Statsråd Sigrun Aasland besøkte masterutstillingen på AHO

SAMFUNNSFORBEDRINGER: 

– Her former vi fremtiden, erklærte rektor Irene Alma Lønne da hun ønsket forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland velkommen til AHO og en omvisning i utstillingene av avgangsstudentenes masterprosjekter i arkitektur, design og landskapsarkitektur.

Masterstudenter ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) må presentere sitt avsluttende diplomprosjekt for et panel av eksterne sensorer, som både vurderer presentasjonen, rapporten og en fysisk utstilling av prosjektet.

Utstillingen blir på mange måter et avgjørende svennestykke for nyutdannede arkitekter, designere og landskapsarkitekter fra AHO.

Årets første masterutstilling viser rundt 50 diplomprosjekter i arkitektur, design og landskapsstudenter fra studentene som fullførte sin utdanning høsten 2025. De har det til felles at de tar opp samfunnsutfordringer, og bidrar med forslag til løsninger. Sigrun Aasland fikk presentert tre av prosjektene.

Les også: - AHO bidrar til å legge fundamentet for framtidens Norge

Skaper rom for nye boliger på Bislett

Regjeringen har satt seg som mål å starte bygging av 130 000 nye boliger innen 2030. Arkitektstudent Magnus Ravlo Stokke er en av flere masterstudenter som ønsker å hjelpe regjeringen i å realisere sine ambisiøse mål.

Han har funnet frem til en betongbygning fra 1970-tallet i Pilestredet 73 på Bislett, som ligger i nærheten av der han bor.

Den nyutdannede arkitekten viser  at det er fullt mulig å ta vare på betongbygningen og bruke den som fundament for å skape nye etasjer for boliger i stedet for å rive den og bygge nytt. Han lanserer også forslag til hvordan bygningen kan gjøre nabolaget mer attraktivt.

Selv om prosjektet er knyttet til en helt bestemt bygning, ser Magnus Ravlo Stokke for seg å utnytte mer av potensialet som ligger i andre betongbygninger gjennom å åpne opp for ny bruk (transformasjon).

Sigrun Aasland liker det hun ser og hører: - Er dette noe som kan bli virkelighet, spør hun. Ravlo Stokke kan fortelle at han skal presentere prosjektet sitt for eieren av bygningen og en utbygger. – Så får vi se.

– Det var et veldig hyggelig møte! En stor dag for meg å få presentere diplomen til en som møter Kongen hver uke. Ekstra stas at flere sa de gjerne ville ha kjøpt en leilighet i prosjektet. Det viser at transformasjonsprosjekter (ny bruk av eksisterende bygninger) har noe for seg, kommenterer Magnus Ravlo Stokke.

– Hvordan forberedte du deg til møtet med statsråden?

– Jeg hadde liten tid å presentere på. Men erfaringen er at jo mindre tid jeg har til rådighet, jo bedre blir presentasjonen. Så alt i alt vil jeg si det er den beste - og korteste - presentasjonen jeg har hatt av diplomen min. Fint å bare dele ut smaksprøver på prosjektet fremfor en full tre-retters middag, særlig for de stakkarene som skal se mange prosjekter på rad. Man kan jo bli litt mett av for mye info.

Les også: Statsministerbesøk med arkitektur og energi på agendaen

Tryggere navigasjon til sjøs

Den maritime industrien er en av Norges største og viktigste næringer. Teknologien blir stadig mer avansert, både på skipsbroen og i andre maritime arbeidsmiljøer både til sjøs og på land. 

Selvkjørende ferger og fartøy er i ferd med å settes inn i virksomhet. De vil overvåkes fra kontrollsentre på land.

Nyutdannet designer Borgar Kløve Sandnes har i sitt diplomprosjekt designet en haptisk styringskontroll for å betjene selvkjørende fartøy fra land. Det innebærer at du også kan kjenne og føle vibrasjoner gjennom styringskontrollen. Det skal hjelpe mannskapet til tryggere overvåking av skipet.

Sandnes har samarbeidet med en av verdens ledende produsenter av styringskontroller, Kwant, om å utvikle neste generasjon styringskontroller. 

