Den norske byen tåler ikke sommeren lenger. Rainer Stange vet om et botemiddel.

LANDSKAPSARKITEKTUR: Værfenomenet El Niño kan gi det varmeste været på 150 år. Når det blir så varmt, og sommersesongen blir flere uker lengre i hver ende, må vi tenke nytt i alle prosjekter.

De mineralske byromma blir uutholdelige å oppholde seg i når det blir så varmt. 

Den mørkegrå asfalten i gata og bygningsmassen som dundrer rett ned i fortauet, fører til at gjennomsnittstemperaturen kan ligge over 20 grader høyere enn i marka, viser en undersøkelse fra tørkesommeren 2018.

Men vi bygger fremdeles stein- og asfaltørkener på gater og torv.

Norsk byutvikling bygger fortsatt «visuelle» byrom, ikke klimatiske byrom. Gater blir fremdeles prosjektert og bygd som samferdselskorridorer. Så hva kan vi gjørra?

Les også: Hvordan kan vi gjøre de grå bygatene menneskevennlige?

Ikke hvilke som helst trær

Ingen liker å oppholde seg på den kalde og mørke nordsida av et tungt bygg. Forretningene som ligger på skyggesida av de øst-vest-gående gatene i Oslo, har gjennom flere hundre år hatt lavere husleie enn dem som ligger på solsida.

Bare tenk på fortaua i evig skygge langs Stortingsgata og på nordsida av Dronning Eufemias gate, versus de breie, solfylte fortaua med uteservering i de samme gatene.

Alle gater bør ha gatetrær for å skape grønne og vakre byrom, men ikke hvilke som helst slags trær.

Det er nesten utenkelig å se for seg at vi planter den dystre, kjipe grana inn i gata. Ingen har vel lyst til å setta oss under den fuktige og mørke skyggen til ei sippete og sur gran.

Kastanjen har enorme blader som gir en kald skygge. Den har dessuten havna på svartelista, eller rettere sagt, men ikke så morsomt, på Artsdatabankens fremmedartsliste. Så kastanjentrærna lar vi tilhøre eksotismen fra 1800-tallet. 

Heller ikke furu er et godt gatetre, for den gir en ubehagelig og varm skygge, som gjør at du får fnatt av å sitta under dem.

Les også: Skal vi skape gode parker, må vi bli mer opptatt av hvordan de faktisk brukes

Blondeskygge

I Dronning Eufemias gate har vi vært opptatt av å plante gatetrær for å skapa ei ny parkgate i Bjørvika.

Over 500 gatetrær fordelt på 60 arter og sorter er valgt ut for å tåle et byklima i forandring.

De fleste av disse trærna har et bladverk med et såkalt godt lysgjennomslipp, som skaper en frisk, vandrende skygge på bakken.

Den aller fineste skyggen kommer imidlertid fra bladverk med små sammensatte blader, som gir den aller vakreste blondeskyggen. Rett skygge fra rett gatetre er derfor med på å lage klimamessige, grønne og gode byrom.

Det gode bylivet handler om å ha en levende kultur for fortausrestauranter under trær med blondeskygge, så vi slipper å ha på oss solbriller når vi spiser.

Den gode sommerbyen handler selvfølgelig ikke bare om skygge, men om samspillet mellom trær, vann, jord og vegetasjon.

Norske byer må ikke bare tåle klimaendringene – de må bli steder der mennesker faktisk ønsker å oppholde seg gjennom lengre og varmere somre.

Referanse:

Dette er et utdrag av en artikkel først publisert som kommentarartikkel i tidsskriftet Arkitektur 21. mai 2026 med overskriften «Skygge som infrastruktur».

Vi vil gjerne høre hva du synes!

Send dine kommentarer og eventuelle spørsmål på e-post til kommunikasjon@aho.no.