Forvandlet søppel til en eventyrlig konsertopplevelse

DESIGN: «En gang hvert hundrede år krabber en gjeng underlige vesener opp fra Akerselva ved Vulkan i Oslo, og danner Akerselva Happy Orchestra (AHO). Så det dere skal oppleve nå er noe dere kan fortelle om til deres barn og barnebarn».

Slik åpner førsteamanuensis Hans Gerhard Meier ved ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) årets utgave av forestillingen «Designstunt». 

For anledningen er Meier dirigent for Akerselva Happy Orchestra.

Først ut på konsertscenen er hvalrossen Freya, som avgir de underligste lyder. Kan det være en saftig promp vi hører? Tennene er preget av det lange oppholdet i elva. Hun trenger sårt til en tannpuss.

– Er det noen som vil hjelpe meg med å pusse tennene til Freya?, spør dirigent Meier.

To av de modigste gutta våger seg frempå. Høflig rekker de opp hendene, og blir kalt opp på utendørsscenen. Forsiktig går de frem mot Freya med skrekkblandet forventning. Og går i gang med tannpussen.

Og pussingen fremkaller på magisk vis musikk fra den eventyrlige skapningen. Til stor applaus fra små og store tilhørere.

Les også: Barnehagebarn møtte skumle vesener på planeten AHO

Lag noe stort av søppel

Bare en uke inn i studiene, får årets ferske designstudenter ved AHO i oppgave å gjennomføre et «designstunt», en praktisk designoppgave med kort tidsfrist.

De skal sanke søppel som de finner, lage noe stort av det og fremføre en forestilling for barn fra barnehagene i nærområdet. Alt i løpet av to og en halv dag. 

Det utløser hektisk aktivitet i og utenfor byggehallen. Fra det rene kaos, skjer forvandlingen til fantasifulle skapninger som skal opptre i forestillingen.

– Å være designer handler om å lage og skape noe for andre. Studentene lærer hvor viktig det er raskt å prøve ut ideer, lage prototyper og bygge videre på hverandres ideer. Like viktig er det å forstå verdien av og øve på gruppearbeid. Dette er en gjeng sterke individer som nettopp har møtt hverandre. Det er utfordrende å skinne i flokk, men helt nødvendig når vi skal skape noe stort, fremholder Hans Gerhard Meier.

– Med denne forestillingen nailer vi hva det vil si å være designer, å lage og skape noe for andre!

«Designstunt» ble i år gjennomført for 12. år på rad, og gjennomføres av Hans Gerhard Meier i tospann med førsteamanuensis Vera Pahle.

Les også: Studentene skapte populær nabolagsfestival. Og opplevde hvordan de kan designe opplevelser som er verdifulle for andre.

Kastet vann på bandet

Fra konsertscenen blir vi introdusert for flere av bandmedlemmene i Akerselva Happy Orchestra.

Vi møter blekkspruten, hvalen og krabben med sine gigantiske klør mens maneten ledsages av en havfrue som blåser såpebobler. Og mange andre fantasifulle skapninger i all sin prakt. Noen skumlere enn andre.

Nå er det mange ivrige barn som vil opp på scenen for å spille sammen med bandet. Til slutt kommer sjørøveren Bob, the DJ, opp på miksebordet, og får med seg hele bandet i et feiende flott avslutningsnummer. Og barna blir villig med på sceneshowet.

De underlige skapningene fra Akerselva trenger å vannes etter den forrykende forestillingen før de kan krabbe tilbake til sitt rette element i Akerselva.

Barna lar seg ikke be to ganger når de får utdelt svamper dynket med vann som de kan kaste på bandmedlemmene. Noen av svampene treffer også de voksne tilskuerne, kanskje ikke helt tilfeldig.

– Om 15 år kan dere komme tilbake til AHO for å studere design, sier dirigent Meier i sin avslutning til de fremmøtte barna.

Les også: Søppeltivoli for barnehagebarn

Gøy å gjøre folk glade

– Gøy å kunne gjøre folk så glade, sier Henriette Eline Ringstrøm, en av skaperne av Akerselva Happy Orchestra.

– Det ble så bra som vi hadde håpet på, bare enda bedre, fortsetter designstudent, Moa Vindegg Reksten.

– Et skikkelig kult prosjekt. Nesten absurd å se hvordan det tok form. Det var mye improvisasjon underveis, supplerer Julie Nicolaisen.

De tre designstudentene legger vekt på godt samarbeid som nøkkelen til å komme i mål med prosjektet.

– Det var spennende å lage noe for barnehagebarn. Det boblet over av ideer til hvordan vi kunne gjøre skapningene interaktive, sier de.

Forvandlet søppel til gull

– Det beste med prosjektet, bortsett fra selve forestillingen, er å høre de frydefulle kommentarene fra studentene om hvor fornøyde de blir så fort de kommer over kneika og ser at de har forvandlet søppel til gull!, kommenterer Hans Gerhard Meier.

– Hva synes du om studentens innsats og prestasjon?

– Jeg er skikkelig imponert. De forstår raskt at dette er prosess-fokusert arbeid. Ingen vet hva dette skal bli til slutt, ingen sitter på en fasit. Vi får ikke ideer, vi lager ideene ved å gjøre. Dette er en tøff øvelse i samarbeid og konstruksjon. Men, jeg opplevde at studentene var omtenksomme og villig til å lytte til hverandre og gi seg der det var god grunn til det.

– Hva lærer studentene av å lage noe for et ekte publikum, i dette tilfellet barnehagebarn?

– Det er så mye, helt ned i detaljer som størrelsen på det vi lager. Det er fort gjort å glemme hvor små barnehagebarn er. Studentene lærer mye om hva som slår an, hvor skummelt noe kan være og ikke minst hvor farlig det det kan være å få disse gjenstandene over seg. Mest av alt lærer de hvor mye glede og nysgjerrighet de kan mane frem, gjennom å oppleve før, under og etter forestillingen Og det med få ressurser og på veldig kort tid.

Avspark med avkastning

– Hvilken verdi har prosjektet for resten av dte femårige masterstudiet i design?

– Dette prosjektet blir bare viktigere og viktigere med årene. Dagens unge blir i økende grad frarøvet en praktisk tilnærming til kreativt arbeid. I denne oppstartsoppgaven får de 1% teori og 99% praksis. Designstunt er dermed en god inngang til å bruke hendene til å lage og prøve ut ideer. 

Jeg hører fra eldre studenter at dette prosjektet skapte vennskap og en inngang til prosjekter som har fulgt dem gjennom hele studietiden og ut i arbeidslivet. Det er et avspark med avkastning!, avslutter Meier.

Vi vil gjerne høre hva du synes!

Send dine kommentarer og eventuelle spørsmål på e-post til kommunikasjon@aho.no.