Prosjektet er også gjennomført i samarbeid med forskningssenteret Ocean Industries Concept Lab ved AHO, som har utviklet et verdensledende felles designsystem for tryggere bruk av teknologi til sjøs.

– Er ikke dette også et ingeniørprosjekt?, spør Aasland.

– Ja, det er det også. Jeg har i mitt prosjekt vært opptatt av å løse designoppgaven, og hvordan vi gjennom design kan skape sikrere bruk av teknologien, svarer Sandnes, som viser frem de ulike trinnene i utviklingen av design for skipskontrollen.

– Hvordan opplevde du møtet med statsråden, Borgar?

– Det var stas å presentere prosjektet for Sigrun Aasland. Det var fint å kunne vise en mer teknisk del av design som er rettet inn mot industri og samarbeid med industrien om hva som design kan bidra til. Prosjektet mitt er i en veldig spesifikk kontekst, men statsråden virket å forstå hva det gikk i, kommenterer Borgar Kløve Sandnes.

Arkitektur i geopolitikkens tjeneste på Svalbard

Masterstudentene Vilde Malmberg Gimming og Johannes Andersen Krogh har lagt sitt prosjekt til Svalbard og utforsker hvordan arkitektur fungerer som verktøy i kampen om tilstedeværelse i området.

Etter at USAs president Donald Trump har gjort det klart at USA «må ha» Grønland, har bidratt til å forsterke interessen også for Svalbard og nordområdene i geopolitikkens spill. 

Både USA, Russland og Kina er blant landene som har undertegnet Svalbardtraktaten som gjør det klart at øygruppen ikke skap brukes i krigsøyemed.

– Selv om Norge står fast ved at det ikke er noen tvil om at Svalbard er norsk, så oppleves det i realiteten som et territorium i konstant forhandling. Norsk suverenitet må håndheves, og vises i større grad enn på fastlandet. Stadig flere som ønsker seg et fotfeste i arktis, enten det er fysisk eller økonomisk, forteller arkitektduoen.

Masterstudentene har tatt utgangspunkt i kreftene som styrer øygruppen i dag og utforsker hvordan dette påvirker det bygde miljøet. Dette har resultert i fire arkitekturprosjekter som hver tar for seg ulike grupper og krefter i sving på Svalbard. Prosjektet er kritisk til hvordan Norge forvalter sin tilstedeværelse.

– Selv om prosjektene i seg selv er spekulative og konstruerer en slags parallell virkelighet, så er kreftene og aktørene i sving høyst reelle, fremholder de.

– Det var spennende å presentere det. De virket interessert i tematikken! Litt skummelt er det jo å presentere et prosjekt som er ganske kritisk til staten, til en statsråd. Men, jeg håper hun kan se det som nyttige eller interessante innspill i debatten. Jeg håper også at hun ser hva arkitektur og diplomprosjekter kan gjøre, og se arkitektur på mange ulike måter, og at vibidrar til å vise bredden i hva gjør på AHO, sier Johannes Andersen Krogh om møtet med Sigrun Aasland.

– Vi skulle gjerne hatt mer tid til å høre om hvordan det er å jobbe med Svalbard rent politisk. Ellers ser jeg det som en tillitserklæring å få presentere prosjektet for statsråden, supplerer Vilde Malmberg Gimming

Spennende utstilling

– Hvilket inntrykk fikk du av masterprosjektene du fikk presentert?

– Veldig spennende å se disse utstillingene. De er med på å adressere viktige samfunnsoppgaver. Både innenfor havet vår og trygg navigasjon, innenfor å bygge boliger for flere og også interessante og viktige analyser av samfunnet vårt. Veldig spennende, kommenterer Sigrun Aasland.

Utstillingen illustrerer også hvordan design og arkitektur er avgjørende for hvordan vi lever, jobber og bygger samfunnet videre, avrunder hun.

Vi vil gjerne høre hva du synes!

Send dine kommentarer og eventuelle spørsmål på e-post til kommunikasjon@aho.no.