Bli med til Bjørvika, en helt ny bydel, som folk flest liker

ARKITEKTUR: «This is something else. It feels real. And so Norwegian!» 

Jeg tilbringer dagene på en konferanse med folk fra hele verden. En liten gruppe har bedt meg om å guide dem langs kaikanten, fra Aker Brygge til Bjørvika.

Replikken faller når vi står foran det digre Munchmuseet, har Akerselvas utløp på vår høyre side, og til venstre troner Ekebergåsen. Foran oss ligger fjorden speilblank.

To eldre ektepar har satt seg i en av sjektene som ligger langs elven, og med rytmiske åretak stevner de ut på fjorden.

Mine gjester er bergtatt. Ikke bare av håndbygde trebåter, men enda mer av fenomenet Akerselva trebåtforening.

Det er en forening drevet frem av kyndige entusiaster som gir Oslos befolkning et maritimt lavterskeltilbud. At noe slikt kan eksistere, har en nesten vekkelsesaktig effekt på mine gjester.

Les også: Fem grep for strategisk ledelse av byer

Tegn på avansert sivilasjon

De har vært begeistret over Operaen og Deichman, men det er folks bruk av byen som virkelig engasjerer dem. 

Kanskje ikke så rart; å se eldre mennesker sette seg ved årene i båter fra før plastrevolusjonen gjør noe med meg også. Det representerer både en forbindelse til fortiden og et håp for fremtiden.

Idet mine gjester har beveget seg ytterligere 50 meter, dukker nok et interessant syn opp: en liten landsby med små, rare hus som ligger flytende på vannet. 

Når de blir forklart at denne husklyngen er badstuer, tolker de det som et tegn på at Oslo er en avansert sivilisasjon. «Very healthy - for mind and body». Og det er jo noe i det.

Les også: Den vidunderlige nye storbyen

Skjønnhet og ro

Gruppen vil gjerne ha en is og kanskje kaffe. Så driver vi inn på Aud Blegen Svindlands plass. Godordene hagler.

Ikke minst synes mine gjester byboligene – som er døpt Vannkunsten og tegnet av de danske hippie-arkitektene Vandkunsten – er vakre, interessante og originale.

Ja, de er merkverdig samstemte, med tanke på at de kommer fra tre forskjellige kontinenter og også representerer helt ulike urbane tradisjoner.

«These buildings are so much better than the rest of what we have seen». De synes Aker Brygge, Tjuvholmen og rekken av høyhus langs Dronning Eufemias gate er «quite uninteresting». 

De påpeker at dette er moderate versjoner av arkitektur man ser over hele kloden, spesielt ved slike havnefront-utbygginger. De ramser opp: Lagos, New York, Singapore, Durban, Sydney, Dubai, Macau. Jeg har ikke besøkt alle disse byene, men jeg skjønner hva de mener. Alt blir så likt. Stedsfølelsen forvitrer.

I 2018 skrev den amerikanske arkitekturkritikeren Aaron Betsky at Oslo var på ville veier. Mye av det som ble oppført i fjordbyen, var uten særpreg og kunne ha stått hvor som helst. 

Jeg vet ikke om han har vært her siden, men kanskje han også ville ha nikket bekreftende til den lille forsamlingen av gjester som omfavner Bjørvika-området.

Les også: Hvordan vi snakker om byen, er med på å forme den

Moderate høyder, fine fasader og god aura

Nå bygges det som heter Vannkunsten Syd. Det er en fortsettelse av det første Vannkunsten-prosjektet, og fasadene er en anelse mørkere enn i første byggetrinn. Men bygningskroppene, takvinklene, etasjehøydene og inngangspartiene er ganske så like.

Disse boligblokkene ser lavere ut enn de er, til tross for at noen av dem faktisk har fem etasjer. Gatenettet er brutt opp med kanaler og vann. Det er mange gode steder å sette seg. Byrommene byr på omtenksom steinlegging, nennsom beplantning og gode benker.

Summen blir en inviterende og avslappet stemning.

Vannkunsten Syd har fått to røslige kvartaler i ryggen: Clemenskvartalet, tegnet av Mad arkitekter og Haptic, og Mariakvartalet, tegnet av Lund+Slaatto arkitekter. Sistnevnte er ennå ikke helt ferdig, men begge disse kvartalene forener passe romslige bakgårder med ambisiøse grep for å skape variasjon og estetisk interessante fasader.

Slik demonstrerer Mad arkitekter og Haptic at prinsippene bak storgårdskvartaler som dominerer Frogner og Grünerløkka, også fungerer i 2026. Ikke minst kler det godt å ha de høyst originale Vannkunsten-boligene mellom seg og fjorden.

En av mine gjester spør om denne nye bydelen blir omfavnet av Oslos egne innbyggere. Jo, sier jeg, den regnes av dem som den beste bydelen – på nesten alt.

Les også: Syv kvaliteter som gjør en bygning god for mennesker

En modell for byutvikling?

Samtidig blir enhver som trekker frem Bjørvika som et vellykket sted, møtt med at det er dyrt her. Og jo, det stemmer. Det norske boligmarkedet er blitt en forskjellsmaskin. Men betyr det at Bjørvika burde vært styggere? 

Nei, vi bør heller kjempe for at det arkitektoniske ambisjonsnivået som kjennetegner Bjørvika, også skal gjelde for alle andre nye prosjekter.

Eller som en av deltakerne i den guidede gruppen sier: «This would fit in anywhere!» Umiddelbart er det lett å være uenig. Dette er jo arkitektur som gir assosiasjoner til naust, saltvann og noe udefinerbart «historisk».

Samtidig, forestill deg at du klippet ut Vannkunsten og møblerte neste byggefelt på Lørenskog med disse bygningene. Ville ikke resultatet da blitt veldig bra?

Selv om mye god arkitektur er stedstilpasset, er den ikke bare det. Arkitektur med balanserte proporsjoner, varige materialer og vakre fasader kjennetegnes også av at den skaper steder, og i sine beste stunder blir den selve landskapet.

Les også: Hvorfor blir noen hus så fine? Det handler om kvalitet, ikke om stil.

Vandrer rundt i egen by

Når man vandrer slik rundt i sin egen by, oppdager man den på nytt, spesielt i selskap med mennesker fra millionbyer på andre siden av store hav.

For dem er Bjørvika selve motsatsen til de monolittiske og sterile havneutbyggingene som alle andre byer hjemsøkes av. De synes den hypersterile, massive oppskriften som nesten alle andre byer følger, er frastøtende og moralsk komplisert.

Det de ser i denne delen av Oslo, er en menneskelig arkitektur som taler til deres innerste ønsker og behov.

Det eneste de reagerte negativt på ved Oslo, var at ikke mer av byens havnefront var blitt bygd ut.

«Kom tilbake om ti år», sa jeg. For byen skal forlenges sørover. Grønlikaia ligger der og venter. Jeg tar den med i mine aftenbønner.

Referanse:

Artikkelen er først publisert som kommentarartikkel i Aftenposten 16. oktober 2026 med overskriften «En helt ny bydel, som folk flest liker».

Vi vil gjerne høre hva du synes!

Send dine kommentarer og eventuelle spørsmål på e-post til kommunikasjon@aho.no.