Studiebarometeret lansert på AHO: Studenter delte erfaringer med bruk av KI

Åpningen ble innledet av AHO‑stipendiat Ricardo Simian, med en improvisasjon på en 3D‑printet zinke til et KI‑generert musikkstykke. Deretter ønsket rektor Irene Alma Lønne og divisjonsdirektør Kristine Offerdal (HK‑dir) velkommen før seniorrådgiver Rikka Kjelkenes (HK‑dir) presenterte resultatene fra Studiebarometeret 2025.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland var også til stede, og deltok i samtale om årets funn og utviklingen i sektoren.

Slik ser tallene ut for AHO:

Høy svarprosent og pålitelige resultater

Med en svarprosent på 52 prosent er AHO blant de ti institusjonene med høyest svarprosent av totalt 42 deltakere. I 2025 svarte 142 studenter ved AHO, opp fra 134 i 2024, og svarprosenten økte fra 45 til 52 prosent.

Før presentasjonen av Studiebarometeret takket rektor Irene Alma Lønne i sin tale studieadministrasjonen for arbeidet med å sikre høy svarprosent:

– Jeg vil rette en særlig takk til studieadministrasjonen som gjør en stor innsats for å sikre høy svarprosent. At vi er blant institusjonene med den høyeste deltakelsen, gjør resultatene mer presise og mer anvendelige.

Studentene på AHO er fornøyde

Spørsmålene i undersøkelsen er gruppert i totalt ni hovedområder, som hver består av flere enkeltspørsmål innenfor et overordnet tema.

Unntaket er overordnet tilfredshet, der studentene kun svarer på én påstand: om de alt i alt er tilfredse med studieprogrammet de går på. De fleste AHO-studentene er enige i det, og gir høgskolen en skår på 4,2 av 5. Det er noe lavere enn i forrige runde, men fortsatt 0,2 poeng over det nasjonale gjennomsnittet.

Undersøkelsen fanger opp det som kjennetegner utdanningene våre

Jevnt over skårer AHO høyere enn eller på nivå med det nasjonale gjennomsnittet på de fleste hovedområdene i undersøkelsen. Studentene er særlig fornøyde med undervisningen, som de gir en skår på 4,3. De trekker frem at undervisningen legger opp til aktiv deltakelse, og at de faglige ansatte gjør undervisningen engasjerende, som spesielt positivt.

Videre skårer AHO godt på vurderingsformer (4,2) og på tilbakemelding og veiledning (4,1). Sistnevnte ligger hele 0,7 poeng over landsgjennomsnittet. Resultatene viser også at studentene trives på skolen både faglig og sosialt (4.0).

Rektor Irene Alma Lønne mener disse resultatene speiler kjernen i AHOs utdanninger:

– Vi er særlig glade for at undersøkelsen fanger opp det som kjennetegner utdanningene våre: at studentene deltar aktivt i undervisningen, får tett oppfølging og hyppige faglige tilbakemeldinger, har god kontakt med arbeids- og praksisfeltet, og møter engasjerte undervisere.

– Samtidig lytter vi når studentene forventer mer av oss, fortsatte hun.

Studentene legger ned mye tid i studiene

AHO skårer høyt på eget engasjement (4,2), og studentene bekrefter både motivasjon og høy egeninnsats. Dette gjenspeiles i den samlede tidsbruken: AHO studentene bruker i snitt 44,9 timer i uken på studiene – mest av alle de 42 institusjonene i undersøkelsen. Tett bak følger andre utdanninger innen arkitektur, kunst og design.

Rektor Irene Alma Lønne er stolt av studentenes innsats, men minner samtidig om at balanse er viktig:

– Studiebarometeret viser at vi har noen av landets mest engasjerte studenter. Og noen av dem som bruker mest tid på studiene. Det er vi stolte av, samtidig som vi minner dem om at det også er viktig å ha et liv utenfor campus. Man blir ikke en god arkitekt uten å være i kontakt med verden utenfor arkitektmiljøet.

Variert tilfredshet med studieorganisering og fysisk læringsmiljø

Siden 2023 har AHO hatt en positiv utvikling i hvordan studentene opplever organiseringen av studieprogrammet (3,7). Skåren har økt jevnt og ligger nå på nasjonalt gjennomsnitt.

På fysisk læringsmiljø og infrastruktur finner vi derimot de laveste skårene (3,5), 0,4 poeng under nasjonalt. Studentene er godt fornøyde med biblioteket og tjenestene der, men uttrykker lavere tilfredshet med undervisnings- og studielokaler samt IKT tjenester.

Utvikling av campus, mer enhetlig bruk av læringsplattformer og oppdatering av teknisk utstyr er blant tiltakene AHO jobber med for å styrke kvaliteten på disse områdene.

Tilknytning til arbeidslivet (3,5) ligger derimot samlet sett over nasjonalt nivå (0,3 poeng høyere). Her trekker studentene særlig frem at undervisningen styrkes når representanter fra arbeidslivet bidrar. I fjor ble kurset «Communication and Action» etablert for å styrke studentenes evne til å kommunisere egen kompetanse til potensielle arbeidsgivere.

Slik bruker studenter i estetiske fag kunstig intelligens

Resultatene viser at 91 prosent av studentene nasjonalt brukte kunstig intelligens (KI) i studiearbeidet sitt i 2025. Samtidig peker tallene på at humanistiske og estetiske fag er blant fagområdene som bruker KI minst.

I denne sammenhengen trakk Rikka Kjelkenes fra HK-dir frem at AHO skiller seg positivt ut: Hele 60 prosent av studentene oppgir at de bruker KI aktivt i studiene. Bruken handler i stor grad om tekstbearbeiding, og i mindre grad om generering av lyd, bilde, video eller kode.

I panelsamtalen som fulgte, viste førsteamanuensis Ester Fremstad (USN) til et videoinnslag tidligere i programmet, der doktorstipendiat Trym Abrahamsen og produktdesignstudentene Vegard Tuft Wik og Bijan Gard Johansen reflekterte over hvordan KI brukes i kreative fag, og hvordan verktøyene samspiller med menneskelig kompetanse.

– I videoen var det fint å se hvordan studenter og faglige snakker sammen om hvordan KI kan støtte det faglige utviklingsarbeidet. Jeg tror vi har mye å lære av de kreative fagene, der prosessene er så tydelige. Kanskje vi også bør se til disse fagene når vi utvikler og rigger de prosessene studentene går gjennom i bruken av KI, slik at de støttes av et mer kollektivt arbeid, sa Fremstad.