Slik kan vi få en bedre fødselsomsorg

KVINNEHELSE: Det skjer et under hver gang et nytt barn kommer til verden. En fødsel regnes ofte blant de største, mens grunnleggende og vakreste øyeblikkene i livet.

Likevel er det mange kvinner som opplever at fødselsomsorgen ikke er god nok. Omfanget av depresjon og brystbetennelse er symptomer på mulig svikt i tjenesten.

– Dagens fødselsomsorg blir beskrevet som mangelfull, fragmentert og preget av omsorgssvikt. Tjenesten lider av uklare ansvarsforhold og svak kontinuitet i oppfølgingen av de fødende, fremholder Tiril Andrea Bennett og Helene Aspeli, som er nyutdannede designere fra Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO).

– Systemet er bygget for medisinske inngrep, ikke for helhetlig omsorg før, under og etter fødselen. Det er utrolig dyrt å ha et ikke fungerende system for fødselsomsorg, erklærer de.

Aspeli og Bennett ønsket i sitt diplomprosjekt å utforske hva designere kan gjøre for å bidra til bedre kvinnehelse, og valgte seg fødsel og fødselsomsorg som tema for sin utforsking.

Les også: Vant to designpriser for kombinert babybag og babygym

Diagnose for fødselsomsorgen

Aspeli og Bennett startet prosjektet med å identifisere årsakene til problemene i fødselsomsorgen og deretter bruke sin designkompetanse til å utvikle forslag til løsninger på en av våre store og komplekse samfunnsutfordringer.

For å få til det, har de involvert mer enn 50 beslutningstakere, helsepersonell, familier, kvinner som har født og helseøkonom gjennom intervjuer og workshops.

I dag har kommunene ansvar for fødselsomsorg før og etter fødselen, mens sykehusene har ansvar for selve fødselen.

Nettopp det delte ansvaret på tvers av kommuner og sykehus, er roten til mange av problemene fødselsomsorgen lider av.

– Adskilte budsjetter og mangelfull informasjonsflyt skaper brudd i tjenesteforløpet. Det kan føre til at den fødende opplever å en kasteball i systemet, samtidig som helsepersonellet belastes unødig, fremholder designerduoen.

Les også: Designer for å forbedre kvinnehelse

Reform for fødsel i fremtiden

Kompleksiteten i fødselsomsorg har gjort det vanskelig å lykkes å forbedre tjenesten gjennom enkeltstående, positive tiltak.

– Skal vi skape reell endring, ble det klart for oss at vi må designe på tre nivåer samtidig: Vi må designe for ledelse og styring, vi må designe selve tjenesten og vi må designe opplevelsen for brukerne, forklarer Tiril Andrea Bennett og Helene Aspeli.

De kombinerte verktøy og metoder fra både tjenestedesign, systemorientert design, opplevelsesdesign og strategisk design for å utvikle en helhetlig fødselsreform. De foreslår tiltak på tre nivåer:

• Omorganisering av ansvaret for fødselsomsorgen: Fødselsomsorgen får nå én eier som åpner opp for nye måter å jobbe på. Ved å gi sykehuset eierskap, fjerner vi de organisatoriske og økonomiske siloene mellom sykehus og kommune. Samtidig kan vi etablere én felles enhet med et helhetlig ansvar for hele forløpet, fra første svangerskapskontroll til siste barselbesøk.
• Gjøre fødselsomsorgen til en sammenhengende tjeneste: Fødsel får nå et standardisert forløp med tydelige faser, kvalitetskrav og sømløse overganger fra svangerskap til fødsel og barseltiden. I tillegg åpner vi for dedikerte arbeidsteam som skal følge kvinnen hele veien. Det bidrar til å skape forutsigbarhet for pasienten og sikrer sammenheng og kontinuitet.
• Operasjonalisering av omsorg med ny finansieringsmodell: Denne løsningen handler om hvordan vi faktisk kan måle effekten av tiltakene vi foreslår og ikke minst hvordan vi kan gjøre omsorg til noe som blir verdsatt og prioritert i praksis.

– Skal vi løse krisen i fødselsomsorgen, må vi slutte å behandle symptomene. Vi må endre strukturen og sette en verdi på forebyggende omsorgsoppgaver, understreker Tiril Andrea Bennett og Helene Aspeli.

Les også: Viser omsorg for barn og bygninger

Prisbelønt designprosjekt

Helene Aspeli og Tiril Andrea Bennett vant både D-Box prisen for innovasjon i offentlig sektor og prisen for Strategisk bruk av design for sitt diplomprosjekt «Fødsel i fremtiden».

«Prosjektet demonstrerer imponerende bredde og dybde, fra brukeropplevelse og tjenestedesign, via organisatorisk design og styringslogikk, til policy- og strategisk design», skriver juryen for D-box-prisen i sin begrunnelse.

Prisvinnerne har også gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse av reformforslaget i samarbeid med en helseøkonom ved Oslo universitetssykehus. Den viser et årlig gevinstpotensial mellom 0,5 og 2 milliarder kroner på færre brystbetennelse og sykemeldinger alene.

Helene Aspeli og Tiril Andrea Bennett har også utviklet en gjennomføringsplan med nasjonal utrulling av fødselsreformen frem til 2033.

– Hva er det viktigste dere tar med dere fra AHO ut i samfunnet?

– Det finnes ingen grenser for hva vi kan få til. Vi har en velutstyrt verktøykasse for å jobbe sammen med andre for å løse problemer og fasilitere for bedre beslutninger, avrunder de.

Referanse:

Aspeli Helene og Tiril Andrea Bennett (2026): Fødsel i fremtiden. Diplomprosjekt ved Institutt for design. Artkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO)

Vi vil gjerne høre hva du synes!

Send dine kommentarer og eventuelle spørsmål på e-post til kommunikasjon@aho.no.