg nærmere for hver gang du opplever den. Det skyldes kanskje at den er så mye mer variert, dekorert og interessant enn det man aner hvis man står 100 meter unna. Nå kan hvem som helst av oss gå bort til H-blokken og la hendene løpe over fasadens ru overflate.

Det er fint. Finere enn noen gang.

Les også: Kunstsilo er helt spektakulær. Dette er en triumf!

Sandblåste kunstverk

At arkitekt Erling Viksjø sammen med ingeniøren Sverre Jystad utviklet teknologien som fikk navnet naturbetong, gjorde også at en rekke av etterkrigstidens mest markante kunstnere ble invitert til å sandblåse kunstverk inn, både i Y-blokken og i H-blokken. I fasaden finner vi kunstverk av Pablo Picasso og Carl Nesjar, samt Viksjøs egne mosaikker.

Innvendig er H-blokken både modernisert og tilbakeført. De vakreste stedene er trappeoppgangene. Viksjø insisterte på integrerte kunstverk i etasjene i trappeløpet. Hans ambisjon var forankret i humanistiske og demokratiske idealer. Det var her i dette prosaiske rommet at renholder og statsråd begge kunne se de samme kunstverkene.

Det var en god idé i 1958. Det er en enda bedre idé i dag.

Rar om dagen, god i mørket

Det virkelig oppsiktsvekkende på plassen, er en splitter ny bygning som har fått navnet A-blokken. Det kunne vært en normal glasskledd kontorblokk, om den ikke hadde fått et langt og dramatisk skråtak som går nesten helt ned til bakken.

I dagslys ser det ut som om arkitektene er rammet av et akutt ønske om å være liksom-dristige.

Imidlertid skyldes beskjæringen ønsket om gode sol- og vindforhold i det som skal bli en park som vil strekke seg mellom det som tidligere var Deichmanske hovedbibliotek og det nyoppståtte regjeringskvartalet. Når denne parken er ferdig, konstruert over det som nå er Ring 1, får vi kanskje svaret. Det kan bli en park for oss alle.

Like fullt er A-blokken komplisert. Bare i begrenset grad klarer den å balansere H-blokken, og visuelt sett sliter den i dette kompakte bylandskapet.

Men A-blokken er også et lerret. Kunstneren Outi Pieski vant konkurransen om kunstverk for A-blokken med sitt «AAkhA». Det dekker hele den skrå veggen i A-blokkens store sjenerøse fellesrom, og gjør det med selvsikkerhet og detaljrikdom.

For alle som har sett episode 7 av «Makta», eller husker de samiske aksjonene fra 1979 og helt frem til vårt tiår, er dette et kunstverk som vanskelig kunne ha ligget på et bedre sted.

Ikke minst er det en totalopplevelse å stå foran A-blokken i mørket og nyte hvordan «AAkhA»s varme trenger gjennom glassfasaden. Kanskje er det her A-blokkens beste side trer frem; som massemedium for et unikt kunstverk.

Ikke uten alvor

Går man så inn i A-blokken, gjennom den og videre inn i og D-blokken, har vi latt føttene føre oss gjennom de kanskje beste, moderne kontorene i kongeriket.

Arkitektene har brukt mest tid og ressurser på fellesarealene. Bruken av tre er tydelig og gjennomgående, og i kombinasjon med betong blir interiørene både stramme og varme. Komboen tre og betong får her et nytt tempel.

Ikke minst er det slående hvor godt de rause rekkverkene i tre – laget av Risør trebåtbyggeri – fungerer. Det er noe mykt og menneskelig ved tre, og ikke minst tre som er formet, dreid og gitt organisk form.

Samtidig nærmer aldri regjeringskvartalet seg det sentimentale, det er i sin grunnholdning moderne. Det er forståelig, men samtidig er det som om noe mangler.

Ja, disse bygningene er tross alt først og fremst redskaper for sentraladministrasjonen. Men de vil også være symboler på de liv og den uskyld som gikk tapt. Noen sier at det vil det fremtidige kunstverket som skal plasseres foran 22. juli-senteret, ta seg av. Det er mulig.

Men det er ikke sikkert det er nok.

Referanse:

Artikkelen er først publisert som kommentarartikkel i Aftenposten 6. februar 2026 med overskriften «Det nye regjeringskvartalet: Usentimentalt og ganske vakkert».

Vi vil gjerne høre hva du synes!

Send dine kommentarer og eventuelle spørsmål på e-post til kommunikasjon@aho.no.