Masterprosjekt i arkitektur
Tittel: Closing the void: How concrete buildings can make more space.
Arkitekt: Magnus Ravlo Stokke
Veileder: Gro Bonesmo, professor, Institutt for urbanisme og landskapsarkitektur ved AHO
ARKITEKTUR: Det kan virke som om de fleste transformasjonsprosjekter starter med spørsmålet “Hva er det vi har behov for?”. Deretter vurderer man i hvilken grad bygget som står der, passer til akkurat det formålet.
Resultatet er at byggene som regel rives. Det begrunnes blant annet med for lav bæreevne, for dype plan, manglende kjerner, for lav etasjehøyde, eller at prosjektet gir for liten mulig gevinst.
Finnes det andre veier til vellykket transformasjon? Hva med å starte prosjektet med å spørre om hvilke kvaliteter den eksisterende bygningen og konteksten har, og se hvordan vi best kan foredle disse.
Les også: Startet podcast for å få utløp for trangen til å diskutere arkitektur
Bygger nye boliger i høyden
Jeg har i diplomprosjektet mitt tatt utgangspunkt i Pilestredet 73 på Bislett, antakeligvis ikke Oslos vakreste bygg. Jeg stiller spørsmålet “Hva er det vi allerede har av verdi i denne bygningen?” som vi kan mobilisere.
Mine analyser av konstruksjonene viser at bygget har kapasitet til å bære 3-4 nye etasjer i en lett konstruksjon. Samtidig har gateplanet på Bislett utviklet seg til å bli et pulserende og aktivt byrom. Hjørnet mellom utestedene La Cetta, Store Stå og Laudromat fungerer i praksis som en liten piazza.
Området mangler imidlertid boliger for familier som trenger mer plass, særlig i en livsfase der mange flytter ut av byen.
Les også: Foreslår å bygge boliger i nedlagt industrihall i Fredrikstad
Tre grep for å skape større rom
Derfor foreslår jeg tre arkitektoniske grep for transformere bygningen til å skape rom for flere boliger og mer pulserende piazza på Bislett:
- Åpne fasaden mot livet i Pilestredet. Gateplanet transformeres til et offentlig rom med dobbel takhøyde til servering, handel og arbeid som er tilgjengelig gjennom hele døgnet. Overliggende volum skaper en arkade langs fasaden.
- Etablere gjennomgående leiligheter i eksisterende toppetasje. Dagens delvis tomme kontorarealer erstattes med romslige leiligheter med direkte tilgang til private hager på baksiden av bygget, vendt mot sørvest.
- Bygge tre nye etasjer i en lett trekonstruksjon oppå den eksisterende betongkonstruksjonen. På toppen av bygget lages nye leiligheter over to etasjer, duplex-leiligheter, med private hageparseller. Disse vil få kjøkkenrom med dobbel takhøyde med trapp opp til en åpen mezzanin på nivå 2.
Hjertet i kåken
Toetasjesleilighetene er konstruert etter arkitekten Le Cobusiers prinsipper for arkitektur med korridor på nivå 5 som gir adgang til duplex over to nivåer (nivå 4+5 og nivå 5+6). Dette gir gjennomlysning fra begge sider i alle leiligheter.
Alle leiligheter får et oppholdsrom med dobbel takhøyde som utgjør hjertet av kåken. Leilighetene kan konfigureres med opptil 4 soverom og kan tilrettelegges for familier med mange barn eller fremtidig generasjonsbolig i urban kontekst.
Tomten er i dag uregulert. Transformasjonen kan dermed behandles som en ordinær byggesak.
Dette gir muligheter for å skape et realistisk prosjekt. Utvikler kan realisere planene raskere. Dermed åpner nye rom seg tidligere for nye beboere og nabolag.
Referanse:
Artikkelen er først publisert i tidsskriftet Arkitektur nr. 1/2026 under vignetten «Studentprosjektet».
Vi vil gjerne høre hva du synes!
Send dine kommentarer og eventuelle spørsmål på e-post til kommunikasjon@aho.no.