Vi trenger en sunn dose uærbødighet mot spillereglene for offentlige tjenester

UNGT UTENFORSKAP: Å være ærbødig betyr å tilbe, respektere eller ære noe som hellig. Uærbødighet ser vi gjerne på som noe negativt. Det antyder en slags naivitet og trassighet.

Jeg vil likevel foreslå at litt uærbødighet er nettopp det vi trenger for å kunne endre systemene vi er en del av.

Ambisjonen til forskningsprosjektet Re:Structure er å forebygge ungt utenforskap ved å endre strukturene i kommunale tjenester.

Når vi snakker om strukturer, mener vi de usynlige «spillereglene» som styrer hvordan ting fungerer. For eksempel finnes det en generell regel om at du skal rekke opp hånden før du snakker i klasserommet.

Les også: – La folk forme tjenestene de er en del av

Spillereglene som holder noen unge utenfor

Det siste halvåret har åtte grupper med unge medforskere i Asker, Bærum og Trondheim jobbet med å identifisere spillereglene i kommunale tjenester som bidrar til å ekskludere noen.

I Trondheim har for eksempel en gruppe med trans- og kjønnsmangfoldige unge utforsket spillereglene for hvem som kan bruke hvilke toaletter og garderober.

Alle ungdomsgruppene har laget installasjoner som viser deres erfaringer i møte med ulike spilleregler. De vises i utstillingen Re:Ager!, som gjennom våren, høsten og vinteren vises både i Oslo, Trondheim, Asker og Bærum.

Ansatte i tjenestene, politikere, kommunale ledere og byråkrater som besøker utstillingen, blir bedt om å identifisere hvilke spilleregler de selv mener må endres. De inviteres til å stille spørsmål ved spillereglene vi vanligvis tar for gitt.

For eksempel, da en tjenesteyter så arbeidet til en gruppe på fem unge som ikke har vært på skolen de siste tre–fire årene, reflekterte hun: «Å ja, vi har en regel om at ungdom må kunne formulere hva de trenger, for å få hjelp.»

Les også: Det er vår tur til å lære av unges erfaringer. På ordentlig.

Utfordrer spillereglene

Å begynne å stille spørsmål ved og utfordre disse spillereglene er en form for uærbødighet.

En form for uærbødighet der man erkjenner at noe kanskje har blitt litt for selvsagt. Det betyr å kjenne reglene, men gjøre motstand fordi de står i konflikt med en større verdi. Først når vi blir kjent med disse reglene kan vi avsløre dem, stille spørsmål ved dem og endre dem.

Gjennom Re:Ager er målet å gjøre ekskluderende spilleregler mulige å revidere.

Uærbødige mennesker kan oppleves som en trussel mot systemet. Å dyrke uærbødighet innebærer selvsagt en risiko, men det er også en risiko ved å fortsette som før.

Les også: Skal forebygge ungt utenforskap gjennom å redesigne kommunale tjenester

Håp og humor i møte med samfunnsutfordringer

Uærbødighet kan dessuten være fullt av håp og humor. Det å være uærbødig kan faktisk være GØY.

Det trenger ikke bety total motstand mot systemet eller å rive ting ned på en uansvarlig måte. Vi kan tenke klokt rundt hvordan denne motstanden beveger oss.

Akkurat som uærbødighet er en del av det å bli voksen i ungdomstiden, vil jeg hevde at den også er avgjørende for at våre systemer skal modnes i møte med en verden i stor endring.

Referanse:

Artikkelen er først publisert 5. august 2026 som et blogginnlegg på nettsidene til forskningsprosjektet Re:Structure med overskriften «A Healthy Dose of Irreverence». Teken er oversatt fra engelsk og tilrettelagt for norsk av Audun Farbrot.

Refleksjonene om uærbødighet er inspirert av psykologen Adam Phillips’ bok The Life You Want, som utforsker hvordan vi eksperimenterer oss frem til livene vi ønsker – og oppdager hva de er.

Vi vil gjerne høre hva du synes!

Send dine kommentarer og eventuelle spørsmål på e-post til kommunikasjon@aho.no.